Ungdom og mestring

”Aj, det hadde vært fint å snakke med andre ungdommer med samme diagnose. Like spennende å møte andre ungdom med andre diagnoser også.”

Utsagnet overfor er fra prosjekt X-it Barneklinikken, og rører kjernen i hvordan en i et lærings- og mestringsperspektiv samarbeider for å lage gode gruppetilbud for ungdom.

Utgangspunktet for et helsefremmende perspektiv for ungdom, unge voksne og deres nettverk er aktiv medvirkning fra de unge. Dette er også utgangspunktet for etablering av tilbud for ungdom og unge voksne ved lærings- og mestringssentrene.

Brukerperspektivet står sentralt både som pedagogisk grep og for å bidra til et helsefremmende fokus. Ved sentrene er brukermedvirkning en arbeidsform og ikke et mål i seg selv.

Ungdommer gis reelle muligheter til å være med å påvirke og delta i beslutninger som tas vedrørende lærings- og mestringstjenester for dem. Det inkluderer innholdet, formen og organiseringen av tjenesten eller tilbudet, og hvilke mål som skal nås.

Ønske om informasjon og å møte andre

I X-it Barneklinikken ga ungdommene uttrykk for at de ønsket informasjon om egen sykdom og gruppebaserte tilbud hvor de treffer andre ”som har det slik som dem”. De poengterte behov for aldersadekvat materiell og formidlingsstrategi. De ønsket seg også svar på helserelaterte spørsmål via svartjeneste på Internett, e-post eller via SMS, samt mulighet for å finne helseinformasjon på nett. De trakk fram viktigheten av at helsepersonell og politikere lytter til deres meninger og erfaringer, slik at  helsetjenesten utformes på en sånn måte at de mestrer det å leve med en sykdom.

”Selv om diagnosen min ikke forandrer seg, så gjør jo livet det, ikke sant?” (Ungdom i fokus, NK LMH, 2011)

Ungdom og unge voksne ønsker tilbud hvor de treffer andre i lignende situasjon som seg selv, gjerne også unge med andre diagnoser. Lærings- og mestringstilbud er gruppebaserte tilbud.

I gruppen gis det rom for samtale og refleksjon, noe som kan bidra til at den enkelte får ny innsikt og kunnskap om egen situasjon. Gruppen kan bidra til læring gjennom at egne erfaringer diskuteres i lys av andres, i tillegg til at teori og fagkunnskap knyttes til deltakernes forståelsesrammer.

”Å møte andre som har det som meg,  har vært viktig for meg. Det hjalp meg til å bli kjent med meg selv og se positive sider ved min situasjon. Sammen med andre har jeg funnet mer ut om hvem jeg er. Vi har hatt forskjellige opplevelser, men vi har kjent på noe av det samme. Det er

en god følelse å oppdage at vi har noe felles. Det gjør meg sterk på innsiden.” (Ungdom i fokus, NK LMH, 2011)

Noen ungdommer kjenner ingen andre som har lignende helseutfordringer som dem selv. Da oppleves det å møtes i gruppe som svært verdifullt og viktig. Verdifullt både når det gjelder å forstå hvordan håndtere sin egen helse, men også knyttet til å utvikle relasjoner med andre som har det slik som dem. Det skaper følelse av tilhørighet og fellesskap.

”Det er så godt å være her, der liksom alle har sin greie. Jeg har aldri møtt noen med Tourettes, bortsett fra meg selv.” (Falch, M. (2012). Prosjektrapport til Helsedirektoratet:”Ungdom som har Tourettes Syndrom.”LMS-barn, Oslo universitetssykehus HF.)

Sosial drahjelp

Å oppnå læring med god mestring av egen sykdom kan være krevende for alle mennesker.

Forskning viser at for unge er opplevelsen av at sykdom ikke truer deres sosiale rolle viktig. De gjør prioriteringer mellom oppfølging av sykdommen, ivaretakelse av studier, venner og nettverk, ulike sosiale roller og andre tema som berører hverdagen de lever i. Samtidig tar de livsstilsvalg som kan få følger for helsen både på kort og lang sikt. Måten helseutfordringer håndteres på i ungdomstiden kan få konsekvenser for livskvalitet og sykdommens prognose i fremtiden. Sosial støtte fra familie, venner, lærere og helsepersonell kan bidra til at den unge oppnår aksept knyttet til det å leve med helseutfordringer.

”Det å fortelle om meg selv til klassen var barrierebrytende. Spørsmålene som kom opp, fikk meg til å tenke at dette burde de andre ha fått svar på før videregående. Jeg var trygg på meg selv. Og feil kunne det umulig bli når det var meg selv jeg skulle snakke om. Jeg ville at de andre skulle oppdage at jeg er mer enn rullestolen min.”(Ungdom i fokus, NK LMH, 2011)

Unges livsløp består av overganger og vendepunkt som kan bidra til marginalisering eller integrering. I spenningsfeltet mellom det å ta hånd om egen helse og andre sentrale livsområder møter mange unge på utfordringer. I tillegg til kunnskap og ferdigheter knyttet til egen sykdom, vil foreldresamarbeid og overgangen fra barn- til voksenorientert helsetjeneste være sentrale tema.

”Vi trenger foreldrene både når vi ligger inne og på poliklinikken, både på barn og på voksen. Men legen skal snakke til meg!”  (X-it, Ungdomsgruppen)

Tverrfaglig samarbeid på tvers av nivåer og etater

Et helsefremmende fokus med hensikt å styrke unges mestring, innebærer samarbeid på tvers av nivåer og etater fra tverrfaglige miljø og sammen med unge som har  langvarige helseutfordringer. Målsettingen er å lage lærings- og mestringstilbud som i størst mulig grad berører tema ungdommene har behov for å ha kunnskap om. Videre, at disse temaene formidles på en slik måte at det bidrar til mestring.

”Helsefolk som vet at du er ungdom og som vet hvordan man snakker med ungdom, det er det vi trenger.” (X-it Barneklinikken)

Fyll ut skjemaet for å stille oss spørsmål, komme med innspill eller kommentarer. Vi svarer vanligvis i løpet av en arbeidsuke. Din tilbakemelding bidrar til at vi kan fortsette å forbedre innholdet på nettsiden vår.

  • Publisert: 15. mars 2013.
  • Sist oppdatert: 22. mars 2013.