Sentrale begreper i LMS' arbeid
Innenfor lærings- og mestringsarbeidet støtter vi oss på noen sentrale
begreper. Det er viktig at den praktiske virkeligheten har støtte i teori og
forskning, slik at vi er bevisste på de forutsetningene som ligger til grunn
for arbeidet.
Vi på Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS) er klar
over at de begrepene vi ser på som sentrale er mangfoldige, både når det
gjelder definisjon og teoretisk utgangspunkt. Begrepene kan belyses på ulike
måter, og man kan hente definisjoner og fundament fra ulike kilder.
Kompetansesenteret og de lokale LMS har pasient- og pårørendeopplæring i
et helsefremmende perspektiv som hovedfokus. Målet med opplæringen er en
endring av pasientens kunnskaper og holdninger på ferdighets- og
følelsesmessig plan. Aktiviteten er ofte gruppebasert, og gruppen er en
kollektiv aktivitet. Fokus er alltid på den som skal mestre, og derfor er
brukermedvirkning og dialog sentralt.
Innholdet i den følgende teksten er ikke fullstendig og endelig. Området
er i stadig forandring og innholdet må suppleres fortløpende.
Se oversikt i menyen til venstre.
Sist oppdatert: 08.11.2011
Familie- og livsløpsperspektiv
Når et familiemedlem har nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom, er det ikke bare pasienten som trenger opplæring og veiledning. Familie og andre nærstående må stadig takle nye utfordringer etter hvert som pasienten entrer nye faser i livet. Læringens kjerne er ikke innsats, verken egen eller hjelpeapparatets, selv om innsats er viktig. Kjernen er innsikt - den innsikten familien erverver seg om hvordan de kan leve det nye livet. Denne prosessen har ikke noe sluttpunkt, den varer hele livet.
Det å legge et familieperspektiv til grunn for gjennomføring av læringstilbud betyr å se mennesker som relasjonelle individer og deler av systemer der den enkeltes trivsel og utvikling i stor grad avhenger av hvordan mennesker fungerer sammen. Det gjelder enten det er et barn som har en sykdom eller funksjonsnedsettelse, eller det er en voksen. Endring for én person, medfører endring for de andre i vedkommendes familie eller nettverk. Den enes velvære gjenspeiles i de andres. Dette er i tråd med ontologien og menneskesynet som blant annet filosofene Merleau-Ponty (1994) og Skjervheim (2000, 2001) bygger på.
I helsevesenet har det tradisjonelt vært viktig å ha pasienten i fokus, uten å inkludere familie og nettverk. Det å involvere pasientens nærpersoner, bryter derfor med den tradisjonelle, individorienterte måten å tenke på innen behandling og rådgivning.
Sist oppdatert: 05.12.2011
