Last ned prosjektrapporten «Kartlegging av gruppebaserte tilbud for ungdom og unge voksne med langvarige helseutfordringer» fra mai 2012 (pdf, åpnes i nytt vindu).
Sammendrag:
Bakgrunn
Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH), Oslo universitetssykehus HF, har på oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomført en kartlegging av gruppebaserte lærings‐ og mestringstilbud for ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer i aldersgruppen 12‐26 år. Kartleggingen er gjennomført i samarbeid med Unge funksjonshemmede og Norsk forening for unges helse. Kartleggingen ble gjennomført i november og desember 2011.
Gjennomføring
Kartleggingen omhandler kun gruppebaserte tilbud for ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer, og hvor deltakerne møter andre i lignende situasjon som dem selv. Det ble sendt ut informasjon med forespørsel om deltakelse i den elektroniske spørreundersøkelsen per post, deretter ble spørreundersøkelsen sendt per e‐post.
Følgende instanser fikk tilsendt spørreundersøkelsen: lærings‐ og mestringssentre, habiliterings‐ og rehabiliteringsinstitusjoner (voksne og barn), frisklivssentraler, familiesentre/familiens hus, annen kommunal virksomhet, organisasjoner tilknyttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO).
Resultater
Av de 404 ulike instansene som fikk tilsendt elektronisk spørreundersøkelse svarte 221. Halvparten av respondentene (113 av 221, 51 %) har ikke tilbud for ungdom eller unge voksne med langvarige helseutfordringer. 46 % (99 av 217) av respondentene opplever en etterspørsel etter tilbud som de ikke har kapasitet til å tilby. Årsaker til at enhetene ikke har tilbud til målgruppen oppgis hyppigst å være manglende forespørsler fra ungdom (46 %) eller fra fagpersoner (39 %).
Av de deltakende instansene, har 48 % tilbud (105 av 221). Respondentene fra habiliteringstjenesten (14 av 21, 67 %) og brukerorganisasjonene (24 av 37, 65 %) oppgir oftest at de har tilbud. Kommunale enheter oppgir relativt sett færrest ganger å ha tilbud (30 av 82, 35 %).
Deltakende instanser rapporterte om totalt 176 tilbud. 72 % av tilbudene (126 av 176) er oppgitt å være diagnosespesifikke, mens 26 % (46 av 176) tilbud er på tvers av diagnoser. Andel tilbud som er oppgitt å ha til hensikt å lette overganger mellom barne‐ og voksenorientert helsetjeneste er 26 % (45 av 171). Tilbudene er i overveiende grad faste tilbud (69 %, 96 av 140). De gruppebaserte tilbudene omhandler ofte hvordan mestre hverdagen (81 %, 142 av 176) og har nettverksbygging i fokus (66 %, 116 av 176). Erfaringsutveksling, fysisk eller kreativ aktivitet og undervisning fra fagpersoner benyttes i stor grad som pedagogiske grep i tilbudene (61–78 %). Innlegg fra brukerrepresentant blir i mindre grad benyttet (41 %, 72 av 176).
Konklusjon
Funn fra kartleggingen understøtter behovet for et nasjonalt løft hva gjelder pasientopplæring for ungdom og unge voksne med langvarige helsetjenester, med særlig vekt på gruppebasert undervisning. Foreslåtte tiltak omhandler å styrke medvirkning fra unge hva gjelder utforming av tilbud for dem, fagfolks kompetanse om unges situasjon og behov, samt samarbeid omkring tilpassede tjenester for unge. NK LMH, UF og NFUH understreker behovet for at en nasjonal strategi for ungdomshelse. Målet er likeverdige tjenester for unge som har langvarige helseutfordringer.
