Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er et kjernebegrep innen læring og mestring og er i dag godt forankret i lovverk og sentrale dokumenter.

 

I lov om pasient- og brukerrettigheter, § 3-1, tydeliggjøres retten til medvirkning. Brukere og pasienter har rett til å delta aktivt i valg som gjelder egen helse og behandling, og de har rett til å medvirke i utforming av helse- og omsorgstjenester. Begrepet bruker i det sammensatte begrepet brukermedvirkning refererer til brukere, pasienter og pårørende slik de er definert i pasient- og brukerrettighetsloven, §1-3. Helsepersonell på sin side har plikt til å legge til rette for at medvirkning skjer. Tjenestetilbudene skal, så langt som mulig, utformes i samarbeid med de som mottar tjenestene. Hvis du vil se nærmere på føringer for brukermedvirkning i lærings- og mestringsvirksomheten, ta en titt på denne oversikten.

Pasient i dialog med helsepersonell

HVA er brukermedvirkning?

Brukermedvirkning i helsetjenesten handler om at brukere, pasienter og pårørende inngår i et samarbeid med fagpersoner på ulike nivåer. Det innebærer å inkludere brukere i beslutningsprosesser knyttet til egen helse, utvikling av tjenester og tilbud eller innen styring på overordnet nivå. For brukeren innebærer det å bli tatt på alvor og møtt med respekt. For fagpersoner innebærer det å anerkjenne at brukerne har kompetanse som er av betydning og som det er viktig å lytte til.

Les mer utfyllende om begrepet brukermedvirkning.

Se hva ulike fagpersoner og brukerrepresentanter legger i begrepet brukermedvirkning i filmen Hva er brukermedvirkning?.

HVORFOR brukermedvirkning?

Medvirkning som verdi bygger på en demokratisk begrunnet rett til selvbestemmelse og likeverd. Det gir mennesker som søker hjelp og støtte mulighet til å styre over viktige deler av eget liv, motta hjelp på egne premisser, bidra med egen kompetanse og bli sett og respektert i kraft av sin grunnleggende verdighet.

Brukermedvirkning som strategi kan ha ulike formål. Medvirkning kan bidra til å styrke den enkelte brukers motivasjon og selvbilde og motvirke hjelpeløshet. Det å medvirke når det handler om valg og beslutninger knyttet til eget helsetilbud, samt å kunne delta i utformingen av helse- og omsorgstjenestene, er for mange helsefremmende i seg selv.

Det å lytte til og ta hensyn til brukernes kunnskap, interesser og behov kan bidra til å utvikle tjenester som er brukervennlige, effektive og som har høy kvalitet. Det blir ofte brukt som argument at tjenestene blir mer treffsikre med brukermedvirkning.

Å styrke den enkeltes innsyn og innflytelse kan redusere ubalansen i makt mellom bruker og fagperson. Fagpersoner må lempe på sin suverene posisjon som eksperter og forholde seg til brukere som samarbeidspartnere og medspillere. Fagkunnskap anvendes på brukernes premisser og ut fra brukernes behov.

Se filmen Hvorfor er brukermedvirkning viktig?.

En bruker formidler sin historie

HVORDAN praktisere brukermedvirkning?

Brukermedvirkning i praksis krever kompetanse hos både helsepersonell, brukerrepresentanter og brukere. Det handler om å ha tilstrekkelig kunnskap om hva brukermedvirkning er, hvorfor det er viktig og hvordan utøve det. I tillegg til kunnskap er det nødvendig å ha tilstrekkelige ferdigheter i å legge til rette for medvirkning. Fagpersoners holdning til medvirkning har også stor betydning for hvordan det praktiseres.

Det er vanlig å skille mellom brukermedvirkning på tre ulike nivåer, henholdsvis individ-, tjeneste- og systemnivå. De tre nivåene henger sammen og påvirker hverandre. Det å få til reell medvirkning er en utfordrende, men viktig prosess.

Brukermedvirkning på individnivå handler om den enkeltes rettigheter og muligheter til å ha innflytelse på sitt individuelle helsetilbud. Det betegner samhandlingen mellom den enkelte bruker og fagpersonene i helse- og omsorgstjenesten og innebærer at den enkelte skal kunne påvirke forhold som gjelder seg selv ut fra egne behov. Samvalg er en form for medvirkning på individnivå. Her vil det i de fleste tilfeller være behov for informasjon, undervisning og veiledning før brukeren har mulighet til å være delaktig i en samvalgsprosess. Les mer om samvalg her.

Brukermedvirkning på tjenestenivå innebærer at brukerrepresentanter samarbeider med fagpersoner fra tjenesteapparatet i de enhetene hvor den praktiske utførelsen av tjenestene skjer. Ledelsen i disse enhetene har ansvar for å involvere brukere i forbedring av eksisterende tjenester og i utvikling av nye tjenester. Dette kan skje på ulike måter, for eksempel gjennom brukerundersøkelser som danner grunnlag for kvalitetsutvikling, fokusgrupper med innspill fra erfarne brukere eller i utviklingsprosjekter der fagpersoner og brukere deltar på lik linje.

Medvirkning i utvikling og etablering av gruppetilbud innen læring og mestring er en form for medvirkning på tjenestenivå. Les mer om det her.

Brukermedvirkning på systemnivå er en arbeidsform der brukergrupper og brukerorganisasjoner involveres i planlegging av tiltak og tjenester som har allmenn betydning og deltar i råd eller utvalg på styringsnivå. Medvirkning i brukerråd og råd for funksjonshemmede er medvirkning på systemnivå. Brukermedvirkning på systemnivå handler ofte om helsepolitiske prioriteringer.

Se filmen Hvordan få til brukermedvirkning i praksis?.

Helse Sør-Øst RHF har en egen nettside der de omtaler brukermedvirkning i sykehusene.

 

Medvirkning fra begynnelsen

Nødvendigheten av medvirkning fra personer som har erfaring med å håndtere helseutfordringer var et hovedanliggende den gang det første lærings- og mestringssenteret ble etablert på Aker sykehus i 1997. Brukernes kunnskap ble ansett som like vesentlig som fagpersonenes kunnskap når det handlet om å lære å håndtere utfordringer knyttet til sykdom og nedsatt funksjonsevne. Brukerkunnskapen kan omfatte både individuell og generalisert kunnskap om det å ha helseutfordringer. For å sikre at brukernes kunnskap kom med i alle faser ved etablering av lærings- og mestringstilbud, ble det laget en type samarbeidsmodell kalt Standard metode. Les mer om bruk av samarbeidsmodellen i praksis her. Samarbeidsmodellen benyttes fortsatt i stor grad for å ivareta brukermedvirkning ved etablering av lærings- og mestringstilbud i grupper. Modellen kan benyttes også ved utforming av brosjyrer, informasjonsskriv med mer.

 

  • Publisert: 14. september 2018.
  • Sist oppdatert: 6. desember 2018.