Term
Bokmål: Læring
Nynorsk: Læring
Forklaring:
Felles for flere definisjoner av læring innen helse og utdanning er at læring forstås som en aktiv prosess som finner sted når personer samhandler med deres sosiale omgivelser og mottar, tolker og knytter informasjon og erfaring til det han eller hun allerede vet eller har erfart.
Læring innebærer å endre tanker, følelser og måter å samhandle med andre på. Det gjør en i stand til å tilpasse seg ulike krav og omgivelser, enten dette gjelder brukere og pasienter som har langvarige helseutfordringer, og deres pårørende, eller fagpersoner og brukerrepresentanter som deltar på helsepedagogiske tilbud.
Merknad:
Læring er et komplekst fenomen, og det finnes ikke én generell definisjon av læring som det er allmenn enighet om. I stedet finnes det en rekke spesifikke og overlappende læringsteorier som utvikles kontinuerlig. Ulike teori- og fagtradisjoner vektlegger forskjellige forhold når de beskriver hvordan læring kan foregå. Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) anser kognitive og sosiale læringsteorier som de mest relevante for å belyse hvordan deltakere i lærings- og mestringstilbud kan tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som bidrar til styrket mestring. Kognitive og sosiale teorier vektlegger samspillet mellom individuelle og sosiale faktorer for å studere, forklare og legge til rette for læring. NK LMH ser teorier fra Albert Bandura (2000) og Lev Vygotsky som sentrale for fagområdet læring og mestring.
Referanser:
Illeris (2011), Bandura (2001), Lave & Wenger (1991), Vygotsky (1978)
Utdypning
En utdypning om læring og læringsteori, sammen med en fullstendig referanseliste, finner du i dette pdf-dokumentet.
Skrevet av Ann Britt Sandvin Olsson, spesialrådgiver ved NK LMH og Andrè Vågan, seniorforsker ved NK LMH