Et følgeforskningsprosjekt om tilrettelegging av gode lærings- og mestringstilbud for ungdom er godt i gang. Hensikten er å dokumentere gruppelederes erfaringer fra praksis.
Hva er det som bidrar til at noen lykkes med mestringsgrupper for ungdom? Og hva sees på som de største utfordringene ved å drive tilbud for og med ungdom?
Dokumentere erfaringer fra praksis
Denne studien har til hensikt å dokumentere gruppelederes erfaringer med å drive læring- og mestringsgrupper for ungdom i spesialisthelsetjenesten. Bakgrunnen er det tidligere arbeidet Nasjonalkompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) har gjort med å se på hva forskningslitteraturen sier om effekt og utbytte av å delta i gruppebaserte lærings- og mestringstilbud. Tilbudene til ungdom er gjerne skreddersydd til overganger, diagnose og utviklingsstadier, og de er tilpasset deltakernes familiesituasjon, interesser, alder samt lokale og kulturelle forhold.
Tilretteleggingen helspersonell gjør i arbeidet med å skreddersy og tilpasse tilbudene er sjelden inkludert i forskningslitteraturen, og det er stor variasjon i hvordan tilbudene er organisert og hvordan brukermedvirkning er ivaretatt.
Studiens forankring og design
Prosjektet er forankret i en masterstudie ved Høgskulen i Volda, ved programmet Meistring og myndiggjering. Førsteamanuensis i sosialfag Bente Hasle er veileder. Det er NK LMHs Mette Haaland-Øverby som er ansvarlig for prosjektet.
Gjennom individuelle intervjuer med åtte gruppeledere vil hun belyse hva som kan fremme eller hemme tilrettelegging av gruppetilbudene. Prosjektet skal resultere i en masteroppgave og artikkel eller rapport om temaet.
Bidra til mer ungdomsvennlige helsetjenester
– Det finnes mye verdifull kunnskap blant gruppeledere om arbeid med ungdom og deres familier. Vi håper at dette prosjektet kan bidra til å identfisere faktorer som kan bedre implementering og kvalitetssikring av tilbud og til å tolke resultatene fra tidligere forskning og evalueringer, sier Haaland-Øverby.
