Hvordan etablere lærings- og mestringstilbud?

Hensikten med denne teksten er at den skal tjene som et arbeidsverktøy og en støtte for dere som skal i gang med å etablere lærings- og mestringstilbud for første gang. Innholdet bygger på erfaringer fra fagpersoner som har arbeidet med å etablere lærings- og mestringstilbud.

Sidestilt samarbeid mellom brukerrepresentanter og fagpersoner er en forutsetning ved planlegging, gjennomføring og evaluering av lærings- og mestringstilbud. Mer informasjon om arbeidsmåten – Standard metode – som brukes for å etablere lærings- og mestringstilbud, finner du her (pdf, utgitt da Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) het Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS)).

Teksten i denne artikkelen er delt inn i tre:

Dette samsvarer med trinnene i arbeidsmåten.

 

Planlegging

Hvilke tilbud skal etableres?

Det kan være ulike begrunnelser for å etablere lærings- og mestringstilbud. Meldte behov fra brukere, pasienter, pårørende eller fagpersoner gir grunnlag for å få på plass et tilbud. Videre kan kommuner og helseforetak følge anbefalinger fra myndighetene, og etablere tilbud til spesifikke målgrupper. Når det foreligger anbefalinger, letter det forankring og integrering av tilbud i behandlingsforløp, der det er aktuelt.

Erfaring viser at det er hensiktsmessig å starte der det er engasjement for å etablere et tilbud, gjerne både hos brukere og fagpersoner.

Målgrupper for tilbud

Målgruppene for lærings- og mestringstilbudene er mangfoldige og kan deles inn på forskjellige måter. Noen ganger kan lærings- og mestringstilbudet handle om en bestemt fase i livet (for eksempel barn, ungdom, unge voksne), eller de kan være knyttet til spesielle diagnoser (for eksempel unge voksne som har epilepsi, voksne som har AD/HD eller pårørende som trenger kunnskap om hvordan forholde seg til sin partner, mor eller far som er dement). Lærings- og mestringstilbudene kan også være for pårørende (for eksempel foreldre, søsken, partnere).

Ansvarlige for etableringen av tilbudet

Det er viktig å avklare tidlig hvilken avdeling eller tjeneste som skal ha det faglige og koordinerende ansvaret for lærings- og mestringstilbudet, og hvem som skal lede arbeidet. Det er nødvendig å etablere en hensiktsmessig samarbeidsstruktur. Her er det avgjørende om tilbudet skal forankres i spesialisthelsetjenesten, i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, eller på tvers av nivåene. Brukerorganisasjonenes rolle er også viktig å avklare.

Vi anbefaler at den som leder arbeidet er ansatt i helsetjenesten. Den ansatte kan være en fagperson eller en brukerkonsulent. Erfaring viser at ansettelsesforholdet gjør det lettere å forankre tilbudet i egen ledelse, og der det er aktuelt, lettere å integrere tilbudet som en del av et behandlingsforløp.

Fagpersonen eller brukerkonsulenten som har det overordnede ansvaret for etableringen av tilbudet, har ansvar for å

  • etablere arbeidsgruppa som skal utvikle og eventuelt tilpasse tilbudet til lokale forhold og muligheter
  • legge til rette for og lede samarbeidet med å etablere tilbudet i tråd med arbeidsmåten for lærings- og mestringstilbud
  • sikre at erfarings- og fagkompetanse sidestilles når dere planlegger, gjennomfører og evaluerer tilbudet
  • fremme dialog og erfaringsutveksling når dere gjennomfører tilbudet
  • legge til rette praktiske forhold i hele prosessen
  • avklare økonomiske forhold (refusjon av utgifter, honorar) ved gjennomføring av tilbudet
  • følge opp og ivareta brukerrepresentanter som deltar
  • lede oppsummerings- og evalueringsarbeidet for å kvalitetssikre og videreutvikle samarbeid og tilbud

Hvem skal være med i arbeidsgruppa?

Den som har ansvar for å lede etableringen av tilbudet initierer kontakt med relevante samarbeidspartnere og danner en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppa utformer og enes om et felles mandat og starter arbeidet med å utvikle tilbudet. Dette innebærer å

  • finne ut om andre har tilsvarende tilbud, sjekk for eksempel nettsiden www.mestring.no
  • tydeliggjøre forventninger og felles forståelse av mål og begreper
  • avklare fordeling av ansvar og roller i arbeidsgruppa
  • finne gode måter å kommunisere på som ivaretar hele gruppa
  • avklare rammer og form for samarbeid mellom brukerrepresentanter og fagpersoner
  • avklare praktiske rammer (egnede lokaler, transport, med mer)
  • utforme rutiner knyttet til samarbeid med eventuelle henvisende instanser
  • finne fagpersoner og brukerrepresentanter som kan ha innlegg i selve tilbudet
  • utforme eventuell brosjyretekst for tilbudet
  • informere om, markedsføre og rekruttere deltakere til tilbudet i relevante miljøer og fora

Vi anbefaler at representanter fra organisasjoner og enheter som tilbudets målgruppe kan ha nytte av å møte, er med i arbeidsgruppa. Dette bidrar til å forankre og gjøre lærings- og mestringstilbudet kjent hos de som arbeider med den aktuelle målgruppa. Det kan også bidra til at medlemmene i arbeidsgruppa får et eierforhold til tilbudet, noe som erfaringsmessig er positivt for markedsføring og rekruttering.

Ansvar og oppgaver for medlemmer i arbeidsgruppa

Den som leder etableringen av lærings- og mestringstilbudet har hovedansvar for å sørge for at erfarings- og fagkunnskap sidestilles i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av tilbudet. Det innebærer å legge til rette for en god gruppeprosess og lede arbeidet fra begynnelse til slutt.

Det finnes ulike modeller for hvorvidt den som leder etableringen av tilbudet også er den som leder gjennomføringen av selve tilbudet. Når nye tilbud skal etableres, viser erfaring at det er hensiktsmessig for prosessen og evalueringsarbeidet, at leder er med i hele løpet. Det bidrar til kvalitetssikring og til at tilbudet justeres i tråd med erfaringer og innspill fra alle fasene – planlegging, gjennomføring og evaluering.

Brukerrepresentanter

Arbeidsmåten betinger aktive brukerrepresentanter. For å sikre brukerstemmen i planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbud, anbefaler vi at hver arbeidsgruppe har minst to brukerrepresentanter.

Når innholdet og formen på lærings- og mestringstilbudet skal utvikles, er det deres ansvar å bidra med sin kunnskap og erfaring, slik at innholdet og formen på tilbudet er tilpasset målgruppas behov. Når tilbudet skal markedsføres, bidrar brukerrepresentantene med å spre informasjon om tilbudet i eget nettverk og til relevante samarbeidspartnere.

I gjennomføringen av tilbudet er det hensiktsmessig at minst én av representantene fungerer som kontaktperson for deltakerne (sammen med en fagperson). Det kan videre være fint om den ene eller begge representantene informerer om relevante tilbud fra brukerorganisasjonene eller andre aktuelle enheter.

Brukerrepresentantene har videre ansvar for å delta i oppsummerings- og evalueringsarbeidet for å kvalitetssikre og videreutvikle både samarbeidsstrukturen mellom medlemmene i arbeidsgruppa og tilbudets innhold og form.

Fagpersoner

Arbeidsgruppa bør bestå av fagpersoner med ulik profesjonsbakgrunn med relevans for den aktuelle målgruppa. I utviklingen av tilbudet skal fagpersonene bidra med sin kunnskap og erfaring, og sammen med brukerrepresentantene sørge for at tilbudet er tilpasset målgruppa. Det er fagpersonenes ansvar å informere om tilbudet og markedsføre dette i, og via, eget fagmiljø, og til relevante samarbeidspartnere.

I gjennomføringsfasen deltar gjerne fagpersonene som sitter i arbeidsgruppa med innlegg. De har ansvar for å sikre god kvalitet på det faglige innholdet i innleggene. Fagpersonene bør ha kjennskap til, og informere om, relevante tilbud for deltakerne, og være tilgjengelige for spørsmål.

På lik linje med brukerrepresentantene, deltar fagpersonene i arbeidsgruppas oppsummerings- og evalueringsarbeid.

Rekruttering av brukerrepresentanter

I tråd med arbeidsmåten for etablering av lærings- og mestringstilbud er det ønskelig at brukerrepresentantene har relevant og bearbeidet brukererfaring og formidlingskompetanse. Bearbeidet brukererfaring forstås her som at brukerrepresentantene har et relativt avklart forhold til sin situasjon, og har funnet måter å håndtere egen situasjon på som fungerer for dem og deres nærstående. Videre, at de kan se ulike sider ved saken, og kan snakke på vegne av flere som er i liknende situasjon som dem selv.

Det kan være utfordrende å rekruttere brukerrepresentanter. Brukerorganisasjonene er sentrale samarbeidspartnere i denne prosessen. Paraplyorganisasjonene Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) http://ffo.no/ og Samarbeidsforumet for funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) http://www.safo.no/ har oppdatert kontaktinformasjon til sine medlemsorganisasjoner. For øvrig har brukerorganisasjonene i varierende grad etablert lokallag rundt omkring i landet.

Personer som har en langvarig helseutfordring, men som ikke er tilknyttet en organisasjon, kan være gode samarbeidspartnere dersom det ikke lar seg gjøre å få med brukerrepresentanter fra organisasjonene. Din lokale frivilligsentral  kan være en god medspiller for å finne voksne brukerrepresentanter. Om du trenger unge brukerrepresentanter, kan det være nyttig å ta kontakt med skolehelsetjenesten, eventuelt habiliteringstjenesten. Verken frivilligsentral, skolehelsetjeneste eller habiliteringstjeneste kan oppgi navn på personer direkte, men kan videreformidle din forespørsel, og be vedkommende ta kontakt med deg.

Vurdér om det er hensiktsmessig å kontakte noen av disse organisasjonene for å rekruttere brukerrepresentanter til arbeidsgruppa:

Lista over er ikke fullstendig.

Rekruttering av fagpersoner

Det er ønskelig at fagpersoner som bidrar i arbeidsgruppa, har kunnskap som er aktuell for tilbudets målgruppe, og gjerne har en tilknytning til en avdeling eller tjeneste som deltakerne på tilbudet vil komme i kontakt med.

Vurdér om følgende enheter eller tjenester kan være aktuelle å ta kontakt med for å verve fagpersoner til arbeidsgruppa for lærings- og mestringstilbudet:

  • helseforetak/spesialisthelsetjeneste
    • aktuell avdeling
    • distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller barne- og ungdomspsykiatrisk tjeneste (BUP)
    • habiliterings- eller rehabiliteringsavdeling
    • lærings- og mestringssenter
    • egne profesjonsavdelinger med sosionomer, ernæringsfysiologer, fysioterapeuter, ergoterapeuter, sykepleiere, psykologer, leger eller andre
  • kommunale helse- og omsorgstjenester
    • de ulike tjenesteavdelingene; rehabilitering, pleie og omsorg, legetjeneste, forebyggende helsetjeneste (helsestasjon og skolehelsetjeneste), palliativ enhet, ambulerende enhet, med mer
    • lærings- og mestringssenter, frisklivssentral, frisklivs- og mestringssenter eller lærings- og mestringstjeneste i annen enhet
    • familievernkontor
    • Nav

Lista over er ikke fullstendig.

Lærings- og mestringstilbudets innhold og form

Lærings- og mestringstilbud handler om det «å leve med» helseutfordringer som ikke nødvendigvis kan behandles, og om hvordan lykkes med å gjøre endringer som kan bidra til god helse og mindre grad av forverring. Et tilbud karakteriseres av at

  • mestring av langvarige helseutfordringer er det gjennomgående temaet
  • det brukes helsepedagogiske virkemidler som fremmer brukermedvirkning og mestring gjennom styrket innsikt i egen situasjon
  • tilbudene inneholder både fagkunnskap formidlet av fagpersoner og erfaringskunnskap formidlet gjennom fortellinger fra brukere
  • tilbudene legger til rette for erfaringsutveksling mellom deltakerne

Målgruppas behov er utgangspunktet for utvikling av tilbudets innhold, form og valg av helsepedagogiske virkemidler. Erfaring viser at tilgengelige ressurser også har betydning for tilbudets innhold og form.

Utvikle relevant innhold

Arbeidsgruppa arbeider fram innholdet i og formen på lærings- og mestringstilbudet. Det er viktig at både fag- og erfaringskunnskap får plass. Erfaringen er at dette bidrar til at innholdet blir relevant og nyttig, og at form og gjennomføring passer med deltakernes behov.

Lærings- og mestringstilbud bygger på en biopsykososial forståelse av helse og funksjon. Dette innebærer at innholdet kan handle om medisinske, praktiske, relasjonelle eller følelsesmessige forhold knyttet til det å ha langvarige helseutfordringer, eller å være pårørende til noen som har det.

For å systematisere noen temaer, kan Haviks  modell (1989) være nyttig. Utgangspunktet er pasientens egen forståelse av sin situasjon og sine behov. Tanken er at for å mestre livssituasjonen best mulig, trenger brukere, pasienter og pårørende kunnskap som støtter opp under kognitive, instrumentelle og emosjonelle ferdigheter. Kognitive ferdigheter kan styrkes ved å formidle informasjon og kunnskap som kan bidra til opplevelse av forutsigbarhet, heller enn en opplevelse av usikkerhet. Et eksempel kan være at foreldre får kunnskap om hvilke medisiner barnet skal bruke og hvordan de virker. Instrumentelle ferdigheter kan styrkes ved at brukere, pasienter eller pårørende opplever å mestre bruk av teknisk utstyr eller hjelpemidler. Det kan bidra til opplevelse av å ha kompetanse, heller enn å være hjelpeløs i situasjonen. Emosjonelle ferdigheter kan styrkes gjennom veiledning og støtte fra fagpersoner, og gjennom støtte fra familie og venner. Opplevelse av tilhørighet kan styrkes, heller enn en opplevelse av ensomhet.

Finne en god form

For å få deltakere, må tilbudet ha en form som passer den aktuelle målgruppa. Med kjennskap til målgruppa og med utgangspunkt i deres behov, må arbeidsgruppa ta stilling til

  • når tilbudet skal gjennomføres
  • hvor omfattende tilbudet skal være
  • hvilke kvaliteter lokalene bør ha
  • hvilke hensyn som må tas

Ofte er det lettest å gjennomføre tilbud innen arbeidstiden til fagpersonene som skal bidra, selv om dette kan passe dårlig for mulige deltakere. Det er viktig at arbeidsgruppa tenker nøye gjennom hvorvidt tilbudet skal holdes på dagtid, om ettermiddagen eller kvelden, samt hvilke ukedager som er best gitt deres lokale forhold. Videre, hvilke høytider, ferier og fridager som skal unngås. For partnere til personer som har demens, kan det være avgjørende at tilbudet gjennomføres på dagtid, når den som har demens er på dagsenter eller annen institusjon. For ungdom og unge voksne er trenden at det er viktig at tilbud ikke tar dem ytterligere bort fra skole, utdanning eller arbeid. Kveldstilbud er ofte best for denne målgruppa.

Mange faktorer har betydning for hvor omfattende et tilbud bør være. Erfaring viser at det kan være vanskelig å rekruttere deltakere til tilbud som strekker seg over mange ganger. For eksempel viser gjennomføring av lærings- og mestringstilbud for personer som har kols at tilbud over 8 til 10 ganger kan være utfordrende å rekruttere deltakere til, mens tilbud over kortere tid får bedre oppslutning. Samtidig viser tilbud for ungdom som har langvarige helseutfordringer, at når den sjette og siste samlingen er gjennomført, ønsker de å fortsette. Dette til tross for at det var vanskelig å rekruttere deltakere. For foreldre med barn som har nedsatt funksjonsevne, og som forsøker å fortsette i arbeid uten for mye fravær, kan det være utfordrende å delta på tilbud over mange ganger. Erfaring viser at tilbud over fire dager går greit for de fleste.

Ved gjennomføring av lærings- og mestringstilbud kan det være en god regel at lokalene er tilpasset personer som har bevegelseshemming og har teleslynge tilgjengelig.

Om dere serverer mat, undersøk gjerne om det er noen som ikke kan spise visse typer mat, enten det dreier seg om allergier eller religiøs tilknytning. Vær også oppmerksom på at fasten og høytidene innen islam forandrer seg fra år til år og tilpass gjennomføringen av tilbudet ved behov.

Hvor mye tid tar det å få på plass et tilbud?

Det kan være til hjelp å ha en viss formening om hvor mye tid som må påregnes til planlegging, gjennomføring og evaluering av et tilbud. Utgangspunktet for denne teksten er at dere skal etablere et lærings- og mestringstilbud for første gang. Erfaring viser at etablering av tilbud er mest tidkrevende første gang.

Vi har her beregnet forventet tidsbruk for dette arbeidet. Beregningen bygger på erfaringer fra fagpersoner som har etablert ulike tilbud over en årrekke. Vi tar forbehold om forskjeller basert på lokale rammer og betingelser. Likevel er tendensen at planlegging, gjennomføring og evaluering av nye lærings- og mestringstilbud strekker seg over cirka ett år. Det vil si at dersom planleggingsfasen foregår mellom nyttår og sommer, gjennomføres tilbudet og evalueringen på høsten og fram mot jul.

Tidsbruk i planleggings-, gjennomførings- og evalueringsfasen

Flere forhold har betydning for tidsbruken for den som leder etableringen. Erfaring viser at tidsbruken avhenger av om

  • ledelsen støtter etableringen og legger til rette for at fagpersoner kan delta
  • leder har erfaring med å lede prosessen i arbeidsgruppa i tråd med arbeidsmåten
  • det finnes et etablert nettverk av samarbeidspartnere, inkludert brukerrepresentanter
  • arbeidsgruppa innehar tilstrekkelig kompetanse for å gjennomføre tilbudet, eller om det må hentes kompetanse utenfra
  • det er lett å rekruttere deltakere
  • tilbudet krever tolk eller andre spesielle tilpasninger
  • hensiktsmessige lokaler for gjennomføringen av tilbudet er tilgjengelig
  • deltakelse skal dekkes av opplæringspenger (foreldre) eller andre takster

Erfaringene fra hele landet viser stor variasjon i tidsbruk. Tendensen er at det tar minimum 5 prosent stilling over et halvt år tid for å etablere nye lærings- og mestringstilbud, inkludert de oppgavene det innebærer for den som skal lede arbeidet. Tilbakemeldingene er at det er viktig å sette av nok tid til å etablere nye tilbud.

Når det gjelder tidsbruk for samarbeidsprosessen, er dette enklere å anslå. Erfaring viser at medlemmene i arbeidsgruppa må regne med å bruke totalt cirka 15 timer for å planlegge og evaluere et tilbud. Merk at tidsbruk knyttet til gjennomføringen ikke er inkludert her. Omfanget av selve lærings- og mestringstilbudet spiller mindre rolle når det gjelder tidsbruk i planleggings- og evalueringsfasen. Omfanget på tilbudet har imidlertid mye å si for tidsbruken i gjennomføringsfasen.

Tidsbruk for planleggings- og evalueringsmøter

De 15 timene inkluderer planleggingsmøter, evalueringsmøte etter gjennomført tilbud, samt eventuelt for- og etterarbeid, med følgende fordeling:

  • 1 x 3-timers møte for å bli kjent, få fram den enkeltes kompetanse, etablere gruppas mandat, planlegge rammer for tilbudet, informere om tilbudet, planlegge framdrift
  • 2 x 2-timers møte for å etablere tilbudets form og innhold, avklare praktiske anliggender, markedsføring, rekruttering og kontakte bidragsytere
  • 1 x 3-timers evalueringsmøte for å oppsummere, evaluere og foreslå forbedringer
  • 8 timer til for- og etterarbeid

Tidsbruk for gjennomføring av tilbudet

Hvor mye tid som må settes av for å gjennomføre tilbudet, beror på omfanget av tilbudet. For å vise til et eksempel, bruker vi tilbakemeldinger knyttet til etablering av lærings- og mestringstilbudet Starthjelp for foreldre med barn som vil trenge tett oppfølging av helsetjenesten framover. www.mestring.no/starthjelp

Starthjelp går over fire dager og varer fem timer hver gang. En fagperson og en brukerrepresentant deltar på alle kursdagene, og er til stede 20 timer under gjennomføringen av selve tilbudet. I tillegg bruker de cirka én time til planlegging eller praktiske saker før hver kursdag, og om lag én time til etterarbeid. Ved avrunding av kurset kreves det noe tid for å gi tilbakemelding til eventuelle henvisere, samarbeidspartnere eller andre interessenter, i tillegg til å følge opp eventuelle spørsmål.
Til sammen påberegnes cirka 30 timers arbeid i forbindelse med gjennomføring av dette lærings- og mestringstilbudet for hver av dem. Avhengig av hvordan tilbudet er lagt opp, kan dette arbeidet fordele seg over to påfølgende dager i to ulike uker, eller én dag annenhver uke over en periode på to måneder.

De andre som bidrar i gjennomføringen av Starthjelp kommer til avtalte tider, holder sine innlegg, og tar i mot og svarer på spørsmål. Tid til forberedelser og eventuelle ettersamtaler med bidragsyterne, må legges til. Noen ganger må det også påregnes reisetid.

Se eksempler på andre lærings- og mestringstilbud på mestring.no.

 

Gjennomføring

Oppgaver

Vi har tidligere beskrevet oppgaver og ansvar for den som leder etableringen og for de som er med i arbeidsgruppa. Gjennomføring av tilbud involverer ofte også andre bidragsytere.

Det kan for eksempel være flere brukerrepresentanter og fagpersoner som bidrar i gjennomføringen av tilbudet, enn de som er med i arbeidsgruppa. Eksempler på deres oppgaver og ansvar i forbindelse med gjennomføringen er listet opp nedenfor.

Brukerrepresentanter (pasienter, brukere og pårørende)

Brukerrepresentanter bidrar med innlegg om ulike tema som er relevant for målgruppa. Med bakgrunn i egen kompetanse er det deres oppgave å dele erfaringer og gode løsninger om hvordan leve med langvarige helseutfordringer. Det kan for eksempel dreie seg om hvordan håndtere bruk av medisinsk utstyr i sosiale settinger, eller tips om hvordan feriere når en i familien er avhengig kontinuerlig assistanse.

Fagpersoner

Fagpersoner fra aktuelle avdelinger og tjenester bidrar i gjennomføringen av lærings- og mestringstilbudet. De besitter relevant fagkompetanse og formidlingskompetanse, og har kjennskap til deltakernes situasjon. Deres oppgave er å formidle informasjon og kunnskap, og svare på spørsmål fra deltakerne.

 

Evaluering

Målet med evalueringen er å forbedre kvaliteten på tilbudet og samarbeidet. I tråd med arbeidsmåten for lærings- og mestringstilbud, evalueres lærings- og mestringstilbudets innhold og form og samarbeidsprosessen i arbeidsgruppa.
Metoder for innhenting av informasjon vil variere med tilbudets egenart, definerte mål og tilgjengelige ressurser. Lærings- og mestringstjenestene bruker oftest spørreskjema for å få tilbakemeldinger fra deltakerne.

Generelt om evaluering av lærings- og mestringstilbud

Hensikten med evalueringen av tilbudet er å få fram subjektive erfaringer knyttet til deltakelse, utbytte og involvering. Innsikt i, og forståelse for, deltakernes opplevelser og oppfatninger er en forutsetning for videreutvikling og tilpasning av tilbudet. Evalueringen kan si noe om tendenser som grunnlag for eventuelle justeringer og utbedringer. I tillegg kan evalueringen ha en egenverdi i kraft av å bidra til selvrefleksjon for den enkelte deltaker. Tilbakemeldinger fra deltakere, involverte fagpersoner og brukerrepresentanter er velkomne både før, underveis og etter gjennomført tilbud.

  • Kartlegging ved oppstart
    Ved oppstarten av et tilbud er det nyttig å innhente informasjon om deltakernes bakgrunn og motivasjon for å delta. Deltakerne kan bli bedt om å formidle behov, ønsker og forventninger knyttet til lærings- og mestringstilbudet.
  • Evaluering underveis
    Løpende kvalitetsvurdering av tilbudet kan med fordel gjennomføres både ved å få tilbakemelding fra deltakerne og de som er ansvarlige for eller bidrar i gjennomføringen. Vurderingen kan inneholde refleksjoner og dialog omkring tilbudet, samarbeidet og egen rolle i gruppesammenheng.
  • Evaluering etter gjennomført tilbud
    Når tilbudet er gjennomført, er det viktig å få deltakernes tilbakemeldinger om innhold og form. Videre er det viktig at arbeidsgruppa foretar en helhetlig vurdering av tilbakemeldingene fra deltakere, fagpersoner og brukerrepresentanter som har bidratt, i tillegg til arrangørene av tilbudet. Vurderingen omhandler tilbudets form, innhold og gjennomføring. Arbeidsgruppa foretar også en evaluering av samarbeidsprosessen.

Kartleggingen som ble utført innledningsvis kan tjene som utgangspunkt for dialog om forventninger ble innfridd, og om hvilke behov som ble dekket eller ikke. Dialogen kan eventuelt gi bakgrunn for å henvise deltakere til andre relevante tilbud eller tiltak. Evaluering av samarbeidsprosessen i arbeidsgruppa kan tjene som grunnlag for å se på hva som fungerte godt eller ikke mellom de involverte, og hvilke justeringer som må gjøres før tilbudet gjentas.

Tilgjengelige spørreskjema

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) er i en prosess med å vurdere ulike standardiserte skjema som eventuelt kan brukes for å evaluere forskjellige typer lærings- og mestringstilbud.

NK LMH utviklet i 2009 to evalueringsskjema i samarbeid med fagpersoner innen lærings- og mestringsfeltet. Skjemaene kan tilpasses ulike tilbud og lokale forhold etter behov.

I regi av prosjektet Starthjelp ved NK LMH, er det utviklet spørreskjema for foreldre som har deltatt på dette tilbudet.

For mer informasjon knyttet til evaluering av lærings- og mestringstilbud, ta kontakt med NK LMH.

Fokusgruppeintervju – et alternativ til spørreskjema

Et alternativ til bruk av spørreskjema kan være å benytte fokusgruppeintervju. Denne metoden gir mulighet for å avklare og belyse et bestemt emneområde gjennom en felles samtale med utvalgte deltakere. For nærmere informasjon om fokusgruppeintervju, se:

For mer informasjon, sjekk andre sider på mestring.no eller ta kontakt med oss via vårt kontaktskjema.

 

Skrevet av Ann Britt Sandvin Olsson og Kari Hvinden

  • Publisert: 7. mai 2014.
  • Sist oppdatert: 15. april 2016.

Design og utvikling: Senson AS