Publisert

Forskerkonferansen 2013: Brukerorientert utvikling skal gi bedre mestringsverktøy

PsyConnect-trailer

Når brukere og fagpersoner samarbeider om å utvikle nettbaserte mestringsverktøy, blir verktøyene mer praksisnære og nyttigere. Det mener forskere som fra januar skal teste sitt verktøy for personer som har psykiske helseutfordringer.

PsyConnect-trailer
Klikk på bildet for å gå til traileren for PsyConnect

 

PsyConnect har skiftet navn til ReConnect etter at denne artikkelen ble skrevet.

Om mestringsverktøyet

Logo PsyConnect

• Nettbasert verktøy for mestring og samhandling innen psykiske helsetjenester.
• Diagnoseuavhengig med fokus på brukernes egne ressurser og mestring.
• Muliggjør sikker kommunikasjon mellom brukere og helsepersonell uavhengig av nivå i helsetjenesten.
• Har moduler for å kartlegge egen situasjon og tilstand med tilhørende mål og aktiviteter, ulike øvelser for å mestre egne helseutfordringer og styrke egne ressurser, medisinoversikt, artikkelsamling med kvalitetssikret informasjon, forum og dagbok.
• Skal gi bruker bedre oversikt og kontroll over egen helse og livskvalitet gjennom egen påvirkning på oppfølging og behandling. Dette kan bidra til bedre relasjon og samhandling med helsepersonell i både kommune- og spesialisthelsetjenesten.
• Skal være et supplement til ordinær oppfølging og behandling, og bruk av verktøyet kan tilpasses den enkeltes behov og ønsker.
• Utviklet i samarbeid mellom Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) ved Universitetssykehuset Nord Norge (UNN). Seniorforsker Deede Gammon ved OUS er prosjektleder via sin bistilling ved NST. Øvrige partnere i prosjektet er Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn ved UNN, kommunene Balsfjord og Asker og lærings- og mestringssenteret, Psykiatrisk avdeling Blakstad og FoU-avdelingen i Vestre Viken HF. Også Karolinska Institutet deltar inn i prosjektet.
• Utviklet med midler fra ExtraStiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse. Norges forskningsråd og Helse Nord RHF finansierer to stipendiater i prosjektet. Prosjektet er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK Sør-Øst).

Det nettbaserte verktøyet PsyConnect skal bidra til bedre mestring for personer som har psykiske helseutfordringer, og bedre samhandling om psykiske helsetjenester (se faktaboks). Fra januar 2014 skal verktøyet prøves ut på 40 brukere og helsepersonell de er i kontakt med innen psykisk helsevern i kommunene Asker og Balsfjord og tilhørende spesialisthelsetjeneste.

Brukernes eget verktøy

På den nasjonale forskerkonferansen i regi av Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) presenterte erfaringskonsulent og medforsker Lillian Sofie Eng og stipendiat og prosjektkoordinator Monica Strand ved Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Vestre Viken HF, arbeidet med å utvikle PsyConnect.

De understreker at dette er brukernes eget verktøy.

– Med denne typen verktøy erkjenner vi at det er brukerne selv som gjør det aller meste av jobben med å mestre egne helseutfordringer. Verktøyet legger opp til at brukerne skal bli mer involvert i egen behandling fordi vi vet at aktiv involvering har betydning for brukernes opplevde kunnskap, tilfredshet, bruk av helsetjenester og helse, sier Strand.

Tett samarbeid mellom brukere og fagpersoner

PsyConnect er utviklet i et tverrfaglig samarbeid mellom brukere, klinikere, forskere og IT-eksperter, og brukerne har hatt betydelig innvirkning på hvordan verktøyet har blitt.

– Tre brukere er faste medlemmer i teamet. To av dem har gått brukerlærerskolen ved lærings- og mestringssenteret i Vestre Viken HF og kalles derfor erfaringskonsulenter. De har ulike helseutfordringer og har til sammen mer enn 45 års brukererfaring, forteller Strand.

– Vi har også gjennomført dialogkonferanser både i Asker og Balsfjord med flere brukere, klinikere og ledere, for å få innspill til krav og behov i utviklingsarbeidet. I tillegg har vi hatt et møte med spesielt fokus på behandlerkrav sammen med et bredt spekter av behandlere i Asker, fra både kommune, distriktspsykiatrisk senter og psykiatrisk avdeling.

Mer praksisnært og nyttigere

Eng og Strand mener at de gjennom sin arbeidsform har fått fram et produkt som er mer praksisnært og nyttigere for dem som skal bruke det, enn om fagpersoner hadde utviklet det alene.

– Samarbeid med brukere har gjort det lettere å ta utgangspunkt i hva som hjelper i bedringsprosesser. Ønsker om at det skulle være en støtte til samarbeid med helsepersonell og et verktøy som var på tvers av diagnoser, ga tydelige føringer for utviklingsarbeidet, sier Strand.

– Uansett hvilke psykiske helseproblemer vi har, sliter vi ofte med de samme utfordringene i hverdagen. Det å få struktur, døgnrytme, få gjort husarbeid, ha kontakt med familie og så videre, utdyper Eng.

Kommunikasjon og kartlegging

Ved hjelp av PsyConnect kan brukere og helsepersonell kommunisere med hverandre via et sikkert elektronisk meldingssystem hvor de logger seg på med BankID. I tillegg har verktøyet ulike moduler som brukeren kan benytte for å kartlegge egen situasjon og tilstand med tilhørende mål og aktiviteter, ulike øvelser for å mestre egne helseutfordringer og styrke egne ressurser, medisinoversikt, artikkelsamling med kvalitetssikret informasjon, forum og dagbok.

Eng forteller at både brukere og klinikere var tydelige på at medisiner skulle få større oppmerksomhet i samarbeidet, derfor har de lagt opp til at brukerne kan få oversikt over medisinene sine. De kan se hva de bruker og registrere hvilken effekt og bivirkninger de opplever. Brukerne kan også forberede spørsmål til legen i ro og mak for å prate om det med legen ved neste konsultasjon eller sende spørsmålene via meldingssystemet.

Strand sier at klinikerne var opptatt av at et nytt verktøy ikke måtte bli en hindring i en hektisk hverdag. Derfor har de arbeidet med at meldingene fra brukerne skal gå rett inn i klinikernes journalsystem. Dersom behandlerne ønsker å ta i bruk resten av verktøyet, kan de, med noen ekstra klikk, gå inn i selve verktøyet.

Utprøving fra januar

Fra januar skal forskerteamet og deres samarbeidspartnere prøve ut og evaluere verktøyet. De ønsker å fremskaffe kunnskap om hvilke faktorer som skal til for å få en vellykket tilpasning, implementering og evaluering av slike verktøy i praksisfeltet innen psykisk helsearbeid.

Eng og Strand forteller at de blant annet er spente på hvilke av øvelsene de har lagt inn som faktisk blir tatt i bruk.

– Selv om flere studier har vist at e-helseverktøy har effekt, har det også vist seg at verktøy for egenmestring og egenbehandling er noe av det vanskeligste å ta i bruk i praksis i oppfølging og behandling, påpeker Strand.

Basert på liknende verktøy

Ved Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning ved OUS der Eng og Strand jobber, har de tidligere utviklet liknende verktøy for fysisk helse. Disse har vist seg å kunne være til støtte i aktiv mestring av fysiske helseutfordringer. I tillegg kan de styrke samhandling mellom bruker og behandlere på ulike nivåer i helsevesenet.

I arbeidet med PsyConnect har de tatt utgangspunkt i de tidligere verktøyene og videreutviklet løsningene til psykisk helsefeltet. I tillegg har de basert seg på etablerte tilnærminger for behandling av psykiske helseutfordringer. Ifølge Strand har de et godt samarbeid med Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, og mye av materialet til øvelsene i PsyConnect er hentet derfra.

– Også de andre verktøyene ved senteret er utviklet med brukerinvolvering, men vårt prosjekt har tatt det et skritt videre, og Lillian har blitt ansatt ved senteret. Hun har nå en rolle som produkteier i utviklingsarbeidet og er tett på IT-utviklerne i alle trinn av prosessen, forteller Strand.

Fra bruker til medforsker

Videreutdanning i samarbeidsbasert forskning i psykisk helsearbeid

Både Lillian Sofie Eng og Monica Strand har tatt studiet «Videreutdanning i samarbeidsbasert forskning i psykisk helsearbeid» ved Høgskolen i Buskerud.

Ifølge høgskolens egne nettsider vektlegger studiet samarbeid mellom personer som har erfaring med psykisk helseproblemer, utdannede forskere eller klinikere i forskningsarbeid.

Studiet henvender seg til forskningsinteresserte personer med egenerfaring innen psykisk helse, og klinikere eller forskere.

Les mer om studiet på Høgskolen i Buskeruds nettsider.

Eng startet opprinnelig som bruker som bidro inn i prosjektet. I tillegg til at hun nå er produkteier, har hun blitt medforsker som også skal bidra med å samle inn og analysere data i det videre arbeidet.

– Dette har vært en lærerik prosess for oss alle. I starten opplevde jeg det som «oss brukere» og «dem helsepersonell». Dette ble raskt visket ut på grunn av holdningen om at det vi brukere har erfart har vært til nytte i våre bedringsprosesser og hva vi har savnet, ble viktig å få med, sier Eng.

– Jeg har aldri følt meg så velkommen med mine meninger, ønsker og behov. Etter hvert som vi ble kjent og trygge på hverandre, var det helt greit med «dumme» spørsmål og å si at fagfolkene måtte redusere bruken av forkortelser og vanskelige faguttrykk. Min rolle har vokst og endret seg mye fra en rådgivende bruker til ansatt ved senteret og til medforsker.

Eng understreker at det er viktig med godtgjørelse både til brukere og andre som bidrar med innspill slik at de blir anerkjent for innsats og tidsbruk i alle deler av prosessen.

 

 

Monica Strand og Lillian Sofie Eng.

Se også:

 

Tekst og foto: Norunn K. Torheim

  • Publisert: 25. november 2013.
  • Sist oppdatert: 2. juli 2020.