Publisert

Sammen om en bedre folkehelse

Forrige fredag, den 15. april, var i underkant av 200 mennesker samlet på Høgskulen i Volda til en fagdag om friskliv, læring og mestring knyttet til folkehelseutfordringer på Søre Sunnmøre. Formålet med dagen var bevisstgjøring av at folkehelse er et felles ansvar, og at samarbeid er nødvendig for å kunne møte utfordringene.

Dette var første gangen akademia, kommunene og spesialisthelsetjenesten var samlet for å se på felles utfordringer innen helsetjenesten på Søre Sunnmøre. På hjemmesiden til Høgskulen i Volda (HVO) kan vi lese følgende om bakgrunnen for fagdagen:

«48000 innbyggjarar i sju kommunar, eit lokalsjukehus og ein høgskule ønskjer saman å betre folkehelsa. Målet er at kvar einskild skal gjere sjølvstendige val som fremjar eiga helse slik at ein meistrar livet på ein mest mogeleg sjølvstendig og god måte. Saman skal vi skape betre folkehelse!!»

Rådgiver ved Lærings- og mestringssenteret i Helse Møre og Romsdal Jan Ole Bolsø deltok på fagdagen og gir oss her en liten smakebit:

Fagdagen «Friskliv og meistring i eit endringsperspektiv» var fulltegna og ble en suksess. Fagdagen var et samarbeid mellom Helse Møre og Romsdal, Sjustjerna (kommunene Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda og Ørsta) og Høgskulen i Volda.

Samfunnets viktigste ressurs

Arne Gotteberg foreleser for en fullsatt sal
Arne Gotteberg snakker for en fullsatt sal. Foto: Espen Ervik

Dagen ble åpnet av Jens Groven, prorektor ved Høgskulen i Volda, som la vekt på at folks helse er samfunnets viktigste ressurs. Han ble fulgt opp av Søre Sunnmøres egen «grand old man» når det gjelder folkehelse, nemlig kommuneoverlege i Ørsta og Volda og styremedlem i Sunne kommuner Arne Gotteberg. Han fortalte om pasienter som glemte det friske i seg og søkte tilflukt i sykdommen. Han trakk frem Peter F. Hjort sin gamle, men alltid like aktuelle tegning av pasienten som en Sisyfos som ruller helseballen opp en skråning. En må trille ballen selv, men samfunnet kan skape skråningen bratt eller slak.

Motivasjon og mestring

Etter Gotteberg fulgte professor i pedagogikk Kåre Heggen. Han tok utgangspunkt i sitt akademiske ståsted og gav tilhørerne et overblikk over muligheter og begrensninger for mestring. Han fortalte at tidligere så vi det slik at det var skjebnen som traff oss når vi ble syke. Nå vet vi mye om årsakene og hva vi kan gjøre. Det gir mulighet for å mestre. Han mente at i stedet for å fortelle folk hva de skal gjøre for å mestre, er det viktig å jobbe med motivasjonen.

Bilde fra fagdagens nettside

Høgskolelektor og stipendiat Helga Synnevåg Løvoll fulgte opp med å legge vekt på motivasjon i sitt innlegg. Hun trakk frem Corey Keyes sitt begrep flourishing. Hva er det som gjør at vi har det bra? Svaret mente hun lå i både de emosjonelle, psykologiske og sosiale faktorene. Løvoll påpekte at å endre vaner er noe det vanskeligste vi kan gjøre. Hun gikk inn på viktigheten av å skape og ha med seg positive følelser, fordi det gjør noe med oss og får oss til å se verden på en mer åpen måte.

Pleie- og omsorgsleder i Herøy, Ragnhild Velsvik Berge, filosoferte over hvordan morgendagens pleietjenester vil se ut. Hun tok et personlig utgangspunkt med seg selv og sin over 80 år gamle mor og tegnet et bilde hvor samspillet mellom hjelpere og person ble mer og mer viktig. I pleietjenestene er det ikke bare de tradisjonelle sykepleiefaglige områdene som er viktige, men miljøarbeid tar en større og større plass. Også hun fokuserte på viktigheten av motivasjon og understreket at det eneste som er sikkert er at endring er uunngåelig og stabilitet en illusjon.

Helt sentralt med likeverdig samarbeid

Toril Kvisvik er leder av Lærings- og mestringssenteret i Helse Møre og Romsdal HF, og hun presenterte hvordan det jobbes der. Hun understreket at i lærings- og mestringssenteret har de brukermedvirkning i ryggraden, med et mål om best mulig opplæring til flest mulig.

Kvisvik la vekt på at å fremme likeverdig samarbeid er helt sentralt, enten det er samarbeid med pasienter og pårørende eller kommuner. Viktige faktorer er uansett respekt, tillit, forståelse av makt og klare rammer. Samhandlingen med kommunene er under utvikling, og målet er et samhandlingsnettverk med kommunene omkring hvert sykehus i Møre og Romsdal. På Søre Sunnmøre og i Romsdalen er en allerede i gang med dette.

Kommunen som tilrettelegger

Rune Sjurgard spiller opp til dans
Rådmann Rune Sjurgard spiller opp til dans. Foto: Espen Ervik

Mot slutten av dagen stilte rådmann i Volda, Rune Sjurgard, og rådmann i Ulstein, Einar Vik Arset, opp for å svare på spørsmål fra deltakerne om folkehelse, friskliv og læring og mestring. De startet sesjonen med at Rune Sjurgard dro frem toraderen og fikk folk opp for å danse.

Arset bemerket i starten at etter å ha hørt på innlegg hele dagen var de selv blitt bedre kvalifiserte til å svare på spørsmålene. Han understreket at en av de tingene han hadde plukket opp var at kommunene må få til mer forpliktende samarbeid med frivilligheten. Sjurgard presiserte at kommunen sin rolle er å være tilrettelegger, og at det er god samfunnsøkonomi. Borgerne må bruke sin kompetanse, men det betyr at ansatte må ha forståelsen inne og slippe borgerne til. Han mente at de er på god vei. Rådmennene var også enige om at de må samarbeide med Lærings- og mestringssenteret om utvikling av opplæringstilbud til pasienter og pårørende. Det må vi få til. Og at frisklivssentralene er sentrale i dette arbeidet.

Ordfører i Volda og professor i samfunnsplanlegging, Jørgen Amdam, fikk æren av å avslutte dagen og se fremover. Han presiserte at kommunene er i enorm endring. Sammenslåing av kommuner, fra fylker til regioner, demografiske endringer, stor strøm av innvandring og flyktninger skaper utfordringer og nye oppgaver. Om han skulle plukke ut ett moment fra dagen, så var det at vi må gjenoppbygge både borgernes plikter og retter.

Så var det helg.

Skrevet av Jan Ole Bolsø, rådgiver ved Lærings- og mestringssenteret, Samhandlingsavdelingen, Helse Møre og Romsdal HF

 

  • Publisert: 21. april 2016.
  • Sist oppdatert: 2. juli 2020.