Styringsmålene for sykehusene er ifølge helse- og omsorgsminister Bent Høie oversiktlige og tydelige. Tre overordnede styringsmål skal bygge pasientens helsetjeneste i 2016. Hvilke virkemidler som skal tas i bruk, er imidlertid ministeren ikke like klar på. NK LMH mener velfungerende lærings- og mestringstjenester er en avgjørende del av løsningen.
Tirsdag 12. januar holdt Bent Høie sin årlige sykehustale hvor han presenterte sine styringskrav til sykehusene for 2016. Han vektla at vi må tenke nytt, bemanning og tilskudd av midler er ikke lenger en god nok løsning:
–De fleste av oss skal leve hele eller store deler av livet med en diagnose eller skade. Derfor må vi bort fra forestillingen om at fravær av sykdom og helseutfordringer er det normale. Denne erkjennelsen krever en fundamental endring i måten helsetjenesten møter pasientene på. Og det er selve kjernen i pasientens helsetjeneste.
Helt siden Bent Høie tiltrådte som helse- og omsorgsminister i 2013 har han vært tro til prosjektet om å skape pasientens helsetjeneste. I sykehustalen forrige uke var han klar på at i 2016 skal dette bli en realitet:
–Dette er året for å gjennomføre det vi har lagt grunnlaget for, sa Høie.
Hva innebærer det egentlig å skape pasientens helsetjeneste? Hva betyr det for pasienter og pårørende, for helsepersonell og for sykehusene? Vi ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) mener at målet om pasientens helsetjeneste fordrer at sykehusene prioriterer læring og mestring på linje med medisinsk behandling. I dag ser vi at hvem som har tilgang til lærings- og mestringstilbud og hvilke tilbud som gis, preges av tilfeldighet.
Kvalitet og pasientsikkerhet
I sykehustalen trekker helse- og omsorgsministeren fram følgende tre overordnede styringsmål for spesialisthelsetjenesten i 2016:
- Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen
- Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling
- Bedre kvalitet og pasientsikkerhet
Lærings- og mestringsaktivitet, basert på samarbeid mellom fagpersoner og pasienter og pårørende er grunnleggende for å bygge opp under en god og forsvarlig helsetjeneste. I denne sammenheng vil vi derfor vektlegge sistnevnte styringsmål.
Helse- og omsorgsministeren poengterte i sykehustalen at i pasientens helsetjeneste skal pasientens behov stå i sentrum. Det innebærer at pasienten skal bli møtt av en enhetlig helsetjeneste som gir pasienten det vedkommende trenger. Pasienten skal slippe å forholde seg til hvem som eier, drifter og betaler tilbudet. Høie understreket at noe av det viktigste helsepersonell kan gjøre er derfor å stille pasienter spørsmålet: Hva er viktig for deg?
Spørsmålet viser at helse- og omsorgsministeren anerkjenner brukermedvirkning som nødvendig for å få utviklet tjenester tilpasset det pasienter og pårørende har behov for. Ikke minst er dette viktig for de som lever med langvarige helseutfordringer. NK LMH mener imidlertid at det er behov for å tydeliggjøre hvordan helsepersonell skal ivareta en mer helhetlig oppfølging. Vi ser ikke at dette kommer tilstrekkelig fram i sykehustalen, -planen eller i tilhørende oppdragsdokumenter.
Forutsetninger for medvirkning og mestring
Med rundt 20 års erfaring i å involvere pasienter og pårørende i å planlegge, utvikle, gjennomføre og evaluere lærings- og mestringstilbud, ser vi behov for å tydeliggjøre noen forutsetninger som må legges til grunn for lykkes med å skape pasientens helsetjeneste.
Det må etableres en felles arena hvor fagfolk og pasienter og pårørende kan møtes og ha tid til å snakke sammen, individuelt eller i gruppe. Her må det legges til rette for at pasienter og pårørende kan få økt innsikt i egen situasjon og støtte til å mestre hverdagen. Det å møte andre i liknende situasjon og utveksle erfaringer kan ha stor betydning for noen. Andre igjen kan ha særlig behov for individuell undervisning av helsepersonell om det praktiske knyttet til daglig medisinering. Behovene kan være mange og ulike.
Helsepedagogisk kompetanse er en annen forutsetning for å få til reell brukermedvirkning og derigjennom skape pasientens helsetjeneste. Møtet mellom helsepersonell og pasient eller pårørende må betraktes som en læringssituasjon som kan fremme mestring og helse. Den kompetansen helsepersonell besitter er avgjørende for kvaliteten på møtet og for utbyttet som pasienter og pårørende sitter igjen med. Helsepedagogisk kompetanse er noe som må læres og trenes på over tid. Det handler blant annet om kommunikasjonsferdigheter, kompetanse i gruppeledelse, kunnskap om mestring og holdninger og verdier. Tilnærmingen legger til rette for at pasienter og pårørende, i samarbeid med fagpersoner, kan utvikle ny kunnskap og handlingskompetanse.
Pasientens helsetjeneste, med brukermedvirkning til grunn, fordrer at både pasienter, deres pårørende og helsepersonell er i stand til å kommunisere og samarbeide om en helhetlig oppfølging av den enkeltes livssituasjon. Dette krever kompetansebygging, holdningsarbeid, retningslinjer og verktøy. Sykehusene har et ansvar for å sette dette i system.
Sannhetens øyeblikk
Skal vi få til endringene som helse- og omsorgsministeren ønsker for helsetjenesten, må sykehusene prioritere læring og mestring på linje med medisinsk behandling. Hvordan lærings- og mestringstjenestene skal ivaretas og konkretiseres i handling må tydeliggjøres gjennom sentrale føringer, og sykehusene må ta ansvar for å etablere gode rammer for dette.
Bent Høie snakket i sykehustalen om sannhetens øyeblikk når pasienten opplever en forskjell i møtet med helsetjenesten. Da føyer vi til:
Sannhetens øyeblikk er når det er lagt til rette for at brukere, pasienter og pårørende kan tilegne seg relevant kunnskap og få nødvendig støtte til å mestre det å leve med langvarig helseutfordring.
Sannhetens øyeblikk er når alle landets sykehus har velfungerende lærings- og mestringstjenester og et likeverdig tilbud. Da er vi godt på vei mot å skape pasientens helsetjeneste.
Relevante lenker:
- Sykehustalen 2016
- Meld. St. 11 (2015-2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019)
- Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene
- Sentrale begreper: Helsepedagogikk
- Sentrale begreper: Læring
- Sentrale begreper: Mestring
Skrevet av Siw Bratli, leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH)
