NK LMH ser det som svært positivt at det utvikles faglige råd for bruker- og pårørendeveiledning innen rus- og psykisk helsefeltet, men understreker i sitt høringsinnspill behovet for tydeliggjøringer og styrking av det forskningsmessige grunnlaget.
Det er en krevende oppgave å utvikle nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendeveiledning innen rus- og psykisk helsefeltet. Derfor er det bra at rådene har blitt utviklet i samarbeid med representanter fra fagmiljø og brukerorganisasjoner.
Helsedirektoratet oppgir at målet med rådene er å styrke pasient- og brukermedvirkningen på individ-, tjeneste- og systemnivå i rus- og psykisk helsefeltet, redusere uønsket variasjon i medvirkning og sikre god kvalitet i tjenestene. Les høringsutkastet her.
NK LMH erfarer at forståelsen av hva brukermedvirkning er, innebærer og hvordan det kan praktiseres, både på individ-, tjeneste- og systemnivå, varierer i stor grad både i kommuner, sykehus og i samfunnet ellers.
En hovedinnvending til høringsutkastet er derfor at Helsedirektoratet ikke er klare på hvordan de definerer brukermedvirkning og hvilket ståsted de anvender når de kommer med råd. NK LMH har i sitt høringsinnspill kommet med forslag til endringer på tre overordnede nivåer.
Foreslår omstrukturering
For det første foreslår NK LMH noe omstrukturering av det innledende kapittelet. Det er sentralt at hva brukermedvirkning er defineres innledningsvis, sammen med definisjoner på medvirkningens tre nivåer. NK LMH etterspør også tekst som viser til ulike grader av medvirkning. Det er hensiktsmessig for å tydeliggjøre hva Helsedirektoratet mener at brukermedvirkning innebærer.
Kunnskapsbasert tilnærming
NK LMH stiller seg også spørrende til kvaliteten på det forskningsbaserte grunnlaget for rådene. Helsedirektoratet viser til egne retningslinjer (Helsedirektoratet, 2012) for hvordan utforme kunnskapsbaserte råd. NK LMH kan imidlertid ikke se at disse er oppfylt når det gjelder det forskningsmessige grunnlaget for de faglige rådene. Forskningen er samlet, men har ikke blitt kritisk vurdert eller analysert og oppsummert. Det vil være hensiktsmessig å styrke det forskningsmessige grunnlaget for rådene. Alternativt bør forventingene til dette justeres ved en tydeliggjøring fra Helsedirektoratet om at rådene primært bygger på erfaringsbasert (fagkunnskap) og brukerbasert kunnskap, med noe tilslag fra forskning – under eksempelvis overskriften «Kunnskapsbasert tilnærming».
Behov for presiseringer
NK LMH anbefaler videre en rekke presiseringer knyttet til de nasjonale faglige rådene. Det synes som at rådene også skal være dekkende for medvirkning på de tre nivåene når det gjelder barn og unge, og ikke bare voksne. Det setter vi spørsmålstegn ved. Involvering av barn og unge trenger egne faglige råd. Vi har dristet oss til å komme med utkast til fem råd. NK LMH framhever like fullt nødvendigheten av å involvere barn og unge selv i arbeidet med å utvikle slike råd.
Viktig arbeid
– Selv om vi har en del konstruktiv kritikk å komme med, applauderer vi arbeidet med å utforme et utkast til nasjonale faglige råd for brukermedvirkning i rus- og psykisk helsefeltet. Dette er viktig arbeid som gir et godt utgangspunkt for den videre prosessen med å bearbeide høringsinnspill, forbedre dokumentet og rådene, og slik bidra til å styrke medvirkning på alle nivåer innen feltet, sier Ann Britt Sandvin Olsson spesialrådgiver (PhD) ved NK LMH.
Les hele vårt høringsinnspill her. Du finner alle våre høringsuttalelser her.
Les høringsutkastet og mer om høringen på Helsedirektoratets sider.
Tekst: Ann Britt Sandvin Olsson
