Historikk

Det første lærings- og mestringssenteret (LMS) i Norge ble etablert som et prosjekt på Aker sykehus i Oslo høsten 1997. Daværende helseminister, ledelsen ved sykehuset/Oslo kommune, brukerorganisasjoner og fagforeninger i helsesektoren drøftet mulighetene for å utvikle pedagogiske tiltak i helsetjenesten, der både kronisk syke og helsepersonell var målgrupper. Man søkte kunnskap internasjonalt. Resultatet ble et samarbeid om etablering av et «learning center» ved Aker Sykehus. Modellen som ble utviklet på Aker er enestående.

Mange personer kan nevnes som sentrale aktører i dette arbeidet. Prosjektleder, og senere den første lederen av Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom (NK LMS), ergoterapeut Liv Hopen, står i en særstilling.

Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom (NK LMS) skiftet senere navn til Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS). I mars 2014 skiftet kompetansetjenesten navn til Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH).

Standard metode

I prosjektperioden utviklet man en arbeidsmåte for læring og mestring – Standard metode, inspirert av Demings sirkel for kvalitetsutvikling. Den er forankret i verdiene om brukermedvirkning og sidestilling av brukererfaring og fagkunnskap. Arbeidsmåten er dialogbasert og sikter seg inn mot sentrale sider ved helse og sykdom.

Fortsatt bygger arbeidet innen læring og mestring på verdiene om brukermedvirkning og sidestilling av brukererfaring og fagkunnskap. Standard metode anbefales der nye læringstilbud skal utvikles, fordi den sikrer samarbeid, muliggjør brukermedvirkning og forankrer tilbudet lokalt.

Last ned dokument som beskriver Standard metode (pdf, revidert i 2011, derfor brukes navnet Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS))

Helsepedagogikk

Helsepedagogikkursene som ble gjennomført ved LMS på Aker sykehus fra slutten av 1990-tallet (og senere i regi av NK LMS) fikk ganske snart deltakere fra hele landet. Pedagog Egon Vifladt spilte en sentral rolle i denne sammenheng. I tillegg var det alltid brukere med som ressurspersoner og aktive deltakere. I kursene var det ikke teorier som sto i fokus, men fagfolkene som deltok, ble utfordret til selv å finne svarene. Fagfolkenes rolle når det gjelder opplæring ble vektlagt; det at de måtte være villige til å oppgi sin suverene posisjon og se på brukeren som en helt nødvendig medspiller i arbeidet.

Dette representerte nye tanker i helsevesenet. I 2004 kom boken som representerer disse kursene og deres fokus: Vifladt, E. H., Hopen, L. & Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom. (2004). Helsepedagogikk: Samhandling om læring og mestring. Oslo: Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom. I dag arrangeres helsepedagogikkurs på ulike måter, med ulikt omfang og med ulike temaer i lokal og regional regi.

NK LMH har utviklet en veileder til utvikling av helsepedagogiske kompetanseutviklingsprogram i spesialist- eller kommunehelsetjenesten. Dokumentet beskriver den kompetansen som er nødvendig for fagfolk som skal medvirke i lærings- og mestringstilbud der LMS’ arbeidsmåte ligger til grunn. Veilederen er et ressursdokument til videre lokalt og regionalt arbeid med kompetansehevende tiltak.

Veileder til utvikling av helsepedagogiske kompetanseutviklingsprogram (pdf, revidert i 2011, derfor brukes navnet Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS))

Du kan lese mer om etableringen av LMS i dette kapittelet:

Hvinden, K. (2011). Etablering av lærings- og mestringssentra – historie, grunnlagstenkning, innhold og organisering. I: Lerdal A. og Fagermoen, M.S.(red.), Læring og mestring – et helsefremmende perspektiv i praksis og forskning. (s. 48-62). Oslo: Gyldendal Akademisk.

  • Publisert: 15. mars 2013.
  • Sist oppdatert: 21. mars 2014.

Design og utvikling: Senson AS