På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet nå utviklet og lansert Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Registeret skal bidra til bedre kvalitet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, gjøre den mer treffsikker og bidra til å fremme helse og forebygge sykdom og skade.
Det er behov for å planlegge de kommunale helse- og omsorgstjenestene bedre. Dette forutsetter mer informasjon om hvilke behov innbyggerne har og hvilke behov de kan tenkes å ha i fremtiden. Det forutsetter også informasjon om ulike tjenester og sammenstilling av informasjon fra disse tjenestene. Det nye kommunale pasient- og brukerregisteret er derfor en viktig milepæl for å få til pasientens helsetjeneste.
Forventede gevinster
Informasjonen fra KPR skal tjene som styringsgrunnlag for sentrale og kommunale myndigheter. Registeret skal, ved å samle inn og gjøre tilgjengelig oppdaterte og kvalitetssikrede data, gi grunnlag for kvalitetsforbedring, statistikk, helseanalyser, forskning, innovasjon og beredskap. Videre skal KPR bidra til bedre samhandling med spesialisthelsetjenesten med mål om helhetlige og likeverdige helsetilbud.
En milepæl og en start
Etableringen av KPR er en viktig milepæl, tjue år etter at NPR (norsk pasientregister) ble etablert i spesialisthelsetjenesten. Det er likevel fortsatt en vei å gå før alle viktige opplysninger er inkludert i registeret. Per i dag er det primært data fra fastlegene som inngår i registeret.
Anne Gamme fra Kommunenes Sentralforbund (KS) sa under lanseringen av registeret at det gjenstår viktige utviklingsområder og nødvendige diskusjoner knyttet til bruk av dataene. Hun la vekt på at registeret må gi data som er viktige for kommunen og som de kan stole på. Dataene må kunne brukes som grunnlag for diskusjoner knyttet til prioriteringer og om tjenestene er virkningsfulle. Det vil alltid være en viss variasjon i de kommunale tjenestene, men det bør være mulig å skille mellom berettiget og uberettiget variasjon. KS ønsker omsorgstjenestene (inkludert rehabilitering) øverst på ønskelisten når det gjelder framtidig utvikling. Dette er tjenester som gjelder mange mennesker og handler om store kostnader.
Dokumentasjon av lærings- og mestringsaktivitet – et langsiktig arbeid
NK LMH har tidligere gitt høringsinnspill til henholdsvis forslag og forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister. Vi har i den sammenheng understreket nødvendigheten av at lærings- og mestringsaktivitet inkluderes i det nye registeret. Lærings- og mestringsvirksomheten tilhører et tjenestefelt som det er et sterkt tverrpolitisk ønske om å utvikle videre for å sikre gode og bærekraftige helsetjenester. Meld. St. 26 (2014-15) ønsker å «ta i bruk brukernes ressurser på nye måter, med økt vekt på mestring og den enkeltes erfaringskompetanse som grunnlag for utvikling av tjenestene».
NK LMH jobber systematisk med en langsiktig målsetting om å styrke dokumentasjon av aktivitet innen feltet, for å oppnå bedre data- og styringsgrunnlag og et mer likeverdig tilbud. Vi har igangsatt flere initiativer for å forbedre registrering av lærings- og mestringsaktivitet, med vekt på spesialisthelsetjenesten i første omgang. Sentralt i denne sammenheng står samarbeid med ulike direktorater og praksisfeltet om å utbedre kodeverk og legge til rette for en mer enhetlig registreringspraksis. God dokumentasjon av aktiviteten er en forutsetning for riktige prioriteringer – både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Egen forskrift om KPR
KPR er hjemlet i egen Forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister hvor det blant annet vises til at innsamling og annen behandling av helseopplysninger foretas på en etisk forsvarlig måte, ivaretar den enkeltes personvern og er til individets og samfunnets beste.
KPR er et lovbestemt register, der opplysninger om den enkeltes kontakt med kommunal helse- og omsorgstjeneste kan behandles uten ens samtykke. Det er likevel mulig å reservere seg mot at helseopplysninger om seg selv utleveres fra KPR sammen med fødselsnummer, eller mot utlevering av helseopplysninger til enkelte formål.
Du finner alle våre høringsinnspill her.
Tekst: Kari Hvinden og Siw Bratli
