Bedre helsekommunikasjon med ny refleksjonsbasert metode

Refleksjonsark står sentralt i en ny samtalemetode for pasienter og helsepersonell. Metoden skal bidra til å øke pasienters evne til å leve med langvarig sykdom. Den er utviklet av den danske forskeren Vibeke Zoffmann som er tilknyttet NK LMH.

Vibeke Zoffmann har bakgrunn som sykepleier og jobber som seniorforsker ved Steno Diabetes Center (SDC) i Danmark. Siden i vinter har hun i tillegg hatt en 20 prosent stilling ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) her i Norge.

I sitt doktorgradsarbeid utviklet hun metoden som på dansk heter Guidet Egen-Beslutning (GEB) og på engelsk Guided Self-Determination (GSD).

– Dette er en metode som bidrar til beslutningstakning og problemløsning i relasjonen mellom pasient og helsepersonell, på en måte som fremmer pasientens selvbestemmelse og øker pasientens evner til å leve med sykdommen, det som på engelsk heter life skills, sier hun.

Det er ennå ikke etablert et norsk navn for metoden. NK LMH vil se på dette i et kommende begrepsavklaringsprosjekt (se faktaboks om ord og uttrykk).

– Vi ser med interesse på Vibeke Zoffmanns arbeid og gleder oss over denne muligheten til å samarbeide med henne. Vi vil se på hvordan hennes metode kan ha relevans for lærings- og mestringsfeltet, både som et supplement til, og i en videreutvikling av, arbeidsmåten som kjennetegner lærings- og mestringsfeltet, sier Siw Bratli, konstituert leder ved NK LMH.

Hva hindrer empowerment?

Det som på engelsk kalles empowerment (se faktaboks om ord og uttrykk), er en viktig del av det å sette pasienter i stand til å ta egne avgjørelser slik at de kan ta større ansvar for egen helse.

– For å finne ut hvordan barrierer i relasjonen mellom helsepersonell og personer som har diabetes type 1 og 2, står i veien for empowerment, har jeg observert samtaler mellom dem og intervjuet dem hver for seg, forteller Zoffmann.

– Ut fra dette har jeg utviklet tre teorier som beskriver og forklarer hvorfor det sjeldent lykkes pasienter og profesjonelle å bidra til mobilisering av pasientens eget potensial.

Det er disse teoriene som ligger til grunn for metoden hun har utarbeidet (se under «Les mer» nederst i artikkelen).

– Sykepleiere fra praksis deltok i deltakerbasert utvikling og implementering av metoden. Teoriene viser hva som er viktig for å få til problemløsning. Det er viktigere at helsepersonell får innsikt i pasientens refleksjoner og avgjørelser enn omvendt, forteller hun.

– Jeg har laget refleksjonsark som kan brukes i en-til-en-samtaler eller gruppesamtaler mellom pasientene og helsepersonell. Refleksjonsarkene gjør at pasienten blir involvert med en gang. Pasientene blir betydelig bedre til å identifisere, uttrykke og dele unike og uventede utfordringer knyttet til det å leve med sykdommen.

Får fram det personspesifikke

Personer som har langvarige helseutfordringer, kan bruke refleksjonsarkene i fred og ro til å tenke over og forstå sin egen situasjon bedre og til å få overblikk over hva som er viktig i egen situasjon. Bruk av arkene gjør det lettere å snakke om det som ellers kan være vanskelig å snakke om, og hjelper dem til å ta beslutninger som er riktige for seg, fordi refleksjonsarkene er tilpasset deres situasjon og hjelper dem til å holde kursen underveis.

– Som tegn på empowerment, klarer pasienten og helsepersonell, på en meningsfull og effektiv måte, sammen å ta avgjørelser som løser utfordringer pasienten har, knyttet til sykdommen, sier Zoffmann.

Videre sier hun at sykepleiere har fortalt at de ved å bruke metoden, har fått ny og viktig kunnskap om pasienter de har jobbet med i årevis.

Utvidet bruk, norsk materiell og kurs for helsepersonell

Zoffmann har utviklet flere refleksjonsark som inngår i en serie samtaler mellom pasienter og helsepersonell. Metoden er opprinnelig utviklet for personer som har langvarig, dårlig regulert diabetes type 1, men kan tilpasses personer som har andre langvarige helseutfordringer, somatiske så vel som psykiske.

Det er laget refleksjonsark tilpasset tilbud til blant andre personer som har schizofreni, KOLS, hjertesykdom, overvekt eller depresjon. Det er også laget refleksjonsark til et tilbud for foreldre til fortidligfødte barn, men da brukes færre refleksjonsark.

Refleksjonsarkene er oversatt til norsk og testes nå i et doktorgradsprosjekt ved Haukeland universitetssjukehus (se faktaboks). Der har de siden januar 2011 holdt såkalte VIL-kurs – «Videre i livet med diabetes – tid for refleksjon».

Zoffmann har sammen med sykepleiere som er kjent med metoden, også utviklet et undervisningskonsept som gir kompetanse i å bruke metoden.

Les mer

Om teoriene bak metoden

Her er en oversikt over vitenskapelige artikler som beskriver de tre teoriene Vibeke Zoffmann utviklet etter å ha hørt på samtaler mellom elleve pasienter og helsepersonell og intervjuet dem hver for seg. I artiklene finner du gode figurer og tabeller som beskriver teoriene.

1. Teorien om perspektivnivå er beskrevet i artikkelen Life versus disease in difficult diabetes care: conflicting perspectives disempower patients and professionals in problem solving, Zoffmann, V., Kirkevold, M., Qual Health Res. 2005 Jul;15(6):750–65.
   Les artikkelen.
   Sammendrag av artikkelen: Conflicts in problem solving are known from diabetes research on patients with good glycemic control but have rarely been studied in the care of patients with poor glycemic control. Equally, the different perspectives of health care providers and patients have not been a focus in previous studies. The authors studied the interactions between health care providers and 11 diabetes patients with poor glycemic control in a grounded theory study at a Danish university hospital. Keeping Life and Disease Apart was identified as a core category. It involved a pattern of conflicts both between and within patients and health professionals, which disempowered them in problem solving. Three approaches to problem solving were identified: A compliance-expecting approach kept the pattern unchanged, a failure-expecting approach deadlocked the pattern, and a mutuality-expecting approach appeared to neutralize the conflict.
2. Teorien om relasjonsnivå er beskrevet i artikkelen Relationships and their potential for change developed in difficult type 1 diabetes, Zoffmann, V., Kirkevold, M., Qual Health Res. 2007 May;17(5):625–38.
   Les artikkelen.
   Sammendrag av artikkelen: Few researchers have explored how relationships between patients and providers might change problem solving in clinical practice. The authors used grounded theory to study dyads of 11 people with diabetes and poor glycemic control, and 8 nurses interacting in diabetes teams. Relational Potential for Change was identified as a core category that involved three types of relationships. Professionals mostly shifted between less effective relationships characterized by I-you-distant provider dominance and I-you-blurred sympathy. Although rarely seen, a third relationship, I-you-sorted mutuality proved more effective than the others in exploiting the Relational Potential for Change. The three types of relationship differed in (a) scope of problem solving, (b) the roles assigned to the patient and the professionals, (c) use of difficult feelings and different points of view, and (d) quality of knowledge achieved as the basis for problem solving and decision making. The authors discuss implications for practice and further research.
3. Teorien om kommunikasjons- og refleksjonsnivå er beskrevet i artikkelen A person-centered communication and reflection model: sharing decision-making in chronic care, Zoffmann, V., Harder, I., Kirkevold M., Qual Health Res. 2008 May;18(5):670–85, doi: 10.1177/1049732307311008. Epub 2008 Jan 25.
   Les artikkelen.
   Sammendrag av artikkelen: Shared decision making (SDM) is regarded as an ideal in chronic illness care but is difficult to implement in practice. Communication and reflection play an important role and need further investigation. Using grounded theory, we studied patient-provider interaction in a difficult and advanced area: managing poorly controlled diabetes. A person-centered communication and reflection model was developed, identifying SDM in chronic care to be a question of professionals gaining insight into patients’ decisions, rather than the opposite. The model reveals important choices in communication and reflection, which were decisive for whether SDM was achieved or not. SDM involved co-creating person-centered knowledge: concrete evidence which empowered patients and professionals in problem solving. Although further testing is required, the general tenets of the model are expected to be applicable across chronic conditions. Findings indicate that SDM in chronic illness care requires innovation in current approaches to decision making and problem solving.

Zoffmann har vist at bruk av metoden hun har utviklet på bakgrunn av disse teoriene, var effektiv i å øke evnen til at leve med sykdommen (life skills) for personer som har diabetes og at det ga dem bedre kontroll over sykdommen og færre diabetesrelaterte problemer. Dette arbeidet er beskrevet i artikkelen Guided self-determination improves life skills with type 1 diabetes and A1C in randomized controlled trial, Zoffmann, V., Lauritzen, T., Patient Educ Couns. 2006 Dec;64(1-3):78–86. Epub 2006 May 23. Les artikkelen.

Se også artikkelen som beskriver hvordan hun kvalitativt har undersøkt hva som skjer når GEB blir tatt i bruk: Realizing empowerment in difficult diabetes care: a guided self-determination intervention, Zoffmann, V., Kirkevold, M., Qual Health Res. 2012 Jan;22(1):103–18, doi: 10.1177/1049732311420735. Epub 2011 Aug 29. Les artikkelen.

Zoffmanns doktorgradsarbeid: Guided Self-Determination: A Life Skills Approach Developed in Difficult Type 1 Diabetes, Zoffmann, V., Department of Nursing Science, University of Aarhus, 2004.

Skrevet av Norunn K. Torheim