Hvordan jobbe med individuelle mål i gruppebaserte tilbud? En ny kvalitativ studie har undersøkt hvordan gruppeledere og kursdeltakere opplever arbeid med mål og målsetting.
Mål kan være nyttige på veien mot økt mestringstro og ønskede endringer. Målsetting er også ofte en del av lærings- og mestringstilbud, spesielt innen rehabiliteringsfeltet. Men hvordan jobbes det med individuelle mål i gruppebaserte tilbud? Her finnes det foreløpig lite forskning, men en ny kvalitativ studie (Huges et al. 2020) har undersøkt hvordan gruppeledere og kursdeltakere opplever arbeid rundt mål og målsetting.
Viktig, men utfordrende
Oppsummert viser studien til at individuelle mål oppleves som viktige, men at oppfølging og målarbeid i gruppene er utfordrende. Tretten gruppeledere og 20 personer med langvarige helseutfordringer (lungesykdom, diabetes eller overvekt) ble inkludert i studien. Intervjuer med deltakere og skriftlig kursmateriale ble analysert. Følgende temaer ble løftet frem:
- Kursdeltakere har personlige og meningsfylte mål knyttet til det biomedisinske, sosiale og emosjonelle – og kursledere oppfatter disse målene som viktige og som essensielle for å støtte motivasjon og ansvar (self-responsibility).
- Kursledere former kursdeltakers mål slik de passer inn i forhåndsbestemte helsevaner (health behavior change activities)
- Kursdeltakere kobler seg (disengage) fra målarbeidet og stiller spørsmål om nytteverdien
Betydningsfullt å vektlegge det psykososiale
I studien beskriver kursdeltakerne at arbeidet med målene stort sett foregikk i individuell samtale med gruppelederne, mens involvering av gruppen i sin helhet virket fraværende når det gjaldt målarbeid. Videre beskrives det i studien en tendens til at deltakerne snakket om verdien av psykososial støtte fra kursdeltakere og -ledere fremfor nytten av opplæringsdelen eller målarbeidet. I tillegg fremheves viktigheten av å støtte deltakere i å sette seg og følge opp mål som oppleves meningsfylte fremfor å snevre målene inn mot helsevaner som utelater det som handler om det sosiale og emosjonelle.
Du kan lese hele artikkelen her.
Tekst: Ólöf Birna Kristjánsdottir
