Lærings- og mestringssenteret i Sykehuset Innlandet helseforetak driver et omreisende helsepedagogisk tilbud. Tilbudet legger til rette for at foretakets ansatte tilegner seg kunnskap om helsefremmende faktorer som gir økt mestring hos pasienter og pårørende, og får gode skussmål av deltakerne.
Sykehuset Innlandet helseforetak (HF) dekker et stort geografisk område med mange enheter. Helseforetaket har derfor valgt en nettverksmodell for sitt lærings- og mestringssenter (LMS, se faktaboks med figur nederst i saken).
– LMS er et lite senter med 4,5 årsverk og sju ansatte, men vi har til sammen 30 koordinatorer ved de somatiske divisjonene og innen divisjon Psykisk helsevern. Koordinatorene bruker 20 prosent av sin stilling til å koordinere pasient- og pårørendeopplæring i sin enhet. Innen somatikk kan det for eksempel være diabetessykepleiere eller fysioterapeuter som har denne oppgaven, forteller Anita Østheim. Hun er avdelingssjef ved lærings- og mestringssenteret i Sykehuset Innlandet HF.
En viktig oppgave for lærings- og mestringssenteret i Innlandet, er å bidra til økt helsepedagogisk kompetanse i helseforetaket. Koordinatorene ute i divisjonene, har ansvar for å formidle informasjon om det helsepedagogiske tilbudet ut til sine enheter, mens de som jobber ved lærings- og mestringssenteret, reiser rundt og holder helsepedagogikkursene ved de ulike geografiske enhetene etter behov.
Modulbasert tilbud
Lærings- og mestringssenteret har utarbeidet et helsepedagogisk tilbud som består av fem moduler:
- Modul 1: Innføring i helsepedagogikk
- Modul 2: Brukermedvirkning – forutsetning for god behandling
- Modul 3: Forutsetninger og utfordringer i pasient- og pårørendeopplæring for kursledere
- Modul 4: Helsepedagogikk – teori og praksis
- Modul 5: Praktiske framlegg
Beskrivelser av innholdet i modulene ligger på nettsiden til Sykehuset Innlandet HF.
Helsepedagogikk og læring og mestring
Helsepedagogikk
Begrepet pedagogikk brukes om teknikker som er hensiktsmessige ved overføring av definerte læringsmål til en bestemt målgruppe. Som fagterm betegner pedagogikk kunnskapen om tilsiktet og utilsiktet innvirkning på individers identitet og mestringsevne (snl.no).
Innenfor feltet læring og mestring knyttes helsepedagogikk til brukermedvirkning, mestrings- og helsefremmende perspektiver, gruppebasert undervisning og erfaringsdeling. Med pedagogikk som utgangspunkt og med målsetting om å bidra til at pasienter og pårørende tilegner seg kunnskap for å kunne ivareta sin helse på best mulig måte, kan helsepedagogikk betegnes som bruk av pedagogiske virkemidler i helsetjenesten for å fremme læring, mestring og helse.
Helsepersonells bevissthet om dialog og personlig kontakt eller relasjon mellom pasient og fagperson, og kunnskap om tanker, følelser, holdninger og handlinger, står sentralt i helsepedagogisk arbeid.
Lærings- og mestringstilbud
I spesialisthelsetjenesten er opplæring av pasienter og pårørende en av fire lovpålagte oppgaver. Lærings- og mestringstilbud i regi av, eller med støtte fra, lærings- og mestringssentrene i helseforetakene er en viktig del av denne opplæringen.
Lærings- og mestringstjenester legger til rette for at personer som har langvarige helseutfordringer, og deres pårørende, tilegner seg kunnskap som bidrar til at de bedre kan leve med helseutfordringen.
Brukermedvirkning er en forutsetning for arbeidet med lærings- og mestringstjenester. Arbeidsmåten som ligger til grunn for lærings- og mestringstilbud, sidestiller fagkunnskap og brukerkunnskap. Fagpersoner og brukere samarbeider om å utvikle, holde og evaluere lærings- og mestringstilbudene. Tilbudene er gruppebaserte.
Det tilbys i dag lærings- og mestringstjenester over hele landet. Tjenestene er i hovedsak knyttet opp mot spesialisthelsetjenesten. Med samhandlingsreformen gjør lærings- og mestringstjenester sitt inntog i kommunehelsetjenesten, og det etableres i disse dager en rekke lærings- og mestringstjenester i norske kommuner. Dette finner sted ved kommunale lærings- og mestringssentre, i frisklivssentraler, i nye helsehus eller på andre arenaer.
Østheim forteller at det helsepedagogiske tilbudet er et dynamisk produkt som de har jobbet med hele veien og som de tilpasser best mulig. Både nettsiden og innholdet i modulene blir for tiden revidert.
De som deltar på det helsepedagogiske tilbudet, går gjennom et forløp med fem dager à fem timer.
– Det er én uke mellom hver modul. Mellom de to siste modulene, får de en praktisk oppgave der de skal lage et kursoppsett som de presenterer på siste samling. De fleste lager da et gruppebasert opplæringstilbud for pasienter eller pårørende, som de planlegger å gjennomføre for sin målgruppe ved eget arbeidssted, sier Østheim.
Hun legger til at denne praktiske oppgaven ofte er det som skal til for at de kommer i gang med mestringstilbud ved de ulike avdelingene.
Samarbeider med høgskole
Østheim og hennes kolleger bidrar til å kvalitetssikre deltakernes opplegg, ved å sjekke at brukermedvirkning er på plass i tråd med arbeidsmåten for lærings- og mestringstilbud (se faktaboks), og at det er lagt inn tid til erfaringsutveksling.
– Tid til erfaringsutveksling er viktig. Ved evaluering av lærings- og mestringstilbudene er det dette punktet i programmet som får høyest skår fra deltakerne. De opplever råd fra erfarne brukere om hvordan «leve med sykdommen», som mest nyttig, forteller hun.
– Noe av det fagfolkene sier, gir deltakerne tilbakemelding om at de kan finne på nett selv, eller at de det er informasjon de har fått tidligere. Pasienter og pårørende som deltar på mestringstilbud, sier imidlertid at det å ha muligheten til direkte dialog med spesialisten, er nyttig, påpeker hun.
Lærings- og mestringssenteret jobber med å få på plass samarbeid med Høgskolen i Hedmark slik at de som har vært gjennom de fem modulene, kan ta eksamen i helsepedagogikk og få 7,5 studiepoeng der, om de vil det.
– Vi legger opp til at de skal ha en fordypningsdag med vekt på teori, i tillegg til at oppaven fra modul 5 blir bedre teoretisk forankret. De lager da en skriftelig oppgave og kan ta eksamen ved høgskolens avdeling på Elverum, forklarer Østheim.
Jobber med teorigrunnlag
I Helse Sør-Øst regionale helseforetak (RHF) har de som jobber med pasient- og pårørendeopplæring og lærings- og mestringstjenester, det siste halvåret jobbet med å samle et teorigrunnlag for helsepedagogikk. Arbeidet ledes av Regionalt nettverkskompetansesenter for læring og mestring, og brukerkonsulenten i Østheims stab er aktivt med.
Før jul i fjor ansatte Østheim dessuten en person med mastergrad som jobbet et par måneder med å samle et teorigrunnlag for brukermedvirkning, helsefremmende perspektiv og salutogenese (teorien om hvordan helse blir til). Hun forteller at dette skal bearbeides videre til et kompendium for dem som ønsker å ta eksamen i helsepedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, og andre interesserte.
Bruker kunnskapen på ny måte
Helsepedagogikktilbudet er ifølge Østheim populært blant de ansatte i helseforetaket.
– De som har vært med, er begeistret over opplegget, og evalueringene er veldig gode. Folk sier de er fornøyde med at det er satt av tid til dialog og egen refleksjon, og vi ser at de koser seg på kursene, sier hun.
– Når vi starter et nytt kurs, understreker vi at helsepedagogikk ikke er ny kunnskap, men at vi stokker om på erfart og tidligere tilegnet kunnskap, slik at den brukes på en ny måte. Evalueringene bekrefter at det også er slik kursdeltakerne opplever det.
En annen positiv effekt av helsepedagogikktilbudet, er at ansatte i helseforetak og kommuner føres sammen og blir bedre kjent med hverandre.
– Vi inviterer også ansatte i kommuner og brukerorganisasjoner til kursene. Som en del av samhandlingsreformen skal vi overføre kunnskap til kommunene. Gjennom vårt helsepedagogikktilbud, møtes ansatte i helseforetak og kommuner på samme opplæringsarena. Det har den synergieffekten at de knytter nye relasjoner og får større forståelse for hverandres måte å jobbe på, sier hun.
Østheim mener de har lykkes godt med det de gjør gjennom det modulbaserte tilbudet. De har sørget for at lærings- og mestringssenteret har kompetanse til å kjøre kursene selv. Det gjør det både billig og meningsfylt å drive dette arbeidet. Hun trekker også fram at den praktiske oppgaven før siste modul, sikrer at deltakerne går inn faget og videreutvikler og integrerer det med tidligere kunnskap.
– Helsepedagogisk kompetanse med kunnskap om helsefremmende faktorer og salutogenese er et viktig bidrag inn i framtidas helsevesen. Salutogenese hjelper folk til å klare seg selv, og det ser vi er viktig. Vårt bidrag er å så små frø til å tenke annerledes, avslutter Østheim.
Nettverksmodell i Innlandet Sykehuset Innlandet HF har 9000 ansatte fordelt på seks sykehus og 40 enheter innen psykisk helsevern, i Hedmark og Oppland (se figur).I 2005 vedtok helseforetaket å etablere et lærings- og mestringssenter med ett hovedsenter og nettverkskontakter. Lærings- og mestringssenteret (LMS) er i dag et ressurssenter med helsepedagogisk kompetanse som bidrar med veiledning og tilrettelegging i forbindelse med lærings- og mestringstilbud og annen pasientopplæring i foretaket. Senteret har overordnet ansvar for å heve kompetansen innen helsepedagogikk for ansatte i foretaket, mens hovedansvaret for pasientopplæring ligger i klinikkene. Senteret sørger også for god kontakt med brukerorganisasjoner og formidler kontakt mellom klinikker og erfarne brukere som kan være med på å utvikle og holde lærings- og mestringstilbud. Sykehuset Innlandet HF har satt av en post i budsjettet som LMS bruker til å betale alle brukermedvirkere som bidrar inn i tilbudene. Sykehuset Innlandet HF har 48 kommuner i sitt nedslagsfelt. Lærings- og mestringssenteret samarbeider med ulike kommunale tjenester, blant annet frisklivssentraler. Gjennom tjenesteavtalene med kommunene har de prøvd å tydeliggjøre grenseoppgangen mellom hva som skal ligge i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. I diagnoserettede kurs hvor det er behov for å ha spesialistene med, skal mestringskursene holdes i regi av Sykehuset Innlandet HF. Mestringskurs hvor fokus rettes mot «leve et bedre liv» og som er mer diagnoseuavhengig, kan holdes i kommunal regi. Les mer om lærings- og mestringssenteret på nettsiden til Sykehuset Innlandet HF. |
Tekst, foto og figur (basert på figur fra Sykehuset Innlandet HF): Norunn K. Torheim.
