Barn og unge som pårørende: SMIL – styrket mestring i livet

smil_brosjyrebilde_700

Last ned guide

SMIL evaluert i 2014

Å treffe andre i liknende situasjon og føle seg mindre alene og å forstå at foreldres sykdom eller vansker ikke er deres skyld, er den største nytten for dem som har deltatt på tilbudet.
Les om SINTEFs evaluering av SMIL-tilbudet.

Bli med i SMIL-nettverk!

NK LMH har etablert et SMIL-nettverk for fagpersoner og brukerrepresentanter som jobber med gruppetilbudet SMIL. Nettverket er åpent både for dem som har etablert SMIL-tilbud, og dem som planlegger å etablere, SMIL-tilbud.
Gå til nettverkssiden.

Helsepersonell er fra 1.1. 2010 lovpålagt å identifisere og ivareta det informasjons- og oppfølgingsbehov mindreårige barn som pårørende har (Helsepersonelloven § 10a).

SMIL – styrket mestring i livet – er et lærings- og mestringstilbud som retter seg mot barn og unge i familier hvor foreldre sliter med psykisk sykdom eller rusproblemer.

Denne nettsiden inneholder informasjon om SMIL-tilbudet. Teksten beskriver hva SMIL handler om, hvordan tilbudet kan implementeres, gjennomføres og evalueres samt hvorfor dette er hensiktsmessig.

Nettsiden er en guide for fagpersoner som ønsker å etablere SMIL, og hensikten er å formidle praktiske og faglige retningslinjer, råd og tips. Teksten inneholder anbefalinger som setter en standard for etableringen av  lærings- og mestringstilbudet. Tilbudet må like fullt tilpasses muligheter og ressurser ved den respektive lærings- og mestringstjeneste og dens samarbeidspartnere.

Denne guiden inngår i NK LMHs verktøykasse for  lærings- og mestringstilbud og bygger på erfaringer og kunnskap ervervet gjennom utviklingsprosjektet SMIL (2008/2009) og piloter gjennomført i regi av LMS Mo i Rana, Helgelandssykehuset HF og Vinderen DPS, Diakonhjemmet sykehus. Erfaringer og kunnskap er også hentet fra liknende gruppetilbud ved LMS Vestre Viken HF, Blakstad sykehus, samt veiledere utviklet ved Voksne for Barn og Landsforeningen for pårørende innen psykiatri.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) i oppdrag å utvikle lærings- og mestringstilbud for barn og unge som har foreldre med psykisk sykdom eller rusproblemer. Hensikten er å styrke opplæringstilbudet for barn og unge som pårørende ved landets helseforetak.

I menyen til venstre under verktøykassen finner du lenker til generell informasjon for lærings- og mestringstilbud: hvordan komme igang, evaluering, ressursbehov og honorar/refusjon.

I guiden til lærings- og mestringstilbudet SMIL som du kan laste ned fra boksen oppe til høyre, finner du all informasjonen for SMIL samlet, både det som står på nettsidene med generell informasjon (og da spesielt tilrettelagt for SMIL), og det som ligger på denne siden.

På denne siden finner du følgende informasjon som gjelder spesielt for lærings- og mestringstilbudet SMIL – styrket mestring i livet

Beskrivelse av tilbudet S M I L

Der var fint å dele – alle hadde samme ord (jente 12 år)

Jeg skjønte at det ikke bare var meg (gutt 11 år)

 

S M I L-gruppene er et lærings- og mestringstilbud for barn og unge som har foreldre med psykisk sykdom og/eller rusproblemer. Gruppetilbudet er et forebyggende og helsefremmende tiltak. I sentrum for tilbudet står læring og styrket mestringsopplevelse gjennom fellesaktivitet, lek og samtale – tilpasset alder og gruppe.

SMIL er et lavterskeltilbud fordelt over 12 gruppesamlinger for barna (inkludert tre familiesamlinger) og to foreldretreff. Gruppetilbudet er et møtested for barn og familier som er i liknende situasjon. Her treffer barn og foreldre gruppeledere og brukerrepresentanter som har relevant fag- og erfaringskompetanse.

Et familie- og systemperspektiv ligger til grunn for SMIL-tilbudet, men barneperspektivet er gitt en særskilt prioritering. SMIL-gruppa er et sted hvor barna blir sett, hørt og tatt på alvor, og hvor deres egne ressurser løftes fram. Tilbudet har en helhetsorientert, psykopedagogisk tilnærming med vekt på å styrke beskyttelsesfaktorer for barna. SMIL legger til rette for utveksling av erfaringer, formidling av informasjon og kunnskap omkring rusproblemer og psykisk sykdom, samt hvordan dette kan påvirke familie- og hverdagslivet. Foreldre får på sin side anledning til å delta på foreldretreff og familiesamlinger, hvor barnas situasjon og foreldrerollen tematiseres. Foreldresamarbeid og åpenhet omkring familiens situasjon er et grunnleggende kriterium for deltakelse i SMIL-gruppe.

SMIL har en grunnstruktur som gir rom for fleksibilitet og lokale tilpasninger. En kombinasjon av mestringsfremmende aktivitet og samtale – dels organisert og temarettet, dels fri – kjennetegner tilbudet.

Denne guiden inngår i NK LMHs Verktøykasse for lærings- og mestringstilbud og bygger på erfaringer og kunnskap ervervet gjennom utviklingsprosjektet SMIL (2008/2009) og piloter gjennomført i regi av LMS Mo i Rana, Helgelandssykehuset HF og Vinderen DPS, Diakonhjemmet sykehus. Erfaringer og kunnskap er også hentet fra liknende gruppetilbud ved LMS Vestre Viken HF, Blakstad sykehus, samt veiledere utviklet ved Voksne for Barn og Landsforeningen for pårørende innen psykiatri.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) i oppdrag å utvikle lærings- og mestringstilbud for barn og unge som har foreldre med psykisk sykdom eller rusproblemer. Hensikten er å styrke opplæringstilbudet for barn og unge som pårørende ved landets helseforetak.

Målgruppe og mål

Målgruppe

Tilbudets målgruppe er primært barn og unge i alderen 8 – 13 år, som har foreldre med rusproblemer eller psykisk sykdom. Barna er i utgangspunktet definert som pårørende, uten nødvendigvis å ha synlige tegn på stress eller andre symptomer. Sekundært innbefatter målgruppa barnas foreldre eller nærstående omsorgspersoner.

Mål

SMIL-tilbudets overordnede målsetting er å bidra til økt støtte for barn som har foreldre med rusproblemer eller psykisk sykdom. Hensikten er primært å styrke barnas forståelse, innsikt og opplevelse av mestring i egen hverdag, og derigjennom forebygge eller redusere psykiske helseproblemer hos barna. Målet er å legge til rette for samvær og samspill som fremmer  selvfølelse, sosial kompetanse og framtidshåp.

En styrket foreldre-barn relasjon ved større grad av gjensidig åpenhet, innsikt og forståelse er samtidig en målsetting. Fokus er her å bistå foreldrene i å innta barnas perspektiv, samt å støtte og veilede foreldrene i deres rolle.

Bakgrunn

«Regjeringen vil sørge for at barn med psykisk syke foreldre og  rusmiddelbrukende foreldre får oppfølging og hjelp» (Soria Moria-erklæringen  kap.10.).

Som ledd i myndighetenes handlingsplan mot fattigdom ble det i St.prp.nr.1  (2006-2007) for Helse- og omsorgsdepartementet bevilget midler til tiltak for  barn med psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre. Barne- og  likestillingsdepartementet fulgte opp med en tilsvarende satsning. Satsningen  ble senere valgt videreført av begge departementer, i samsvar med regjeringens  ambisjon om fortsatt å styrke forebyggende psykisk helsearbeid for barn og  unge. I tråd med FNs barnekonvensjon skal hensynet til barnas beste utgjøre et  grunnleggende prinsipp i alle sammenhenger hvor barn er berørt (FNs  Barnekonvensjon Artikkel 3).

Psykisk helse er i forlengelse av regjeringens målsetting løftet frem og  definert som et nasjonalt samarbeidsområde og strategisk tiltak for de  regionale helseforetakene . Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse  (NK LMH) gis i oppdragsdokument til regionale helseforetak for 2007 / 2008 i  oppdrag å utvikle lærings- og mestringstilbud for barn med psykisk syke og/eller  rusmiddelavhengige foreldre, samt herunder å stimulere og støtte lærings- og  mestringssentrene (LMS) ved helseforetakene i utvikling og gjennomføring av   lærings- og mestringstilbud.

Prosjekt SMIL – styrket mestring i livet startet opp i januar 2008, definert  som et toårig utviklingsprosjekt. Prosjektets hovedmål har vært å etablere en  felles plattform for lærings- og mestringstilbud som et bidrag til at LMS og helseforetakene  får styrket sin innsats overfor barn som pårørende og deres familier i  tilknytning til psykiatri og rus.

NK LMH, Oslo universitetssykehus HF, mottok i 2010 nye midler fra Helse- og  omsorgsdepartementet til videreføring av prosjektet SMIL. Her ligger fokus på  implementering, med utgangspunkt i den infrastrukturen som LMS-nettverket  representerer. I forlengelse av det utviklingsarbeidet som er gjort, ønsker  kompetansesenteret å opprettholde sin satsning på forebyggende og  helsefremmende psykisk helsearbeid for barn, unge og deres familier.  Kompetansesenteret har i denne sammenheng besluttet å tildele  implementeringsmidler for å støtte lokale initiativtagere i 2010.

I 2009 vedtok Stortinget endringer i helsepersonelloven og lov om  spesialisthelsetjenesten for å sikre at helsepersonell skal identifisere og  ivareta det informasjons- og oppfølgingsbehov mindreårige barn som pårørende  har. Endringene trådde i kraft 1. januar 2010.

Helsepersonell skal bidra til å dekke det behovet for informasjon og nødvendig  oppfølging mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom,  rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade, kan ha som  følge av forelderens tilstand. Formålet med bestemmelsene er å sikre at barna  blir fanget opp tidlig, og at det blir satt i gang prosesser som setter barn  og foreldre i bedre stand til å mestre situasjonen når en forelder blir  alvorlig syk. Videre er formålet å forebygge problemer hos barn og foreldre.  Bestemmelsene gjelder både for helsepersonell i spesialisthelsetjenesten,  kommunehelsetjenesten og private helsetjenester.

Faglig forankring

Barn med foreldre som har psykisk sykdom eller rusproblemer

Flere rapporter, kunnskapsoppsummeringer og øvrig faglitteratur beskriver en mangelfull oppfølging av barn og unge som pårørende, med økt risiko for problemutvikling hos barna som følge.

Rapporten «Tiltak for barn med psykisk syke foreldre» (Aamodt & Aamodt 2005) bygger på en landsomfattende undersøkelse og erfaringsutvekslinger fra praksisfeltet, med fokus på barn som pårørende. Forfatterne understreker et stort behov for å styrke tilbudene for barna, og beskriver et misforhold mellom den kunnskap vi har om betydningen av foreldrenes psykiske sykdom og den hjelpen familien og barna tilbys. Til tross for innsikt og gode intensjoner, vitner rutiner og praksis ofte om en individorientert tilnærming framfor en familie- og nettverksorientering (ibid.)

På liknende vis synliggjør Sirusrapporten «Tilbud til barn av foreldre med rusmiddelproblemer» (Solbakken & Lauritsen 2006) et behov for økt oppmerksomhet og ivaretakelse av barn med rusmisbrukende foreldre. Det hevdes blant annet at: «Det mest slående med dagens tilbud er hvor tilfeldig og lite helhetlig det er bygget opp. Hva slags tilbud barnet og familien har tilgang til avhenger av hvor i landet de bor.»

Rapportene bekrefter imidlertid samtidig at det er betydelig kompetanse og flere velfungerende tiltak å finne; enkeltpersoner, frivillige organisasjoner og ulike fagmiljøer gjør en stor innsats for risikoutsatte barn. Like fullt konkluderer forfatterne med et urovekkende bilde av udekte behov, og er samstemte i at barn i familier med rusmisbruk og psykisk sykdom i betydelig større grad må oppdages, utredes og følges opp. De poengterer viktigheten av informasjon og kunnskapsformidling, samt samarbeid med foreldrene. Videre, fremhever rapportene nødvendigheten av et mer systematisk arbeid enn det som hittil er utført. Det vises gjennomgående til varierende, uforutsigbart tilbud og utbredt ildsjelsarbeid. Hovedutfordringen er derfor å sikre oppmerksomhet på barna, et likeverdig tilbud, og kontinuitet og samordning i oppfølgingen.

Barnas situasjon

En samlet kunnskapsbase viser at psykisk sykdom eller rusmisbruk hos foreldre ikke sjelden blir barnas byrder og senere også barnas sykdom.  Det er imidlertid viktig å understreke at prosessene som påvirker barns liv er sammensatte; en rekke faktorer samvirker på godt og vondt. Til tross for kompleksitet og variasjoner, viser forskning at barn med foreldre som har psykisk lidelse eller rusmiddelproblem har økt forekomst av emosjonelle vansker, søvn- og adferdsproblemer og kognitive utviklingsforstyrrelser. Nedsatt selvfølelse, redusert tiltro til egne ressurser og sosial unnvikelse er ofte kjennetegn ved gruppen.  Her skal understrekes at målgruppen i fokus, på mange måter utgjør en heterogen gruppe.

Belastningene i familiene vil komme til uttrykk i ulik form, intensitet og varighet, og barna vil ha ulik grad av sårbarhet og mestringsevne i forhold til påkjenningene de utsettes for.  Det er imidlertid en rekke fellesnevnere som likevel gjør det hensiktsmessig med en gruppetilnærming slik SMIL-prosjektet har tatt utgangspunkt i.

Ofte medfører rusmisbruk eller psykisk sykdom et sammenbrudd i familiens kommunikasjon og de daglige rutiner. Det er ikke uvanlig at barna inntar en rolle hvor de tar voksent ansvar og bruker mye av sin tid og sine krefter på å være i «alarmberedskap», eller på praktiske gjøremål i hjemmet.  Mange utvikler også en supersensitivitet med hensyn til foreldrenes adferd til enhver tid. Stadige tanker om hva de selv kan og bør gjøre bedre for å forhindre problemer er utbredt; likeledes opplevelse av skyld og skam for at ting er som de er. Konsekvensen er for mange av barna at de distanserer seg fra fellesskap med andre barn og opplever at de er ensomme.

Følelser av skyld og skam forbundet med psykisk sykdom og rusmisbruk må ses i sammenheng med kulturelle tabu som fortsatt preger dette området i vårt samfunn. Temaet snakkes sjeldent åpent om, verken innad i familien eller utad, og barna fanger tidlig opp tabuet. Leira (2003) beskriver særs godt hvordan det tabubelagte inngår i en kollektiv ubevissthet, og derved bidrar til å usynlig- og ugyldiggjøre det «forbudte», hvilket igjen i mange tilfeller blir den sentrale kilden til problemutvikling(ibid.) Grunnleggende kulturelle forestillinger omkring relasjonen foreldre-barn, knyttet til kjærlighet, omsorg og ansvar, rører samtidig ved kjernen til mye av det smertefulle og tabubelagte. Ikke sjelden hjelper barn og voksne hverandre med å skjule «skammen». Barnas lojalitet og kjærlighet til foreldrene er ubetinget, og de vil derfor ofte benekte at de har det vanskelig. Lojalitetskonflikten barna kan oppleve i denne sammenheng er omtalt og dokumentert av flere.  Et familieperspektiv og en systemisk tilnærming er viktig for å kunne fange opp og ivareta tilsvarende relasjonelle dimensjoner.

Barnas behov

Det er grundig dokumentert at (såkalte høyrisikobarn har behov for hjelp til å forstå og bearbeide belastningene de lever med) barn og unge som har foreldre med rusproblemer eller psykisk sykdom har behov for å få bekreftet sin virkelighetsoppfatning, og samtidig hjelp til å forstå og sette ord på det som foregår.  En viktig forutsetning er at hjelperen er i stand til å se og forstå livssituasjonen barnet befinner seg i, til å anerkjenne barnets motiver, kompetanse og innsats. Barn i belastende familiesituasjoner har videre behov for å få hjelp til å finne adekvate mestringsstrategier som gjør at de bedre kan håndtere vanskelighetene.

Verdt å understreke er for øvrig barnas samtidige behov for at deres relasjon til foreldrene anerkjennes og ivaretas. Foreldre på sin side må støttes i håndteringen av det de opplever som vanskelig ved situasjonen og egen foreldrerolle. Mange foreldre bekymrer seg for barna  og trenger hjelp til å gi barna muligheter til å hanskes med følelsene de har overfor foreldrenes problemer.   Erfaring viser at de fleste foreldre blir lettet og glad når de opplever at noen faktisk bryr seg om deres barns beste, og hvordan de kan hjelpes Tilpasset støtte og veiledning til foreldrene er derfor et viktig aspekt i det forebyggende arbeidet for barn og unge. Faglitteraturen understreker at både barn og foreldre trenger oppfølging – sammen, parallelt og koordinert.

Forebyggende og mestringsfremmende faktorer

Til tross for vanskelige oppvekstvilkår og belastende familieforhold, viser en rekke eksempler at flere barn likevel klarer seg godt.  Det er m.a.o. ikke slik at alle barn med psykisk syke eller rusmiddelavhengige foreldre selv utvikler problemer og sykdom. De barna det går godt med på tross av erfaringer med situasjoner som innebærer en relativt høy risiko for å utvikle problemer eller avvik, omtales gjerne som resiliente.  Begrepet resilience kommer opprinnelig fra fysikken med referanse til et objekts evne til å vende tilbake til utgangspunktet etter å ha vært strukket eller bøyd. Begrepet er senere tatt i bruk innen utviklingspsykologien og utgjør i dag et eget forskningsområde. Resiliens omhandler her normal fungering under unormale forhold, og rommer både individuelle prosesser i barnet og prosesser i miljøet barnet lever i. Kunnskap om resiliens og innsikt i reaksjoner hos risikobarn med en tilfredsstillende utvikling tilfører viktige bidrag til utvikling av gode forebyggende tiltak.

Hvilke faktorer som fremmer barns resiliens er et sentralt spørsmål i denne sammenheng. Fra forskning vet vi i dag at det finnes en rekke beskyttende faktorer som kan forhindre eller redusere problemutvikling hos barna i såkalte risikofamilier . Det er også bred enighet om hvilke faktorer som fremmer god psykososial utvikling. I tillegg til betydningen av personlige egenskaper, peker fagmiljøene på grad av åpenhet mellom foreldre og barn, barnets kunnskap og forståelse av sin situasjon, samt tilgjengelig nettverk og sosial kompetanse.

Forebyggende intervensjoner vil dermed kunne ha god effekt. Gruppefellesskap med samtale og samvær med andre barn som er i tilsvarende situasjon har vist seg å være til god hjelp for mange. Samvær og samspill med andre barn som er i liknende situasjon gir barna anledning til å dele erfaringer og følelser, gi og få råd, redusere følelse av ensomhet, isolasjon, skyld og skam. Det å høre andre fortelle om ting som en selv kjenner igjen, kan hjelpe hvert enkelt barn i prosessen med å forstå sine egne følelser . Killén (2007) hevder at vi i dag vet at barn som klarer seg best under belastende forhold er barn som har en trygg tilknytning utenfor hjemmet. Dette gjelder barn som får hjelp til å bearbeide vonde opplevelser, samt ivareta relasjonen til foreldrene. Det gjelder barn som får hjelp til best mulig å mestre sin situasjon, og som opplever kontinuitet og sammenheng i livet. Denne kunnskapen er viktig å bygge videre på, og den utgjør et nødvendig og verdifullt utgangspunkt for arbeidet med utvikling av tilbudet S M I L – styrket mestring i livet.

Form og innhold

Retningslinjene for gjennomføring av SMIL- tilbudet bygger på erfaringene som  foreligger fra SMIL-prosjektet, samt erfaringer og kunnskap hentet fra  tilhørende praksisfelt og faglitteratur. Teksten representerer anbefalinger og  setter en faglig grunnstandard for gjennomføring.

SMIL-tilbudet er inndelt i gruppesamlinger hvor samtale og erfaringsutveksling  kombineres med fysisk aktivitet – dels organisert og temarettet, dels fritt. Tilnærmingen (metodevalgene) tar utgangspunkt i prinsipper for psykoedukasjon,  og risiko- og beskyttelsesfaktorer som kan påvirke barn i familier hvor  foreldre sliter med psykisk sykdom eller rusproblemer. Å styrke  beskyttelsesfaktorer er en sentral målsetting. Elementene i SMIL er dels kjent  fra liknende gruppetilbud, dels utviklet i SMIL-prosjektet. Den  bakenforliggende tanken er at flere faktorer samvirker for å gi et positivt  utbytte for det enkelte barn og familien i sin helhet.

Forslag til struktur

  • 12 gruppesamlinger for barna (10 samlinger et minstekrav)
  • Gruppesamling 1, 6 og 12 er familiesamlinger
  • Gruppesamling for foreldre/nærstående t med barnas  aktivitetssamlinger (minimum 2 foreldretreff)
  • Hver gruppesamling varer 2,5 timer (2 timer et minstekrav)
  • Gruppa møtes én gang i uken (alternativt annenhver uke)
  • 6–8 barn per gruppe, samt to gruppeledere og en brukermedvirker som  co-gruppeleder

At tilbudet strekker seg over tid åpner for muligheten til å utvikle  relasjoner og vennskap, til refleksjon og bearbeiding av tematikk, tanker og  følelser.

Innhold

Gruppesamlingene har en fast ramme og noen faste elementer som barna kan  kjenne igjen fra gang til gang. En gjenkjennelig struktur og tilbakevendende  elementer har til hensikt å bidra til økt forutsigbarhet og trygghet for barna  i gruppen.

Som faste elementer i SMIL-samlingene, foreslår vi at gruppelederne:

  • ønsker velkommen når alle er på plass
  • markerer oppstart ved å tenne stearinlys, og skrive eller tegne egen navnelapp
  • forbereder felles måltid (ut i fra praktiske og økonomiske muligheter)
  • åpner for at alle forteller om «ukens topp og bunn», dvs. én god og én dårlig  /vanskelig hendelse i løpet av den siste uken
  • legger til rette for avkobling – en enkel og egnet øvelse eller aktivitet
  • innhenter tilbakemeldinger fra barna ved bruk av enkle evalueringsskjemaer  (KOR) omkring opplevelse av gruppesamlingen og opplevelse av egen situasjon
  • tilrettelegger for at alle barna lager sin personlige mappe, med diverse  gruppemateriell

Fokusområder som strekker seg over samtlige gruppesamlinger:

  • Styrket positivt syn på seg selv; ferdigheter, ressurser og egenmestring
  • Økt kunnskap om og forståelse av psykisk sykdom og rusproblemer
  • Økt kunnskap om og forståelse av følelser generelt, og egne følelser spesielt
  • Bevisstgjøring av eget nettverk og muligheter for sosial støtte

Foreldresamlinger

SMIL-tilbudet omfatter også samlinger kun for foreldrene til barna som deltar  i gruppen. En av gruppelederne, sammen med en erfaren brukerrepresentant,  leder samlingene. Foreldretreffene går parallelt med barnas aktivitetssamling.  Foreldrene avgjør selv hvem som deltar, men det er ønskelig at begge foreldre  deltar. Ulike forhold i familien kan imidlertid gjøre dette vanskelig.

Den overordnede hensikten med foreldretreffene er å styrke foreldre – barn  relasjonen gjennom større grad av gjensidig åpenhet, bevisstgjøring og  forståelse omkring familiesituasjonen. Fokus er å bistå foreldrene i å innta  barnas perspektiv, samt å støtte og veilede foreldrene i deres rolle. Treffene  gir også foreldrene mulighet til et nærmere innblikk i barnas gruppeprosess. I  tillegg får foreldrene informasjon om andre relevante tilbud – i  hjelpeapparatet, blant brukerorganisasjoner eller på internettet.

Brukermedvirkning

Det er et poeng at pårørende barn og unge, og voksne pårørende barn, skal  høres og lyttes til når det gjelder utformingen av lærings- og mestringstilbud innen psykisk  helsearbeid. Brukerperspektiv og brukermedvirkning er et grunnleggende  prinsipp i SMIL. Dette ivaretas både på system- og individnivå, og ansees som  spesielt viktig da psykisk sykdom og rusproblematikk ofte er forbundet med  tabu og stigma.

I SMIL deltar personer som har relevant erfaringskompetanse i forarbeid,  gjennomføring og evalueringsarbeid. For eksempel betyr det at en erfaren  bruker er med når SMIL-gruppa møtes, og under foreldresamlingene. Hun eller  han er til stede og tilgjengelig med sine erfaringer og sin kompetanse, og er  en rollemodell til støtte og til formidling av håp (se vår side om brukermedvirkning for nærmere  beskrivelse av brukermedvirkning på systemnivå).

For å sette barnas perspektiv i fokus og løfte fram deres stemmer, anvendes i  tillegg enkle verktøy for tilbakemelding om hvordan barna opplever sin  situasjon, og hva de synes om hver enkelt gruppesamling. Tilnærmingen tar  utgangspunkt i Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) og målsettingene er å  bidra til: ·

  • å anerkjenne barnas perspektiv og ta deres stemmer på alvor ·
  • å systematisk innhente informasjon som bygger på barnas tanker, følelser og  synspunkter ·
  • å legge til rette for refleksjon og aktiv medvirkning i gruppeforløpet ·
  • å kvalitetssikre tilbudet gjennom kontinuerlig tilbakemelding til  gruppelederne på arbeidet de gjør

Barna fyller ut én skala for hvordan de opplever sin situasjon (gjerne under  første del av samlingen) og én skala for vurdering av dagens samling  (avslutningsvis). Resultatene anvendes som grunnlag for samtale og gir retning  til prosessen videre.

Relevant litteratur er blant annet I fellesskap for endring. En håndbok i  klient- og brukerstyrt praksis (Duncan, B. & Sparks, J. 2008).

Fysisk aktivitet, lek og bevissthet om egen kropp

I SMIL-gruppene vektlegges fysisk utfoldelse og lek i fellesskap, i tillegg  til samtale.

Et vesentlig poeng er at aktiviteten tilpasses hvert enkelt barn og gruppa som  helhet, slik at aktiviteten harmonerer med barnas muligheter for mestring. På  denne måten åpner samlingene for positive mestringsopplevelser og økt  bevissthet om egne ressurser. Felles aktivitet og lek virker i tillegg  samlende på gruppa, og bidrar til å styrke barnas gruppefølelse og trygghet.  Gjennom lek og fellesaktivitet fremmes også barnas sosiale kompetanse. Økt  kroppsbevissthet og læring av enkle metoder for avkobling er samtidig et fokus  i SMIL.

Barna inviteres til å utforske hvordan kropp og følelser henger sammen, og  hvordan kroppen kan brukes på lure måter i situasjoner man opplever som  vanskelige. Avkobling betraktes her som en ferdighet alle kan lære seg, og det  er mange måter å gjøre dette på, både fysisk og mentalt. For eksempel kan bruk  av forestillingsbilder ved å hente fram gode minner være en mulig tilnærming. Andre  alternativ er å øve på kroppsbalanse eller å gjøre bøy- og strekkøvelser.

Felles familiesamling 1

GRUPPESAMLING 1

Innhold

Familiene samles til en hyggelig og uformell markering av oppstarten på  SMIL-gruppa.

En introduksjon til hverandre og til SMIL, med vekt på en trygg atmosfære,  åpenhet om hvorfor man er der og betydningen av å møte andre som er i liknende  situasjon :

  • Presentasjon av gruppelederne
  • Orientering om gruppeopplegget med oversikt over samlinger, aktiviteter og  tema (gjerne også en skriftlig versjon som hvert barn / familie kan få med  seg).
  • Praktisk informasjon, rammer og «kjøreregler» (for blant annet taushetsplikt)
  • Felles måltid
  • Felles egnet øvelse for barn og foreldre, for eksempel «håndoppgave» (se Vedlegg  til guiden)
  • Alle barna får utdelt sin egen SMIL-mappe/-bok

Hensikt

Hensikten med denne første samlingen er å bli noe kjent med hverandre, og med  gruppetilbudet i sin helhet. Et positivt, involverende og anerkjennende møte  med foreldre og barn vil gi et godt grunnlag for gruppesamlingene videre.  Foreldrenes tilstedeværelse og samlingens åpenhet om hvorfor man er til stede,  har til hensikt å trygge barna med hensyn til aksept for deres deltakelse.

Råd og tips

  • Det er fint om gruppeledere sender ut en hyggelig invitasjon til foreldre og  barn, med informasjon om hva denne første fellessamlingen vil inneholde.  Gjerne i god tid før samlingen.
  • Sjekk om det er noen av deltakerne som har særskilte behov som skal ivaretas?  Er det noen som har minoritetsbakgrunn og språklige utfordringer? Er  vegetarmat aktuelt?
  • Erfaringsmessig er pizza et enkelt og populært menyforslag denne første gangen

Fysisk aktivitet – klatring 1

GRUPPESAMLING 2

Innhold

Klatring med sikring i klatrevegg

  • Oppmøte som vanlig og felles transport til klatrehall/-sted
  • Gruppelederne sørger for medbrakt matpakke, frukt og drikke til alle
  • Etter eget ønske får barna prøve seg i klatreveggen med kyndig assistanse fra  instruktører. Aktiviteten tilpasses gruppen og hvert enkelt barns behov. Et  vesentlig poeng er at aktiviteten harmonerer med barnas muligheter for  mestring.
  • Gruppelederne deltar etter evne og ønske, med hovedfokus på rollen som  motivator og «klatringsassistent»

Hensikt

Målet med aktivitetssamlingen er å bli bedre kjent med hverandre gjennom  fysisk aktivitet og lek – fellesaktiviteten virker samlende på gruppen.  Aktiviteten åpner for mestringsopplevelse gjennom fysisk utfoldelse, og  bevisstgjør barna på egne ressurser. Denne samlingen synliggjør i tillegg  verdien av samarbeid og barna får øvelse i å samarbeide. Gjennom klatringen  settes det fokus på tillit, trygghet og det å stole på seg selv og andre.

Råd og tips

  • Alternative aktiviteter kan være bowling, skogstur med bålgrilling, fisketur,  aketur (ved snøforhold), svømmehall/badeland, ballspill, gårdsbesøk, m.m.  Sjekk ut hva som finnes i nærmiljøet, og hva som kan være mest aktuelt for  barna i gruppen.
  • Fysisk aktivitet og psykisk helse – tipshefte for helsepersonell, www.helsedirektoratet.no

Om følelser 1

GRUPPESAMLING 3

Innhold

Temasamling om følelser – hva er følelser egentlig og hvordan kan kroppen  reagere på følelser?

Gruppelederne introduserer dagens tema og opplegg.

  • Lek: Følelsesstafett med gruppa inndelt i to lag. Om å gjøre å skrive opp  flest følelser på hvert sitt store ark i løpet av fem minutter.
  • Alle de forskjellige følelsene skrives opp på en lapp og samles sammen. Hver  og en trekker en lapp og forteller om en gang/en situasjon de har opplevd  akkurat denne følelsen. Vis hvor det kjentes mest i kroppen, bruk gjerne  øvelsesark om kropp og følelser (se Vedlegg  til guiden)
  • Øvelse/aktivitet for avkobling – knyttes til samtale om hvordan man kan takle  vanskelige følelser eller situasjoner. Her kan barna dele erfaringer,  synspunkter og råd

Hensikt

Hensikten med denne samlingen er å åpne opp for dialog omkring tanker og  følelser som barna, og andre har. Målet er å styrke forståelsen for hva  følelser er, og hvordan følelser kan påvirke oss.

Barna lærer å sette ord på forskjellige følelser og får hjelp til å bli kjent  med, rydde eller sortere egne følelser. Gruppen setter fokus på gjenkjennelse  av egne følelser og måter å kontrollere vonde / vanskelige følelser på.  Bevisstgjøring av egne følelser kan bidra til å styrke positiv selvfølelse og  opplevelse av mestring, samt redusere opplevelse av skam og ensomhet forbundet  med egne følelser. Et sentralt mål er videre å bekrefte og gyldiggjøre barnas  følelser, og å normalisere følelsestilstander og kroppslige reaksjoner.

Råd og tips

Om psykisk sykdom og rusproblemer

GRUPPESAMLING 4

Innhold

Temasamling med fokus på hva psykisk sykdom er og hva det vil si å ha  rusproblemer.

Gruppelederne introduserer dagens tema og opplegg:

  • Gruppelederne setter fokus på ulike former for psykiske problemer og  rusmisbruk. Blant annet kan www.morild.org og www.barnogunge.no anvendes  som oppslagskilde.
  • Samtale i gruppa omkring vanlige ringvirkninger i familien når mor eller far  har et rusproblem eller psykisk sykdom – ansvar, omsorg, skyld, skam,  ensomhet, bekymring, redsel, sinne m.m.
  • Erfaren bruker forteller sin historie knyttet til det å vokse opp i en familie  hvor mor eller far har slitt med psykisk sykdom eller rusproblemer.
  • Barna skriver på et ark hvorfor de er med i SMIL-gruppa – alle leser opp, hvis  de vil.
  • Samtale med utgangspunkt i barnas egne erfaringer, tanker og spørsmål.

Hensikt

Hensikten med denne samlingen handler om økt innsikt og forståelse for hva  psykisk sykdom og rusproblemer er/kan være, og hvordan det kan påvirke  foreldre og familieliv på forskjellig vis. Det er et mål å sette  opplevelser/erfaringer i en større sammenheng som gir mening i barnas  perspektiv. Innsikten kan bidra til økt forutsigbarhet og håndterbarhet i  vanskelige situasjoner. Samlingen synliggjør det faktum at barna ikke er alene om å ha det slik  – flere har liknende familieforhold. Videre tydeliggjør gruppelederne for  barna at foreldrenes problemer aldri er noe barna har skyld i eller skal ta  ansvar for. Åpenheten i samlingen letter på tabuet omkring denne tematikken, og kan  virke dempende på bekymring, uro og angst.

Råd og tips

  • Barna forteller kun det de selv ønsker, og presses ikke til å dele opplevelser  eller erfaringer.
  • Dersom de yngste og de eldste barna viser seg å ha svært ulike behov, kan en  inndeling i to grupper prøves ut i deler av samlingen.
  • Erfaren bruker kan eventuelt komme med innspill der det passer, som et  alternativ til å fortelle sin historie sammenhengende.
  • Film eller opplesning fra bok kan erstatte eller supplere fortelling fra  erfaren bruker.
  • Informasjonsmateriell som kan være anvendelig:
    • Mor/far er syk – informasjonsbrosjyre, www.helsedirektoratet.no
    • Når mamma eller pappa ruser seg, for barn 8 – 12 år, www.vfb.no
    • Hva er det med foreldrene mine? Hefte for ungdommer som har psykisk  syke foreldre. / Når mamma eller pappa er psykisk syk eller ruser seg. Brosjyre for  ungdom. www.vfb.no

Om familie, venner, dyr og andre 1

GRUPPESAMLING 5

Innhold

Temasamling om betydningen av det å ha familie, venner, dyr og et sosialt  nettverk

Gruppelederne introduserer dagens tema og opplegg:

  • Samtale om ulike former for familie – den «perfekte» familien finnes ikke!
  • Hva er du stolt av i din familie? Hva er det beste du vet med din familie?
  • Tegne / lage nettverkskart
  • Samtale omkring nettverkskartene – hvem, hvor bor hun/han, hva gjør hun/han,  hvem kjenner til situasjonen hjemme, og hvem kan du snakke med?
  • Samtale omkring hva man kan gjøre for å få hjelp og støtte når man trenger det
  • Hva er viktig for å ha det bra?
  • Hva er en god venn?

Hensikt

Sosial støtte er en av de viktigste beskyttelsesfaktorene for pårørende barn  og unge. Hensikten med denne samlingen er å øke barnas bevissthet omkring  deres uformelle nettverk (familiemedlemmer, venner, naboer, kjæledyr, ) og  formelle nettverk (for eksempel lærer, helsesøster, lege, utekontakt), og  verdien eller betydningen av dette. Samlingen har som mål å styrke barnas  selvfølelse og selvtillit, og dempe/redusere opplevelse av ensomhet, isolasjon  og bekymring. Videre har samlingen til hensikt å styrke barnas muligheter  for avlastning med hensyn til ansvarsbyrde og støtte til mestring.

Råd og tips

  • Film eller bokopplesning basert på Endre Lund Eriksens Pitbullterje
  • Familiecollage kan være en alternativ aktivitet
  • Hjelpetelefoner og nettsteder hvor man også kan få hjelp og noen å snakke med:

Fysisk aktivitet – klatring 2

GRUPPESAMLING 6

Innhold

Klatring med sikring i klatrevegg

  • Oppmøte som vanlig og felles transport til klatrehall/-sted
  • Gruppelederne sørger for medbrakt matpakke, frukt og drikke til alle
  • Etter eget ønske får barna prøve seg i klatreveggen med kyndig assistanse fra  instruktører. Aktiviteten tilpasses gruppen og hvert enkelt barns behov. Et  vesentlig poeng er at aktiviteten harmonerer med barnas muligheter for  mestring.
  • Gruppelederne deltar etter evne og ønske, med hovedfokus på rollen som  motivator og «klatringsassistent»

Hensikt

Målet med samlingen er samvær og samspill gjennom fysisk aktivitet og lek –  fellesaktiviteten virker samlende på gruppen. Aktiviteten åpner for  mestringsopplevelse gjennom fysisk utfoldelse, og bevisstgjør barna på egne  ressurser. Denne samlingen synliggjør i tillegg verdien av samarbeid og barna  får øvelse i å samarbeide. Gjennom klatringen settes det fokus på tillit,  trygghet og det å stole på seg selv og andre.

Råd og tips

  • Alternative aktiviteter kan være bowling, skogstur med bålgrilling, fisketur,  aketur (ved snøforhold), svømmehall/badeland, ballspill, gårdsbesøk, m.m.  Sjekk ut hva som finnes i nærmiljøet, og hva som kan være mest aktuelt for  barna i gruppen.
  • Fysisk aktivitet og psykisk helse – tipshefte for helsepersonell, www.helsedirektoratet.no

Felles familiesamling 2

GRUPPESAMLING 7

Familiene samles til et felles måltid og positivt samvær midtveis i  gruppeforløpet.

Innhold

Gruppelederne ønsker velkommen og introduserer samlingens tema og aktivitet:

  • Gruppelederne forteller om SMIL-gruppa så langt, og viser eventuelt video  eller bilder fra samlingene
  • Barna presenterer barnekonvensjonen og barnas rettigheter – med fokus på de  rettighetene de selv synes er viktigst og som de mener at foreldrene bør  kjenne til
  • Felles måltid

Hensikt

Hensikten med denne samlingen er å legge til rette for at barna og  foreldrene/familien  får en positiv opplevelse sammen.  Samlingen gir barna en  mulighet til å vise foreldrene/familien hvordan de har det i gruppa og hva de  gjør. Samtidig er det en hensikt å gi foreldrene mulighet til å få et innblikk  i barnegruppen – med hensyn til trivsel, tematikk og aktivitet.

Råd og tips

  • Det er fint om gruppelederne sender ut en hyggelig invitasjon til foreldrene  med tydelig informasjon om samlingens hensikt og innhold
  • Om noen av barna ønsker å opptre med for eksempel sang eller dans, så kan det  være et godt innslag i samlingen
  • www.barneombudet.no er en relevant nettside. Her kan også rettighetsplakater bestilles.
  • Nettsiden www.ung.no
  • Samlingen kan alternativt gjøres om til en barnegruppe og et foreldretreff

Om å være meg

GRUPPESAMLING 8

Innhold

Temasamling med fokus på hvordan det er å være meg

Gruppelederne introduserer dagens tema og opplegg:

  • Samtale omkring meg selv – utenpå og inni
  • Erfaren bruker forteller fra sin barndom om hvordan det var «å være meg»
  • Lage masker: meg selv utenpå og inni (bruk gjerne papptallerkener)
  • Samtale om interesser – hva liker du spesielt godt?
  • Utforske egne ressurser – hva er du god på? Hva synes andre du er god på?

Hensikt

Denne samlingen har til hensikt å bevisstgjøre og styrke barna med hensyn til  deres egne kvaliteter, indre og ytre. Gjennom erfaringsutveksling synliggjøres  likheter og forskjeller utenpå og inni, samtidig som de normaliseres. Målet er  å øke innsikt i, forståelse og anerkjennelse for egne kvaliteter og ressurser,  og de ulike maskene vi mennesker bærer. Dette skal bidra til å styrke barnas  selvbilde og selvfølelse.

Råd og tips

Relevante nettsider kan være:

Om følelser 2

GRUPPESAMLING 9

Innhold

Temasamling om følelser.

Gruppelederne tar opp tråden fra første samling om følelser, og introduserer  dagens tema og opplegg:

  • Samtale omkring egne følelser og andres
  • Oppgave med «følelsesark» – barna setter ring rundt følelsesord de kjenner seg  igjen i og deler så med de andre (se Vedlegg  til guiden)
  • Erfaringsutveksling om hvilke følelser vi «liker og ikke liker» – og hvorfor  er det sånn?
  • Ballongøvelse: Alle blåser en vanskelig følelse inn i sin ballong, knyter  igjen og sitter på ballongen uten at den sprekker (se Vedlegg  til guiden)
  • Øvelse/aktivitet for avkobling: hvordan bruke kroppen lurt som hjelp til å  takle følelser eller situasjoner

Hensikt

Hensikten med denne samlingen er å ta opp tråden ifra forrige gruppesamling om  følelser og fortsette dialogen omkring tanker og følelser som barna har. Målet  er å bearbeide, og å styrke forståelsen, innsikt og aksept knyttet til egne  følelser og egen kropp. Barna lærer å sette ord på forskjellige følelser og får hjelp til å bli  kjent med, rydde eller sortere egne følelser. Gruppen setter fokus på  gjenkjennelse av egne følelser og måter å kontrollere vonde / vanskelige  følelser på. Bevisstgjøring av egne følelser kan bidra til å styrke positiv  selvfølelse og opplevelse av mestring, samt redusere opplevelse av skam og  ensomhet forbundet med egne følelser. Et sentralt mål er videre å bekrefte og  gyldiggjøre barnas følelser, og å normalisere følelsestilstander og kroppslige  reaksjoner.

Råd og tips

Relevante nettsider kan være:

Om familie, venner, dyr og andre 2

GRUPPESAMLING 10

Innhold

Temasamling om betydningen av det å ha familie, venner, dyr og et sosialt  nettverk

Gruppelederne tar opp tråden fra første samling om nettverk, og  introduserer dagens tema og opplegg:

  • Barna henter fram igjen sine nettverkskart og snakker videre om venner,  familie, dyr og andre.
  • Samtale om gode ting man kan gjøre sammen med foreldrene sine, som for  eksempel å lese bok eller se på TV sammen.
  • Påvirkningskart: hva påvirker deg, på godt og vondt? (se Vedlegg  til guiden)

Hensikt

Hensikten med denne samlingen er å ta opp tråden ifra forrige gruppesamling om  familie, venner og andre, og å fortsette dialogen omkring betydningen og  verdien av å ha mennesker rundt seg – både nære og ikke så nære. Samlingen  skal øke barnas bevissthet omkring deres uformelle nettverk ( familiemedlemmer, venner, naboer, kjæledyr) og formelle nettverk (eks.  lærer, helsesøster, lege, utekontakt). Samlingen har som mål å styrke barnas  selvfølelse og selvtillit gjennom bevisstgjøring av sosial støtte, og  dempe/redusere opplevelse av ensomhet, isolasjon og bekymring. Videre har  samlingen til hensikt å styrke barnas muligheter for mestringsstøtte gjennom  eget nettverk, og avlastning med hensyn til ansvarsbyrde.

Råd og tips

Om mening, håp og framtid

GRUPPESAMLING 11

Innhold

Temasamling med fokus på sammenhenger, endring og tanker om framtid

Gruppelederne introduserer dagens tema og opplegg.

  • Erfaren bruker holder innlegg om veien fra barn til ungdom, og fra ungdom til  voksen
  • Samtale omkring nå-situasjon versus framtid
  • Samtale om livsløp, utvikling og valgmuligheter
  • Øvelse/oppgave: min drømmeframtid – hvordan ser den ut om du fikk velge fritt?

Hensikt

Den overordnede hensikten med denne samlingen er å styrke barnas håp for og  tro på egen framtid. En sentral målsetting er å synliggjøre at alt liv er i  endring og at det gir nye muligheter; selv om her og nå er vanskelig, kan  situasjonen forandre seg i framtiden. Det er et ønske å bevisstgjøre barna på  egne ressurser og valgmuligheter i livet foran dem.

Råd og tips

Avslutningsfest for barn og familiemedlemmer

GRUPPESAMLING 12

Innhold

Familiene samles til en hyggelig og uformell avslutning av SMIL-gruppa.

Gruppelederne ønsker velkommen og presenterer samlingens innhold:

  • Orientering og oppsummering av SMIL-samlingene
  • Felles måltid
  • Barna må gjerne opptre med egne danser, sanger eller liknende
  • Gruppelederne takker barna og foreldrene for deltakelsen og tiden sammen
  • Litt om gode ønsker for framtiden med fokus på de ressursene deltakerne har  vist for dagen
  • Alle barna får med seg sin SMIL-mappe hjem
  • Gruppelederne overrasker barna med en «skattekiste» i gave og noen utvalgte  ord til hver enkelt barn

Hensikt

Denne siste samlingen har til hensikt å runde av gruppeforløpet på en  anerkjennende og god måte for både barn og voksne. Målet er et felles  tilbakeblikk, men også et blikk framover med vekt på positive og styrkende  faktorer i og rundt barna og foreldrene/familiene.

Råd og tips

  • Det er fint om gruppelederne sender ut en hyggelig invitasjon til foreldre og  barn, med informasjon om hva denne avslutningssamlingen vil inneholde.
  • I likhet med de øvrige familiesamlingene, sjekker gruppelederne ut om noen av  deltakerne har særskilte behov som skal ivaretas.

Om barn som pårørende og foreldreskap

FORELDRESAMLING 1

Innhold

Gruppelederne ønsker velkommen og:

  • Gir ros til foreldrene for at de gir barna mulighet til å delta på  SMIL-tilbudet
  • Orienterer om foreldretreffet – form og innhold, med vekt på at det ikke  forventes at personlige historier deles
  • Erfaren voksen bruker deler egne erfaringer fra liknende situasjon, og  forteller om hva han/hun tenker er viktig at foreldrene er oppmerksomme på i  forhold til barna
  • Gruppelederne formidler generell kunnskap om hvordan barna kan oppleve  hverdagen og foreldrenes sykdom eller rusproblem
  • Foreldrene får mulighet til å stille spørsmål som er viktige for dem
  • Ballongøvelse: Alle blåser en følelse inn i sin ballong, knyter igjen og  sitter på ballongen uten at den sprekker (se Vedlegg  til guiden)

Hensikt

En overordnet hensikt med denne foreldresamlingen er å åpne for økt innsikt og  forståelse for hvordan psykisk sykdom eller rusproblemer kan påvirke familien  i sin helhet, uten å plassere skyld hos den som har sykdommen/problemet.
En sentral målsetting er å formidle et positivt, styrkende fokus – som  anerkjenner foreldrenes omsorg og forståelse for barnas situasjon. Fokus er her å bistå foreldrene i å innta barnas perspektiv, og samtidig  gi foreldrene støtte og veiledning i deres rolle. Samlingen åpner også opp for refleksjon og samtale omkring hvordan det  er å være den forelderen som er frisk og den som er syk. Her berøres temaer  som bekymring, følelse av å ikke strekke til, samvittighetsplager,  hemmelighold, m.m.

Råd og tips

  • Det er fint om gruppelederne i forkant av samlingen inviterer foreldrene til å  sende inn spørsmål eller temaer de ønsker skal tas opp
  • Servering av frukt/ kjeks, kaffe og te bidrar til en hyggelig atmosfære
  • Gruppeleder og erfaren bruker kan gjerne utarbeide en «intervjuguide» som  forberedelse til samtalen i foreldresamlingen, dette som et alternativ til at  erfaren bruker selv forteller sin historie
  • Relevante nettsider kan være:

Om støtte og mestringsmuligheter i og for familien

FORELDRESAMLING 2

Innhold

Gruppelederne ønsker velkommen, tar opp tråden fra sist og introduserer  samlingens tema og innhold:

  • Gruppelederne formidler generell kunnskap om hvordan foreldrene kan støtte opp  om barnet i ulike situasjoner som oppleves vanskelige
  • Erfaren voksen bruker deler egne erfaringer som er relevante for foreldrene
  • Foreldrene får mulighet til å stille spørsmål og samtale om temaer som er  viktige for dem
  • Samtale om hvilke erfaringer foreldrene har med åpenhet på skole/i barnehage og hvordan de har blitt møtt i forhold til sin situasjon
  • Samtale om bruk av eget nettverk – uformelt og formelt

Hensikt

En sentral målsetting ved foreldresamlingen er å bidra til å fremme  foreldrenes positive engasjement overfor barnet. Samlingen skal videre gi foreldrene støtte, råd eller veiledning med  hensyn til hva de som foreldre kan gjøre for barnet, samt bidra til økt  bevisstgjøring om hvor og hvordan foreldre kan søke støtte og hjelp, samt  viktigheten av dette.

Råd og tips

Vedlegg til guiden

Oppgave-/øvelsesark

Informasjonsbrev og øvrige skjemaer

(forslag til utforming)

Evalueringsskjemaer

  • Publisert: 15. mars 2013.
  • Sist oppdatert: 17. februar 2017.

Design og utvikling: Senson AS