Samhandling tar form i Vestre Viken

Vestre Viken helseforetak samlet nylig samarbeidende kommuner til oppstartsseminar for et prosjekt der de skal utarbeide modeller for samhandling om lærings- og mestringstjenester og gode pasientforløp. Seminardeltakerne fikk en smakebit av hvordan tjenestedesign kan brukes i denne prosessen.

God samhandling mellom helseforetak og kommuner om lærings- og mestringstjenester er viktig for å legge til rette for gode forløp i helsetjenesten for personer som har langvarige helseutfordringer og deres pårørende. Målet med prosjektet «Samarbeid om utvikling av lærings- og mestringstilbud i Vestre Viken helseområde» er å bidra til å sikre nettopp dette.

Modeller for samhandling og pasientforløp

Sammen skal helseforetak og kommuner etablere modeller for samhandling og pasientforløp. De skal prøve ut modellene og avtalefeste samarbeidet.

– Vi ser for oss en samhandlingsmodell rundt lærings- og mestringstilbud der vi i helseforetaket har ansvar for informasjon til, og opplæring av, personer som er nydiagnostiserte. Vi kan også ha diagnoserettede tilbud der det er behov for diagnosespesifikk kunnskap, sier Tone Finvold. Hun er leder ved lærings- og mestringssenteret i Vestre Viken HF.

– Diagnoseuavhengige tilbud som går mer på hvordan leve med sykdommen og endring av levevaner, er oppgaver som kan finne sted i kommunene, men det kan likevel være at man bør ha visse inndelinger av deltakerne for eksempel med hensyn til alder, påpeker hun.

Her er en foreløpig modell på forløp for grupper av personer som lever med langvarige helseutfordringer:

Tiltak	Spesialisthelsetjenesten	Kommunene
Kurs/opplæring/informasjon med fokus på årsak, symptom og behandling.	X
Mestringskurs i «å leve med sykdommen», livsstyrketrening, ernæring, fysisk aktivitet, stressmestring med videre.		X
Selvhjelpsgrupper etter eksisterende modell, med veileder fra kommunen ved behov.		X
Årlige temamøter/temadager for større pasientgrupper med ny kunnskap med videre.	X	X
Samarbeid om temadager og samtalegrupper for pårørende til personer som deltar på kurs. En veileder fra kommune og en fra helseforetaket. Samtalegruppene tenkes overført som tilbud i kommunene. Temamøter i helseforetaket.	X	X

Finvold tror en slik modell kan gi bedre tjenester og opplevelse av helhet for brukerne.

I Vestre Viken HF har de laget en modell for et tenkt forløp for personer som har bipolar lidelse, der de har konkretisert tiltakene noe mer enn det tabellen viser.

– Meningen er at de skal kunne gå fra ett tilbud til et annet, men de skal også kunne gå fram og tilbake mellom tilbudene for å få påfyll. Det kan de for eksempel ha behov for dersom tilstanden endrer seg, forteller Finvold.

– Modellen vi har laget for dem som har bipolar lidelse, kan overføres til personer som har andre diagnoser, og vi kan lage andre modeller.

Flere kommuner ønsker ifølge Finvold for eksempel at de skal lage tilsvarende modell for personer som har Aspergers syndrom og en modell for hvordan ansatte skal tilegne seg kompetanse innen helsepedagogikk og empatisk kommunikasjon.

Sterke på brukermedvirkning og helsepedagogikk

Brukermedvirkning er en forutsetning for lærings- og mestringstjenester. Arbeidsmåten som ligger til grunn for lærings- og mestringstilbud, sidestiller brukerens erfaringskompetanse med fagpersonens kunnskap, og brukerne er aktive deltakere i egen mestringsprosess.

– Vi som jobber med læring og mestring i spesialisthelsetjenesten har ti års erfaring med brukermedvirkning. Vi har jobbet med alle typer brukere, unge, gamle og brukere med ulike diagnoser, og har god kontakt med brukere og brukerorganisasjoner, sier Finvold.

Finvold forklarer at empati og empowerment (egenkraftmobilisering) er viktig for å legge til rette for mestring hos dem det gjelder. De som skal jobbe med lærings- og mestringstilbud, trenger derfor kompetanse på endring og motivasjon, og både brukere og helsepersonell trenger en bevisstgjøring av holdninger. Denne kunnskapen kan de tilegne seg gjennom helsepedagogiske tilbud og kurs i empatisk kommunikasjon som skal bidra til å styrke relasjonen mellom brukere og helsepersonell.

– For at kommunene skal kunne overta deler av de nåværende tjenestene, må vi fra lærings- og mestringssentrene i spesialisthelsetjenesten bidra som ressurssenter og utvikle gode nettverk med kommunene for å styrke kommunenes kompetanse innen helsepedagogikk, kommunikasjons- og relasjonskompetanse og brukermedvirkning, understreker hun.

Tjenestedesign

På oppstartseminaret for samarbeidsprosjektet, fikk deltakerne teste ut hvordan såkalt tjenestedesign kan brukes til å få fram brukernes behov og bidra til å utvikle framtidas lærings- og mestringstjenester (se tekstboks om DiaHelse under).

Konferansedeltakerne deltok i gruppearbeid der de gjennom tre brukerhistorier fikk innsikt i hva som er viktig for brukerne . Denne innsikten brukte gruppene til å få fram ideer til hvordan tjenestene kan bygges opp for å ivareta brukernes behov. Dette er en metode Vestre Viken HF tidligere har brukt sammen med Drammen kommune for å utvikle lærings- og treningstilbudet DiaHelse for innvandrerkvinner (se tekstboks under).

Noe av det som gikk igjen i gruppenes løsninger, var at det er viktig for brukerne å ha ett sted å kontakte, eller bli kontaktet av, etter at de kommer ut fra sykehuset. Her skal de få informasjon om blant annet ulike lærings- og mestringstilbud og bli ledet inn i et godt forløp i helsetjenesten.

Tiltak framfor fysisk sted

– Når lærings- og mestringstjenester skal ut i kommunene, må vi tenke tiltak og ikke fysiske steder. Det viktige er hvilke tiltak brukerne får tilbud om, ikke hvem som tilbyr dem, påpeker Finvold.

For henne er det en drøm at frisklivs- og mestringstjenester skal samkjøres slik flere kommuner allerede gjør det. I det videre arbeidet tror hun også at interkommunalt samarbeid kan være en god løsning for noen kommuner.

– Og for å få til god samhandling om lærings- og mestringstjenester, trenger vi en veileder for lærings- og mestringstjenester på samme måte som frisklivssentralene har sin veileder, understreker hun.

DiaHelse – vellykket tilbud for innvandrerkvinner, etablert med tjenestedesign DiaHelse er lærings- og treningstilbud for innvandrerkvinner som har, eller står i fare for å utvikle, diabetes. De får trening og undervisning to ganger i uka i inntil 16 uker. Vestre Viken HF og Drammen kommune har brukt tjenestedesign for å utvikle tilbudet. Utfordringen da de startet, var at kommunen, til tross for en befolkning med høy innvandrerandel og mange kvinner med diabetes, ikke så igjen kvinnene på tilbudene i regi av frisklivssentralen. Med midler fra Helsedirektoratet og Norsk Form fikk de mulighet til å jobbe med dette sammen med designere. Prosessen med tjenestedesign gir verdifull informasjon om hva som skal til for at målgruppa får informasjon om tilbudet, tar kontakt og blir med. Nøkkelen til å forbedre tjenestene og få med kvinnene i Drammen, var å ta inn brukermedvirkning i utforming av informasjon om tilbudet og i selve tilbudet. Gjennom hjemmebesøk hos målgruppa fikk designere og helsepersonell innsikt i brukernes liv og hva som måtte til for å få dem med. Det viste seg blant annet at jungeltelegrafen var viktigere enn skriftlig materiell for å spre informasjon om tilbudet til denne gruppa. I en kreativ prosess laget de så en prototype på et tilbud. Dette testet de med rollespill. Da fant de blant annet ut at legene manglet verktøy for å snakke med brukerne om hva DiaHelse var. De laget derfor en informasjonsbrosjyre om det og senere en film. En vesentlig del av tjenestedesign er å bruke visuelle elementer i arbeidet med utforming av tjenesten og i kommunikasjon med brukerne. Se film om tilbudet. Se nettsiden til tilbudet med informasjonsmateriell. Kilde: foredrag av Karin Pleym, Solveig Helene Midtvedt og Jan Walter Parr på oppstartsseminaret i Vestre Viken HF og på Frisklivskonferansen 2013.

 

 

Tekst og foto: Norunn K. Torheim.