Hvordan bidrar ulike typer sosiale nettverk til mestring hos personer som har langvarige helseutfordringer? Det er tema for doktorgradsprosjektet til Dagmara Bossy ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH).
Etter som stadig flere lever lenge med kronisk sykdom settes kapasiteten i offentlig helsetjeneste under press. I denne sammenhengen blir egenomsorg og mestring av sykdommen viktigere både for den enkelte og for samfunnet.
– Skal man leve godt med langvarige helseutfordringer er man blant annet avhengig av sosiale nettverk hvor både familie, venner, naboer og andre i lokalsamfunnet fungerer som viktige støttespillere, i tillegg til ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Jeg ønsker å rette fokus mot akkurat det, sier Dagmara Bossy.
Hun er doktorgradsstipendiat ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) og er tilknyttet Institutt for helse og samfunn, Avdeling for sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo. Prosjektet hennes inngår i et større europeisk forskningsprosjekt (se faktaboks).
Mange typer nettverk
I det europeiske prosjektet skal de undersøke hvordan sosiale nettverk fungerer som støtte for personer som har kroniske sykdommer, deriblant hjerte- og karlidelser og diabetes type 2.
– Jeg ønsker å finne ut hva som finnes i Norge av lokale kommunale eller frivillige gruppetilbud som støtter opp om mestring for personer som har diabetes type 2. De lokale tiltakene kan være lærings- og mestringskurs, lokale turgrupper, matkurs arrangert i regi av frisklivssentralen eller nettbaserte helseforum, forteller Bossy.
Del av EU-prosjekt
Dagmara Bossys doktorgradsprosjekt er en del av det fireårige internasjonale forskningsprosjektet «Self-care support for people with long term conditions: A whole system approach» – EU-Wise. Dette er et samarbeid mellom partnere fra seks europeiske land og skal bidra til utvikling av gode tiltak i nærmiljøet for mestring av kronisk/langvarig sykdom.
Bossys veileder, professor Christina Foss, er prosjektleder for den norske delen. Foss har i flere år også vært tilknyttet NK LMH som seniorforsker.
Personer som har diabetes type 2 er valgt ut som representanter for personer som har langvarige helseutfordringer. Diabetes type 2 er en sykdom som henger sammen med arvelig disposisjon, samtidig som håndteringen av sykdommen ofte handler om livsstilsendring og opprettholdelse av et strengt kostholds- og treningsregime.
Det finnes i dag rundt 80 bruker- og pasientorganisasjoner der for eksempel Diabetesforbundet er en sentral støttespiller for personer som har diabetes type 2. I tillegg finnes det tilbud i regi av frisklivssentraler, turgrupper, idrettslag og andre helsefremmede aktivitetstilbud både i kommunal, privat og frivillig regi.
Prosjektet ser blant annet på betydningen av lærings- og mestringsaktivitet. Lokale lærings- og mestringstjenester representerer en viktig arena for erfaringsutveksling, informasjonsspredning og støtte. Lærings- og mestringstjenester legger til rette for at personer som har langvarige helseutfordringer og deres pårørende får utvidet innsikt i egen situasjon og blir styrket i å mestre hverdagen, og kanskje også unngår sykehusinnleggelser.
Les mer om prosjektet på nettsiden til Universitetet i Oslo.
Les mer om diabetes på helsenorge.no.
Les mer om læring og mestring.
I kjølvannet av samhandlingsreformen har kommunene og kommunehelsetjenesten fått et større ansvar for oppfølging av personer som har langvarige helseutfordringer. I så måte blir lokalsamfunnet viktig for støtte til mestring.
Bossy forteller at det i den offentlige utredningen om innovasjon i omsorg tas til orde for å endre organiseringen av omsorgstjenesten etter en samhandlingsmodell mellom stat og ideell virksomhet. Høy grad av brukermedvirkning og involvering av familie, sosiale nettverk og frivillig sektor, skal bidra til bedre støtte i lokalsamfunnet for personer som har langvarige helseutfordringer.
Internasjonal forskning viser at det er en sterk kobling mellom utdanningsnivå og helse. Inntekt, yrkes- og sivilstatus, samt om man bor alene eller ikke, er blant de faktorene som har noe å si for personens sosiale posisjon og nettverk.
I Norge er det også vist at kostholdet til personer fra lavere sosiale lag, er dårligere enn kostholdet til personer fra høyere sosiale lag, i tillegg kan utdanningsnivå ha betydning for hvor fysisk aktiv en person er. Bossy påpeker at noen innvandrergrupper er særlig utsatt i den sammenheng.
– Gjennom forskningen ønsker vi å identifisere hvilke tiltak som fungerer for hvem. Jeg ønsker å finne ut hvordan lokalsamfunnet bidrar til å fremme den gode sosiale kapitalen som skaper tilgang til helsefremmede ressurser for forskjellige grupper av mennesker som har langvarige helseutfordringer, sier hun.
Gjennomfører intervjuer
Bossy er i gang med å intervjue personer som kan belyse hvordan ulike lokale nettverk ivaretar de behovene personer som har diabetes type 2, kan ha.
– Til nå har jeg gjennomført femti telefonintervjuer med personer som jobber med lokale frivillige, kommunale eller private tjenester og grupper hvor personer som har diabetes type 2 kan henvende seg for å være med på en aktivitet eller motta støtte og informasjon. I intervjuene har vi vært opptatt av å kartlegge hvilke lokale grupper som faktisk finnes for personer som diabetes type 2, i deler av Oslo, Hedmark og Finnmark, forteller hun.
– I andre omgang vil vi gjennomføre gruppeintervjuer hvor vi inviterer både personer som har diabetes type 2, helsepersonell og de som arbeider med frivillige og lokale tjenester for å få innspill til hvordan de eksisterende nettverkene allerede imøtekommer behovene som personer med diabetes type 2, kan ha. I den forbindelse kartlegger vi også hvilken støtte personer som har diabetes type 2, ønsker å finne i lokale gruppetilbud.
Blant dem Bossy har intervjuet, er ansatte i kommunene som jobber med lærings- og mestringstjenester for personer som har diabetes type 2. Hun tror dette også vil gi kunnskap om hva som skjer når tjenester i disse dager overføres fra lærings- og mestringssentre i sykehusene til kommunale arenaer for læring og mestring.
Skrevet av Norunn K. Torheim
