– Om betydningen av brukerhistorier i lærings- og mestringstilbud
Lena Karlson. Masteroppgave i sosialt arbeid, Universitetet i Nordland 2012
Ved hjelp av kvalitativ forskningsmetode (intervju) hvor meninger, tanker og refleksjoner fanges opp, har Lena Karlson undersøkt hvilken betydning brukerhistorien har i lærings- og mestringstilbudene. Hvilken relevans opplevde foreldrene som deltok i kurstilbudet Starthjelp at brukerhistorien har?
I lærings- og mestringsaktiviteten spiller brukerrepresentantene en viktig rolle. Lærings- og mestringssentrene er en møteplass der fagpersonell og brukere møtes i grupper for å samarbeide om planlegging, gjennomføring og evaluering av læringstilbud. Den grunnleggende tanken for dette samarbeidet er basert på likeverd og at kvaliteten på tilbudene blir bedre, viktig kunnskap både fra fag- og brukersiden formidles og den totale pakken som tilbys deltakerne har høy kvalitet.
Kort oppsummert (direkte sitert):
«Etter å ha oppsummert funnene er det klart for meg at betydningen av brukerhistorien i
Starthjelpkurset er stor, men også flertydig. Jeg har og fått bekreftet noe av det jeg forventet å finne, som det med viktigheten av å ta i mot råd og tips og nytten ved å dele erfaringer. I forhold til egen historie om drama rundt barnets sykdom, kan brukerhistorien virke som en katalysator for å skape orden av kaos. De som delte sine erfaringer med meg legitimerer brukerrepresentantens rett til å være med på å påvirke definisjonen av situasjonen de er i.
Aksept for situasjonen virker å ha betydning for å klare å orientere seg på nytt, her kan brukerrepresentanten være en veiviser. Brukerhistorien kan ha direkte innvirkning på hvilke valg foreldrene tar, den kan være med på å lede vei mot aksept for situasjonen foreldre er i, den vekker følelser i foreldrene og den skaper gjenklang hos gruppen. Brukerrepresentantens historie er et eksempel på inn-gruppens invitasjon til nyorientering for foreldrene på Starthjelpkurset.
Teorien mener jeg har relevans for fagfeltet. Den kan være med på å gi begreper til arbeidet med brukererfaring i kurstilbud. Ved å løfte blikket og se sammenhenger mellom det å få et alvorlig sykt barn og den omstilling det innebærer, kan teorien gi en beskrivelse av den prosessen som skal føre til nyorientering. Jeg vil også tro at dette kan være aktuelt i forhold til andre opplæringstilbud i regi av lærings- og mestringssentrene.»
Se masteroppgaven som er utført ved Universitetet i Nordland (pdf).
Skrevet av Marita Sporstøl Fønhus.