Bidrar lærings- og mestringstilbud til at voksne pårørende opplever mestring og får bedre helse? En sammenstilling av internasjonal forskning er nå publisert på mestring.no.
I samarbeid med forskere og fagpersoner på feltet har Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestrings innen helse (NK LMH) publisert en rapport som oppsummerer forskning på ulike typer lærings- og mestringstilbud for voksne pårørende til andre voksne med helseutfordringer. En slik oversikt har vært etterspurt av både myndigheter, praksisfelt og forskere en god stund.
– I alt har vi oppsummert 104 studier av tilbud til voksne pårørende. Det har vært viktig å dekke hele bredden av forskning, både når det gjelder pårørendegrupper og typer lærings- og mestringstilbud, sier André Vågan, seniorforsker ved NK LMH og prosjektleder for arbeidet.
På denne siden finner du rapporten sin helhet.
Målgrupper
De fleste studiene som er oppsummert, handler om pårørende til personer som har demens og/eller Alzheimer og psykiske helseutfordringer. Dette utgjorde 79 studier av i alt 104. Et mindretall var rettet mot pårørende til personer med andre diagnoser eller helseutfordringer.
– Det er uheldig at vi har lite forskningsbasert kunnskap om utfordringer som pårørende til andre pasientgrupper har og hvordan man kan legge til rette for læring og mestring for disse, eksempelvis for pårørende til personer med funksjonsnedsettelser eller sjeldne diagnoser, sier Vågan.
Utfall
Hvilke endringer rapporterer pårørende om etter å ha deltatt på et lærings- og mestringstilbud? Hvilke utfall er mest undersøkt? Rapporten viser at byrde og belastning og psykisk helse hos pårørende er det som flest studier har undersøkt, etterfulgt av velvære og livskvalitet, mestring og kunnskap. Langt færre har sett på helseøkonomiske effekter og andre viktige utfall.
– Det er slående at bare to studier har undersøkt helseøkonomiske effekter, sier Vågan. Det virker dessuten å være et underskudd av studier som har sett på effekter av tilbud på sosial støtte, sorg og håp. Her trengs mer forskning, utviklingsarbeid og utprøving i praksisfeltet for å få tilstrekkelig kunnskap om i hvilken grad deltakelse på tilbud har innvirkning på disse utfallsområdene, sier han.
Effekt og utbytte
Resultatene på effekt og utbytte av tilbud er lovende, spesielt når det gjelder byrde og belastning for pårørende til personer med demens/Alzheimer, men også for andre utfall og målgrupper. Bortsett fra velvære og livskvalitet indikerer majoriteten av studiene at det å delta på et tilbud kan ha positiv innvirkning på pårørendes psykiske helse, mestringsopplevelse og kunnskap eller helsekompetanse.
Flere former for tilbud kan ha effekt
Resultatene tyder videre på at det ikke bare er én type tilbud som gir positiv effekt for bestemte grupper av pårørende. Derimot ser det ut til at et mangfold av tilbud kan ha positiv innvirkning på flere ulike utfall og for pårørende til personer med flere ulike typer helseutfordringer.
– Oppsummeringen gir ikke grunnlag for å konkludere at bestemte typer tilbud oftere gir positive effekter sammenlignet med andre typer intervensjoner. Dette er også i samsvar med tidligere forskning, sier Vågan
Nytte for praksisfeltet
Rapporten har som mål å være nyttig for sykehus og kommuner som planlegger tilbud til pårørende. Derfor har forfatterne laget en vedleggsdel for de som ønsker mer utfyllende informasjon om de ulike studiene. Vedleggene gir blant annet en oversikt over studier av de ulike utfallene som er undersøkt, hvilke måleinstrumenter som er brukt for å måle endringer før og etter deltakelse og hvilke studier som har undersøkt hvilke typer tilbud.
– Vi håper rapporten og vedleggene kan være til nytte for de som arbeider i eller med, underviser om eller forsker på lærings- og mestringsvirksomhet, avslutter Vågan.
Bilde: pixabay.com
