NK LMHs utviklingsprosjekt for ungdom skal snart prøves ut ved to pilotsteder. Inspirasjonsdag med sosionom og ungdomsekspert Mia Börjesson stod nylig på programmet. Hun fortalte blant annet om sin tilnærming til ungdom der hun bruker metaforen om at de kan skrive manus til sitt eget liv.
Ung medvirkning og mestring – UMM
I utviklingsprosjektet «Ung medvirkning og mestring – UMM» utvikler NK LMH et lærings- og mestringstilbud for unge som har langvarige helseutfordringer, og deres foreldre/nærstående.
Tilbudet skal legge til rette for unges mestring av egen helse i overgangen til voksenlivet.
UMM utvikler også et kompetansehevingsprogram for fagpersoner som jobber med ungdom, på tvers av diagnoser.
Prosjektet eies av Unge funksjonshemmede (UF). NK LMH er medeier og utfører.
Prosjektet finansieres av ExtraStiftelsen og NK LMH.
Gjennom nyutviklede lærings- og mestringstilbud for unge og deres nærstående og kompetansehevingstilbud for fagpersoner, skal prosjektet «Ung medvirkning og mestring – UMM» legge til rette for å styrke handlingskompetansen til unge som har langvarige helseutfordringer, og deres foreldre (se faktaboks).
Unge er en gruppe med egne behov. Det skjer mye gjennom ungdomstida og inn i ung voksen tid, med blant annet kroppslige, kognitive, psykiske og sosiale forandringer. I en tid hvor de skal ta stilling til mange temaer, blant annet utdannelse, kjærester, studier, sex og moral, skal de etablere sitt eget liv med overgang fra at foreldrene har omsorgen til at de skal leve selvstendige liv som unge voksne.
Det å ha en langvarig helseutfordring kan være spesielt utfordrende i denne perioden, og helsetjenesten er i liten grad tilrettelagt for dette.
– Barnelegeforeningens kartlegging i 2012 viste at bare åtte av landets 21 barneavdelinger hadde 18 års aldersgrense til tross for at oppdragsdokumentene fra de regionale helseforetakene i 2012 legger til grunn et ønske om at aldersgrensen skal være 18 år. Etter bredt press fra fag- og brukermiljøer, heves nå aldersgrensen ved flere av landets barneavdelinger til 18 år. Det er et skritt i riktig retning, men det trengs fortsatt bedre tilrettelegging for denne gruppen, sier Petronelle G. Herbern.
Hun er prosjektleder for UMM ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH).
Skjer mye
Og ungdomshelse er ifølge Herbern i vinden for tiden (se faktaboks).
Arbeid med ungdomshelse
I 2012 bestilte Helsedirektoratet en undersøkelse av helse- og omsorgstilbudet til unge. Rapporten fra undersøkelsen pekte på en rekke utfordringer knyttet til helsetilbud for ungdom og unge voksne.
Eksempler på godt og viktig arbeid med ungdomshelse:
Ved Akershus universitetssykehus HF (Ahus) har de ungdomshelse som en strategisk satsning for hele sykehuset fram til 2016. De jobber med et bredt ungdomsprogram knyttet til ungdom innen psykisk helse, somatisk og kirurgisk sykdom og innen habiliteringstjenesten.
Barnelegeforeningen holder sitt første utdanningskurs innen ungdomsmedisin med oppstart i 2014.
Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus har begge opprettet ungdomsråd i 2012 for å forbedre tjenestene ved sykehusene for denne gruppen.
Unge funksjonshemmede som er NK LMHs samarbeidspartner i UMM, er med sitt politiske arbeid, en sentral pådriver innen feltet.
I UMM-prosjektet er det høy aktivitet før sommeren:
- Lærings- og mestringstilbudene for ungdom og deres foreldre, blir nå lokalt tilpasset ved pilotstedene, Akershus universitetssykehus HF (Ahus) og Sørlandet sykehus HF, som skal prøve ut tilbudene til høsten.
- Kompetansehevingsmodulen for fagpersoner skal prøves ut ved de samme pilotstedene. Refleksjonsfilmer som står sentralt her, er ferdige og skal sys sammen med annet fagstoff til et nettbasert kompetansehevingsprogram.
- Det blir gjort en litteraturgjennomgang av oppsummert forskning på feltet.
Ungdommers selvbilde sentralt
Tilbudene som utvikles i UMM, skal styrke ungdoms handlingskompetanse når det gjelder å leve med en langvarig helseutfordring, bygge opp under deres selvoppfatning, sosiale kompetanse og framtidstro og bidra til forutsigbarhet. Med dette som bakteppe inviterte UMM prosjektdeltakere og ressurspersoner rundt prosjektet, til inspirasjonsdag med Mia Börjesson.
Börjesson har bakgrunn som sosionom og har lang erfaring i å jobbe med ungdom både individuelt og i grupper. Hun er en ettertraktet foredragholder og reiser rundt i Norden og holder foredrag om sitt arbeid, men holder fortsatt kontakt med praksisfeltet.
God selvfølelse er en konsekvens av godt selvbilde og god selvtillit. Börjesson jobber med å styrke unges selvbilde og selvtillit. Friskfaktorer er et viktig stikkord for henne. Framfor å dvele ved problemene, bidrar hun til at ungdom som hun møter i sitt arbeid, retter blikket fremover og ser at det er håp.
Ungdommer kan skrive sitt eget manus
Börjesson mener det er viktig at helsepersonell som skal jobbe med ungdom, tar utgangspunkt i ungdommens verden og bruker metaforer som gir mening for dem.
– Ungdom har for eksempel erfaring med å lage film, og til film trenger de manus. Jeg lar dem forstå at de også kan skrive manuset til sitt liv. Mens de har vært barn, har det vært foreldre og andre som har hatt stor påvirkning på manuset. Når de blir tenåringer, kan de selv påvirke og bygge sitt manus, man valgene deres er fortsatt få, de er fremdeles avhengige av voksne. De har imidlertid mulighet til å tenke gjennom og reflektere over hva de ønsker. Når de så blir voksne, kan de ta steget fullt ut og skrive et helt nytt manus, men det er en lang prosess. I tenårene skal de prøve ut – prøve ut og lete seg fram til den identiteten de kjenner seg hjemme i, forteller hun.
– For å komme dit de vil, hjelper det blant annet å få dem til å trekke fram det de er gode på, å se for seg hvor de vil være og å snakke om drømmene sine. Slik bygger de opp sitt eget selvbilde, sitt manus, som er det som ligger til grunn for vår identitet.
Börjesson trakk fram Oprah Winfrey som en som til tross for at hun ble født inn i svært vanskelige kår, har blitt en av verdens mektigste personer. Hun var ikke gamle jenta da hun begynte å skrive det nye manuset til sitt liv. Da hun var seks år lærte hun å lese og en ny verden, fylt med andres historier, åpnet seg. Da hun var åtte år bestemte hun seg for at hun ville leve et annet liv enn det hennes opprinnelige manus la opp til, og begynte å drømme om det, og fra hun var tolv år skreiv hun i loggbøker hva hun var god på.
Friskfaktorer framfor risikofaktorer
Börjesson viste også til sitt store teoretiske idol, sosiologen Aaron Antonovsky. Gjennom et forskningsprosjekt på kvinner i overgangalderen i Israel på slutten av 1960-tallet, kom han i kontakt med kvinner som var født i Sentral-Europa og som hadde overlevd andre verdenskrig i Europa.
Han gjorde det til sin livsgjerning å finne ut hva som gjør at noen til tross for at de utsettes for store påkjenninger, klarer å komme seg gjennom det og lever godt videre. I sitt arbeid fokuserte han på betydningen av friskfaktorer som støtter opp under helse framfor faktorer som forårsaker sykdom. Han kom fram til at opplevelse av sammenheng er viktig for god helse og delte det inn i begripelig, håndterbart og meningsfullt.
Antonovsky og hans teori om hvordan god helse blir til (salutogenese) har også en sentral plassering i lærings- og mestringsfeltet.
– Dagen med Mia Börjesson bidro til å fremme en felles refleksjon rundt hva kjernen i helsefremmende arbeid med unge kan handle om. Dette er perspektiver vi vil ta med oss videre i arbeidet med lærings- og mestringstilbud for unge, unge voksne og foreldre/nærstående, samt i helsepedagogiske tilbud for fagpersoner, sier prosjektleder Herbern.
Relevante lenker
- Barnelegeforeningens kartlegging av ungdomsvennlig helsetjeneste på barneavdelingene, Paidos, Tidsskrift for norsk barnelegeforening, 2012;30 (4), s. 182–184, (pdf)
- Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon
- Nettsiden til Unge funksjonshemmede
- Nettsiden til Mia Börjesson
- Les mer om UMM-prosjektet
Tekst og foto: Norunn K. Torheim
