Mestring

Term:

Bokmål: mestring
Nynorsk: meistring

Forklaring:

En rekke definisjoner av mestring innen helse peker på at mestring handler om at den enkelte person endrer forestillinger, følelser og atferd på en måte som gjenoppretter mening og sammenheng i livet, som bidrar til å bearbeide følelsesmessige reaksjoner, problemløsning og forbedret livssituasjon.

Merknad:

Mestringsbegrepet er sammensatt og vanskelig å definere entydig. Hvilke aspekt ved mestring som vektlegges, og hvilke forhold fagpersoner mener fører til mestring, varierer mellom ulike fagområder og teoretiske tradisjoner. Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) anser individorienterte og sosialt orienterte mestringsteorier som mest relevante for å forstå og styrke mestring hos personer som har langvarige helseutfordringer, og deres pårørende. Representanter fra begge disse teoretiske perspektivene vektlegger egenskaper både ved individet og ved den sosiale situasjonen for å belyse hva som fremmer eller hemmer mestring. NK LMH forstår mestring som et uttrykk for hvilke ressurser som finnes hos den enkelte, og relasjonen og samspillet mellom vedkommende og situasjon han eller hun er i. Situasjon forstås her for eksempel som sosiale nettverk, støtteapparat, institusjoner og samfunn. NK LMH ser teoretiske arbeider fra Albert Bandura (1997), Aaron Antonovsky (1987) og Richard Lazarus og Susan Folkman (1984) som sentrale eksempler på denne forståelsen av mestring.

Referanser:
Vifladt og Hopen (2013), Duhachek og Oakley (2007), Bandura (1997), Antonovsky (1987), Lazarus og Folkman (1984)

Utdypning

En utdypning om mestring og mestringsteori, sammen med en fullstendig referanseliste, finner du i dette pdf-dokumentet.

Skrevet av Ann Britt Sandvin Olsson, spesialrådgiver ved NK LMH og Andrè Vågan, seniorforsker ved NK LMH

  • Publisert: 15. mars 2013.
  • Sist oppdatert: 21. desember 2015.

Design og utvikling: Senson AS