Positivt utbytte, godt oppmøte og brukervennlighet er blant funnene i en kunnskapsoppsummering om videomøter i gruppebaserte lærings- og mestringstilbud. Det fremheves imidlertid at det er for få studier til å konkludere om effekt.
Mange lurer nå på om de skal ta i bruk teknologi for å kunne tilby lærings- og mestringstilbud uten fysisk oppmøte. I denne artikkelen går vi gjennom noe av kunnskapsgrunnlaget for å ta i bruk videobaserte lærings- og mestringstilbud (videomøter).
I kunnskapsoppsummeringen Telehealth Interventions Delivering Home-based Support Group Videoconferencing: Systematic Review (2018) inkluderes 17 studier som har undersøkt bruk av videomøter i gruppebaserte lærings- og mestringstilbud for pasienter eller pårørende. Resultatene er lovende, og det konkluderes med at lærings- og mestringstilbud via videomøter er et gjennomførbart (feasible) alternativ som kan øke tilgjengeligheten av lærings- og mestringstilbud.
Positive deltakeropplevelser
Erfaringene med videomøtene ble vurdert som positive eller veldig positive av deltakerne i alle de inkluderte studiene foruten én. Deltakerne trakk fram utbytte av å kunne se og høre andre deltakere, det å møte andre i samme situasjon, erfaringsutveksling og gruppetilhørighet.
Bra oppmøte
Oppmøte var generelt godt (fra 66 til 94 prosent). Seks studier rapporterte om oppmøte på over 80 prosent. Begrunnelser for å ikke delta på videomøter inkluderte tekniske problemer, ubekvemhet med å snakke om egen helse, for mye å gjøre og sykdom. I alle unntatt én studie opplevde deltakerne det som en fordel å ha videomøter fremfor ansikt-til-ansikt møter. Bakgrunnen for dette var at deltakerne følte seg mer avslappet i videomøtene og at det var lettere å være åpne om sin situasjon. Det var også bekvemt å kunne delta i møter hjemmefra.
Lovende resultater for helseeffekt
Endring i deltakernes helse og mestring før og etter deltakelse i videomøtene ble rapport i noen av studiene. Fire studier indikerte bedring i mestringstro og mental helse. To studier rapporterte om bedring i helserelatert livskvalitet. Deltakere i fire studier opplevde redusert angst, isolasjon og ensomhet, og fire studier oppga opplevelse av emosjonell og sosial støtte som utbytte.
Behov for teknisk support
Deltakerne hadde varierende erfaring med videomøter og/eller bruk av teknologi. Generelt virket det som at begrenset erfaring i liten grad ble opplevd som en hindring for deltakerne. Tekniske problemer ble rapportert i flertallet av studiene. De mest vanlige problemene var knyttet til lyd. Likevel ble videomøtene i flertallet av studiene opplevd som brukervennlige. Kun noen få deltakere på tvers av studiene rapporterte at de ikke var bekvemme med deltakelsen.
Deltakerne fikk opplæring for å komme i gang med videomøtene, enten i form av ansikt-til-ansikt møter med helsepersonell eller på e-post. I flesteparten av tilbudene hadde deltakerne mulighet for teknisk support. Kun to studier oppga at de hadde gjennomført opplæring av helsepersonell i forkant av videomøtene. Klare kjøreregler for god kommunikasjon var nødvendig for å unngå hindringer som at deltakere snakket i munnen på hverandre.
Hva slags studier?
Åtte studier innhentet data ved bruk av ulike metoder (mixed methods), de fleste andre brukte kvalitative metoder. Størrelse på utvalg varierte fra 4 deltakere til 117. Over halvparten av studiene (ni studier) ble vurdert til å ha høy metodekvalitet.
Videomøter med og uten annen form for kommunikasjon
Studiene, som ble publisert mellom 2010 og 2016, undersøkte ulike lærings- og mestringstilbud. I syv studier besto tilbudet kun av videomøter, men i de andre ti studiene var de gruppebaserte videomøtene en del av tilbudet. Blant andre komponenter var nettsider, nettforum, kontakt med andre deltakere via epost, individuelle videomøter og registrering og deling av helsedata. To av studiene inkluderte gruppebasert fysisk aktivitet via videomøter. I tre studier ble det utdelt hjemmeoppgaver mellom møtene, som eksempelvis å se en informasjonsvideo, skrive helsedagbok eller øve på nye ferdigheter. Mest vanlig var ukentlige møter som varte i ca én time. Antall møter varierte fra fem til 26 møter, med ca 10 møter som det mest vanlige. Videomøtene hadde fra to til ti deltakere og ble gjennomført ved hjelp av ulike teknologiske løsninger.
Tilbud i Norge inkludert
To studier i denne oversikten omtaler pilotstudier som evaluerer lærings- og mestringstilbud via videomøter fra universitetssykehuset i Nord-Norge. I den ene studien (fra 2015) deltok ti personer med langvarige lungesykdommer. Tilbudet ble veldig godt likt, og det ga muligheter for læring fra både helsepersonell og andre pasienter. Den tekniske delen ble vurdert som meget brukervennlig. Alle deltakere oppga at de ville anbefalt tilbudet til andre. Positive endringer i helserelatert livskvalitet ble rapportert. Oppmøtet var godt, og åtte av ti deltakere deltok på alle møter. Det var behov for struktur på gruppesamtalen, men deltakerne ble fort vant til det. Helsepersonell som deltok kunne ta i bruk det tekniske med minimalt av opplæring. Behovet for teknisk støtte underveis var estimert til 15 minutter per uke. Sammenligning av kostnader indikerte at videomøte-tilbudet var mer kostnadseffektivt enn tilbud med tradisjonelt oppmøte på poliklinikk. Begge pilotstudiene konkluderer med at videomøter har potensiale som format for lærings- og mestringstilbud. Les mer om det videobaserte lærings- og mestringstilbudet og utprøvingen i Norge i tekstboksen under.
Oppsummert
Positivt utbytte ble rapportert i flere studier. Likevel fremhever forfatterne av kunnskapsoppsummeringen at det fremdeles er for få studier til at det kan konkluderes om effekt av videomøter. Kunnskapen vi kan trekke ut av denne oppsummeringen er at deltakererfaringer fra videomøtene er positive, og at læring og mestring via videomøter derfor er et aktuelt alternativ til fysiske møter og kurs.
Referanse:
Banbury, A., Nancarrow, S., Dart, J., Gray, L., & Parkinson, L. (2018). Telehealth interventions delivering home-based support group videoconferencing: systematic review. Journal of medical Internet research, 20(2), e25.
Utprøving i Norge
Lærings- og mestringstilbudet ble testet ut blant personer med langvarig lungesykdom. Det innebar 1) lærings- og mestringsstøtte i grupper via videomøter, 2) gruppetrening via videomøter, 3) individuelle konsultasjoner via videomøter, 4) helsedagbok på nett, 5) bruk av skritteller og pulsoksymeter, 6) enkelte hjemmelekser (f.eks. følge informasjons- og treningsvideoer laget for deltakerne) og 7) oppmøte på poliklinikk for et gruppemøte i forkant og et individuelt i etterkant av tilbudet.
Møtestruktur
Gruppemøtene om læring og mestring varte i én time og ble holdt ukentlig i ni uker. Treningsmøtene ble holdt to ganger ukentlig i 30 minutter av gangen. I de ukentlige individuelle møtene møtte deltakerne sykepleier eller fysioterapeut for 10-15 minutter. Det var 5 deltakere per gruppe.
Tverrfaglig team
En tverrfaglig gruppe ledet tilbudet og inkluderte legespesialist, sykepleier, fysioterapeut, ernæringsfysiolog og sosionom. Videomøtene om læring og mestring innebar forelesning og diskusjoner om temaer som bruk av medisiner, pusteøvelser, regulering av angst, stressmestring, ernæring, fysisk aktivitet og forebygging og behandling av tilbakefall.
Opplæring og teknisk support
Deltakerne fikk utdelt en liten datamaskin som de koblet til tv-en for å få tilgang til videomøtene. De kunne se både kursleder og andre deltakere på skjermen.
Deltakerne fikk brukermanual og opplæring i å koble til utstyret. Et individuelt videomøte ble holdt for alle for å teste om alt fungerte. De kunne ringe for å få teknisk support ved behov. Helsepersonell som deltok fikk også opplæring og mulighet for teknisk support under møtene.
Referanser:
Burkow, T. M., Vognild, L. K., Johnsen, E., Risberg, M. J., Bratvold, A., Breivik, E., … & Hjalmarsen, A. (2015). Comprehensive pulmonary rehabilitation in home-based online groups: a mixed method pilot study in COPD. BMC research notes, 8(1), 766.
Burkow, T. M., Vognild, L. K., Østengen, G., Johnsen, E., Risberg, M. J., Bratvold, A., … & Hjalmarsen, A. (2013). Internet-enabled pulmonary rehabilitation and diabetes education in group settings at home: a preliminary study of patient acceptability. BMC Medical Informatics and Decision Making, 13(1), 33.
Skrevet av: Ólöf Birna Kristjánsdottir og Una Stenberg
Bilde: Shutterstock
