Diabetes type 2 rammer mange. Altfor mange. Oppskriften på et godt liv videre er omlegging av kosthold, livsstil og måte å tenke på. Syv kommuner på Sunnmøre samarbeider om et lærings- og mestringstilbud som er verdt å dele.
En som vet hvor enkelt og samtidig problematisk en livsstilsendring kan være, er diabetesykepleieren Gerd Helen Moe Masdal. 11 års fartstid på diabetespoliklinikken i Volda, samt 21 gjennomførte lærings- og mestringsstilbud til nettopp denne gruppen, gir henne troverdighet.
– Det er selvsagt vanskelig å gjøre en livsstilsendring! Å holde motivasjonen oppe over tid er krevende, for vi vet at det tar to til tre år å endre livsstil. Overraskende mange av dem som har hatt oppfølging hos oss, klarer likevel å gjøre justeringer slik at de kan leve fornuftig med sin glukoseintoleranse/diabetes, understreker Masdal.
Hun er opptatt av å formidle at diabetes type 2 har fått et ufortjent rykte som utelukkende selvpåført, og dermed belaster pasientene med skyldfølelse.
– Forskere jobber i dag med teorier der genetikk og mangler i mage-tarm-systemet bør tas med når en snakker om diabetes type 2, sier hun engasjert. De nyeste medikamentene for sykdommen understøtter nettopp dette.
– Vellykka livsstilsendring, med riktig kost og fysisk aktivitet, kan være det som skal til for å klare å justere blodsukker, kolesterol og blodtrykk innenfor de retningslinjene vi styrer etter. Personlighetstype, annen sykdom og plager hos den enkelte, kan være til hinder, men da har vi gode medikamenter som tilleggsbehandling, forklarer sykepleieren. Få klarer å leve et asketisk liv, livskvaliteten skal tross alt være høyest mulig. Mange finner en mellomvei med livsstilsendring og individuelt tilpasset medisinering.
Tillit og trygghet
Gerd Helen Moe Masdal holder til på et avlangt kontor i enden av første etasje på Volda sykehus. Hyller med brosjyremateriell, ulike blodsukkerapparat og insulinpumper preger rommet, og er viktig utstyr i opplæringen av nye brukere.
– Vi har pasienter fra syv kommuner. Selv om hovedjobben gjøres her på sykehuset, blir det en del reising rundt i kommunene for å undervise, blant annet på sykehjem og til hjemmesykepleiere, men også på møter med organisasjoner som Diabetesforbundet, sanitetslag og lignende. Vi arrangerer også årlige fagdager for helsepersonell her på lærings- og mestringssenteret.
– Jeg jobber 60 prosent med diabetes, og til sammen har vi 110 prosent sykepleierstilling på poliklinikken. Volda sykehus har tre sykepleiere med spesialutdanning innen diabetes. Vi har også nylig fått tilsatt en endokrinolog. På ønskelista står både ernæringsfysiolog og fotterapeut, med spesialisering innen diabetes. I dag samarbeider vi med Åse sykehus i Ålesund om disse funksjonene, forklarer Masdal.
Masdal snakker med rolig, tillitsskapende og innstendig stemme. Det er tydelig at hun har mye kunnskap om pasientgruppen og sykdommen, og at hun føler et stor engasjement for personene hun følger opp.
Ideen om å lage et eget tilbud for folk med diabetes kom fra Diabetesforbundet. De ansatte ved diabetesteamet ble interessert og ønsket å bli med fordi de mente fokuset på læring og mestring i hverdagen er avgjørende for å håndtere sykdomsutviklingen.
Lærings- og mestringstilbudet som etter hvert ble sydd sammen, er i følge diabetessykepleieren, tro mot diabetesforbundets opplegg, og involverer både fagpersoner og brukerrepresentant.
Tilbudet går over tre dager med en uke mellom hver dag.
– Ved å drive med opplæring i grupper kan vi nå flere og gjennomslagskraften blir større med en tverrfaglig vinkling. I tillegg får deltakerne gode råd og tips gjennom hverandres spørsmål, kommentarer og ved å dele erfaringer. Både lege, fysioterapeut, ernæringsfysiolog, brukerrepresentant og diabetessykepleiere er med, sier Masdal.
Deltakerne får informasjon om diabetes, ulike behandlingsprinsipp, hvilken oppfølging de har rett på, hva innholdet i årskontrollen består av, og om oppfølging ved øyeavdelingen. I tillegg fokuseres det på informasjon om virkningen av fysisk aktivitet.
– I Volda har vi en avtale med TREN-senteret om lån av lokalene deres under tilbudene. På den måten får vi introdusert deltakerne for treningsapparater, og hvordan drive styrke- og utholdenhets- og intervalltrening, sier hun.
I løpet av de tre dagene får deltakerne også høre om de alvorlige sidene ved diabetes, om mulige senkomplikasjoner og den diabetiske fot. Her er brukerrepresentantens informasjon og erfaringer en sentral del av opplegget. Å få vite dette tidlig i sykdomsfasen, av en som har gjennomgått dette selv, er avgjørende for å forstå betydningen av å være godt regulert.
Rekruttering
For å informere om tilbudet, sendes det jevnlig ut brosjyrer til legekontorene i regionen hvor det minnes om tilbudet. Selv om formen er ganske lik den de opprinnelig startet med er en del forandret.
– Blant annet får deltakerne motiverende samtaler, kondisjonstest av fysioterapeut og individuell time med endokrinologen under perioden. Da gjennomgår de sin egen behandling og planlegger behandling videre. Slik blir det også gitt gode føringer for oppfølging fra deltakernes fastleger, forteller Masdal.
Gerd Helen Moe Masdal har 11 års fartstid på diabetespoliklinikken i Volda, samt 21 gjennomførte lærings- og mestringsstilbud til mennesker som rammes av diabetes type 2.
Gjennom årene har også Masdal sett at mat og ernæring i større grad må få plass i et tilbud, men mener at dette er kunnskap som kan erverves også andre steder.
– Mange etterspør praktiske matkurs. Slike kurs gjennomføres i kommunene, gjerne i samarbeid med representanter fra Diabetesforbundet, helsekoordinatorer eller Frisklivsentraler.
I vårt område har Volda kommune kommet i gang med Frisklivsentral, som er en viktig samarbeidspartner for oss. Her tilbys blant annet Bra-matkurs, lavterskel-treningstilbud og røykeslutt-kurs, forteller Masdal.
En som har deltatt på et diabetes type 2 tilbud, er Oddvin Furnes. Han fikk diagnosen for seks år siden. Da var han 58 år, hadde et yrke som selger, levde det han selv kaller et ganske usunt liv, og veide kanskje 10 kilo over idealvekten.
– Jeg kjørte mye i jobben og spiste ikke akkurat regelmessig. Grunnen til at jeg oppdaget sykdommen var at jeg var så trøtt – usigelig trøtt – jeg var rett og slett trafikkfarlig. Innimellom kom også skjelvinger og uro, og så var jeg ustanselig tørst, forteller Furnes.
Oddvin Furnes er kvikk i kroppen og han har et skarpt blikk. Han er utstyrt med en tjukk hvit hårmanke og magen er ikke større enn den bør være. Det er ingenting som tilsier at han lider av en kronisk sykdom.
Som så mange andre hadde ikke Furnes noe særlig kunnskap om diabetes. Bare en fjern slektning har sykdommen. Han stilte seg derfor uforstående til endringen i kroppen og tok kontakt med fastlegen som tok en rekke prøver.
Det tok ikke lang tid før diagnosen var et faktum. Furnes skrev seg inn i statistikken som en av 350 000 nordmenn som i løpet av livet utvikler diabetes. I følge Diabetesforbundet vet over halvparten av disse ikke om at de lever med sukkerubalansen.
Å ta utfordringen
Stilt overfor utfordringen, valgte Furnes å ta et aktivt grep om situasjonen. Samme dag som diagnosen ble stilt, meldte han seg inn i Diabetesforbundet. Da fastlegen fortalte om Starttilbudet i regi av Volda LMS, takket han ja.
– Lærings- og mestringstilbudet ble et vendepunkt for meg. Jeg søkte kunnskap og opplegget var midt i blinken for meg. I tillegg var det sosiale veldig bra. Å møte andre med samme diagnose var befriende, sier han.
Snart var Furnes i full gang med sitt nye liv. Mannen som tidligere var en søtmunn, kuttet nesten ut sjokolade, kaker og brus. Blodsukkermåleren ble flittig brukt og etter hvert fikk han innsikt i hvordan kroppen reagerte på forskjellige typer mat. I tillegg måtte han lære seg å spise regelmessig, noe som ikke alltid var så lett å få til som reisende.
– På mange måter var det svært interessant å lære hvordan kroppen min responderte. Jeg ble sjokkert over hvor mye sukker det faktisk er i det vi kaller vanlig mat. En annen erkjennelse var at dette er mitt ansvar. Leger kan gi råd og medisiner kan justere,
men å leve med diabetes handler i stor grad om å selv lære og å mestre, sier Furnes.
Å være standhaftig
Tilbudet i Volda er fast og arrangeres i mars og oktober, og hver gang deltar mellom 16 og 24 personer. Det er viktig med tidlig diagnostisering for å unngå alvorlige komplikasjoner av sykdommen, og for å tidlig bli inspirert til å endre livsstil.
– Mens andre sliter med å rekruttere deltakere går opplegget på skinner i våre kommuner. Jeg tror hemmeligheten er at vi har vært standhaftige og aldri gitt opp, ler Masdal.
De siste tre årene har de i tillegg fått midler fra Ekstra-stiftelsen for å videreutvikle Startkurset, og for å få til et bedre samarbeid med kommunene om oppfølging av personer med type 2 diabetes utenfor spesialisthelsetjenesten. Målet er å ansvarliggjøre politikerne til å inkludere tiltak for folk som har diabetes og andre kroniske sykdommer som en integrert del av den kommunale helsetjenesten.
– Vi er godt forankra her på sykehuset og etter hvert har det blitt et kjent tilbud også i førstelinjetjenesten. Fastlegene er relativt oppdaterte, kommunehelsetjenesten er informerte og interesseorganisasjonene er dyktige ambassadører, sier diabetessykepleieren.
Diabetessykepleieren forteller at hun er spent på hvordan Samhandlingsreformens konsekvenser vil gripe inn i det godt etablerte tilbudet. Hun understreker at effekten er såpass god at hun tviler på at det vil forsvinne. Masdal håper at kommunene vil sørge for forebyggende tiltak også på sikt, og gjennom et godt samarbeid. At kommunene har helsekoordinatorer er svært viktig, for da har vi en naturlig samarbeidspartner i den videre utviklingen og implementeringen av det forebyggende arbeidet i kommunene.
Tradisjon og kultur
Oddvin Furnes har nå levd med diabetes i seks år og det er like lenge siden han deltok på Starttilbudet. Han lever godt med sykdommen, har klart å stoppe utviklingen, trenger ikke å ta hverken tabletter eller sprøyter, og vet stort sett hvordan han skal tilpasse livet sitt. Litt høyt sukkerinnhold krever en rask gåtur – og kakefatene på fester kan så vidt røres.
– Det er rart hvordan smak kan styres! Jeg som elsket twist og kunne spise en hel pose har ikke engang lyst på det lenger, ler han, og peker på hodet sitt. – Det handler om å bruke styrken sin her oppe, sier han.
Furnes som alltid har vært en aktiv og engasjert mann, ble raskt en nøkkelperson i det lokale Diabetesforbundet og etter hvert også en viktig erfaringsbidragsyter i tilbudene ved Volda LMS. Han forteller gjerne sine erfaringer på nye Starttilbud, og han har et glødende engasjement for å endre folks holdninger til sykdommen. Det siste mener han er nøkkelen til å få folk til å leve godt med diabetes.
– Det er dessverre fremdeles mye skam knyttet til det å ha diabetes, og det gjør at folk overser eller ignorerer symptomer eller diagnosen, noe som igjen hindrer dem i å gjøre nødvendige endringer. Jeg har møtt mange som velger å holde munn om diagnosen, og dermed ikke tørr å si nei til kakeinvitasjoner og annet som ikke er så bra for oss som har denne sykdommen. I tillegg ser vi at det er mange som ikke makter å tilpasse seg et nytt levesett. De orker ikke bevege seg mer, mestrer ikke helt de nødvendige omleggingene av kostholdet, og driver derfor kroppene sine unødig hardt. Og som følge må de kompensere med medisin, avslutter Furnes.
