Gode måleverktøy er viktig i arbeidet med å bygge helsekompetansevennlige tjenester. Nylig ble det publisert en studie som har evaluert to slike verktøy. Resultatene viser at verktøyene i hovedsak gir pålitelige målinger for personer som lever med langvarige helseutfordringer.
For å kunne tilby helsetjenester som er tilpasset den enkeltes behov, er det viktig å forstå hvordan ulike målgrupper finner og tar i bruk helseinformasjon samt hvordan de opplever å navigere i tjenestene. Dette forutsetter gode måleverktøy som gir pålitelige resultater. Som del av ph.d-prosjektet «Kunnskap om helse for helse» ble artikkelen «Measuring navigational and digital health literacy in individuals with long-term conditions: latent trait analyses using Rasch modelling” publisert i Frontiers in Public Health i mai.
Navigering og digital helsekompetanse
I denne studien ble to ulike spørreskjemaer testet og evaluert. Det ene skjemaet kartlegger evnen til å orientere seg og finne frem i helsetjenesten, mens det andre undersøker digital helsekompetanse. Analysene ble gjennomført blant 1 064 voksne med langvarige helseutfordringer i Norge, basert på data fra befolkningsundersøkelsen «The International Health Literacy Population Survey 2019–2021» (HLS19)
Fungerer i hovedsak godt på gruppenivå
Resultatene viste at begge spørreskjemaene i hovedsak fungerer godt og gir pålitelige målinger på gruppenivå. Samtidig ble det identifisert enkelte forbedringsområder. Ett av spørsmålene i skjemaet som måler navigering i helsetjenesten fungerte ikke helt som forventet, og spørreskjemaet for digital helsekompetanse viste potensial for å kunne tilpasse spørsmålene til i større grad å fange opp ulike nivåer av individuell digital helsekompetanse.
Behov for mer kunnskap
Studien er et bidrag i arbeidet med å videreutvikle måleverktøy for helsekompetanse blant personer med langvarige helseutfordringer. Funnene synliggjør behovet for mer kunnskap om hvordan denne målgruppen finner fram i helsetjenesten og hvordan de finner, forstår, vurderer og bruker digital helseinformasjon. Dette er viktig for å kunne utvikle mer tilgjengelige og personorienterte helsetjenester.
Les hele artikkelen her:
Forfattere: Mette Haaland, Hanne S. Finbråten, Sølvi Helseth, Christopher Le, Helge Skirbekk, Øystein Guttersrud
Foto: Schutterstock
