Digital rundreise

I fravær av regionale samlinger og andre muligheter til å treffe dere i praksisfeltet, inviterte vi til en uformell videoprat denne høsten. Her deler vi noe av den innsikten vi har fått.

Det tok ikke lang tid før vi fikk flere hyggelige tilbakemeldinger og positive responser på invitasjonen. Til sammen gjennomførte vi 13 videomøter med ulike lærings- og mestringssentre over hele landet. I enkelte av møtene hadde vi i tillegg gleden av å treffe ansatte fra flere lærings- og mestringsenheter samtidig. Vi gir her en kort oppsummering av en veldig hyggelig og nyttig digital rundreise.

En gryende digitalisering

Hvordan koronasituasjonen har påvirket arbeidshverdagen, var et av temaene i møtene, og det ble raskt tydelig for oss at variasjonen var stor. Samtlige vi snakket med kunne rapportere om full nedstengning i en periode på våren. Mange ble omprioritert og fikk nye oppgaver i denne perioden, mens andre igjen opplevde brått å ha mye ekstra tid. Enkelte benyttet anledningen til å utvikle noe helt nytt, som for eksempel lærings- og mestringssenteret ved sykehuset i Vestfold som etablerte en podkast for brukere, pasienter og pårørende. Andre benyttet tiden til å jobbe strategisk med planarbeid eller å sette seg i inn i hva det vil si å arrangere digitale gruppekurs.

Oppstart av kurs igjen kom på ulike tidspunkt. Enkelte kjørte heldigitalt, mens andre arrangerte fysiske kurs med strenge og godt planlagte smittevernsrutiner. Kreativiteten var stor. Og selv om det hos mange var mangel på alt fra godt egnede lokaler til teknisk utstyr og menneskelige ressurser, er det ingen tvil om imponerende åpenhet og endringsvilje blant de ansatte på lærings- og mestringssentrene.

Noen hadde rukket å teste ut kompetanseheving i helsepedagogikk digitalt, mens andre igjen hadde prioritert å prøve ut digitale kurs for pasienter og pårørende. Enkelte fikk også til en kombinasjon i denne perioden, slik som lærings- og mestringssenteret ved Korus i Trondheim, der det både var digital oppfølging av pårørende (i gruppe og individuelt) og fysiske tilbud som walk and talk. Likevel var de fleste fortsatt på planleggingsstadiet hva gjelder digitale alternativer da vi snakket med dem.

Det har vært veldig hyggelig og nyttig, og vi er imponerte over både pågangsmot, endringsvilje og innsats i praksisfeltet.

Lokale forutsetninger og kompetanse

Når det gjelder erfaringer med digitale tilbud, er det tydelig at lokale forutsetninger har stor betydning. Flere opplevde eksempelvis en skepsis til å delta blant leger og andre i klinikkene, først og fremst fordi de manglet utstyr som kamera på PCen, men også fordi dette var fremmed for dem. Føringer fra foretakets side med hensyn til hvilken digital løsning som skulle tas i bruk, var også med på å avgjøre. I tillegg var infrastruktur generelt og tilgang på videomøterom en viktig del av kabalen. Flere opplevde at videorommene ble prioritert til annen, mer akutt virksomhet.

De fleste rapporterte om at de så behov for mer kompetanse, både praktisk, teknisk og ikke minst pedagogisk. Hvordan sikre godt brukersamarbeid? Hvordan være gode møtefasilitatorer? Hvordan ta i mot og ivareta alle deltakerne underveis? Hvordan legge til rette for at dialogen flyter og at læring kan finnes sted? Hvilke pedagogiske verktøy egner seg best å bruke digitalt? Det dukket opp mange store og viktige spørsmål, som vi må søke å finne svar på fremover.

Erfaringene som er delt med oss er et viktig bidrag til kunnskapsgrunnlaget for videre arbeid med digitalisering

Flere fordeler

Selv om tilbudet til brukere, pasienter og pårørende overordnet ble redusert i en periode, er det flere i praksisfeltet som ser viktige digitale muligheter og fordeler for brukerne fremover. Det var en utbredt opplevelse at man med digitale tilbud fikk med seg flere deltakere enn vanlig. Ikke bare var det plass til flere i utgangspunktet og mindre frafall underveis, flere erfarte også å nå ut til andre deltakere enn de man vanligvis får med seg på tilbud med fysisk oppmøte.

Det var få som kunne vise til at de hadde rukket å få evaluert de digitale tilbudene som var blitt gjennomført. De som hadde fått evaluert, kunne vise til veldig gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Overraskende nok var de tekniske utfordringene av liten betydning for deltakerne, og flere syntes å sette stor pris på å kunne delta hjemmefra. Overordnet ble det for mange deltakere en mindre belastning å delta digitalt, både fysisk og mentalt. Man unngikk reisevirksomhet og kunne ta seg en pause i eget hjem ved behov.

På denne måten ble tilgjengeligheten til kurs økt gjennom digitale tilbud. Flere ansatte så potensiale for å få et mer likeverdig tilbud til brukere med sjeldne helseutfordringer, som bor spredt utover landet.

Disse erfaringene samsvarer med noe av den forskningskunnskapen vi sitter med.

Mer krevende

Oppsummert kan vi si at praten med de ulike lærings- og mestringssentrene understreker at det å arrangere digitale tilbud foreløpig er mer krevende enn å arrangere tilbud med fysisk oppmøte. Mangelen på kunnskap og kompetanse er én side ved dette. Fravær av utstyr og infrastruktur er en annen. Behovet for flere møtefasilitatorer for hvert kurs er en tredje. Flere viste til at digitale kurs krevde mer og bedre planlegging, mer informasjon i forkant og underveis, en strengere møtestruktur, samt en dedikert ressurs til å følge opp chat, tekniske spørsmål, eventuelt trøbbel underveis og til å passe tiden. I tillegg bød de ulike digitale plattformene/løsningene på utfordringer for flere med hensyn til brukervennlighet, kostnader og tilgjengelighet.

Til tross for flere utfordringer, synes det pedagogiske og det å få til godt brukersamarbeid å være det mest krevende med å arrangere digitale kurs. Her etterlyses det både ferdigheter og mer kunnskap (forskning) om hvilke pedagogiske grep man bør ta, hva slags pedagogiske verktøy som egner seg for digitale flater og hvordan man best kan tilrettelegge for erfaringsdeling blant deltakere som aldri har møtt hverandre fysisk.

Ikke et enten eller…

Det er ikke tvil om at praksisfeltet som helhet har hatt en bratt læringskurve dette året. Samtlige har begynt å tenke fremover og se på hvordan digitaliseringen kan gi best mulig utbytte for brukere, pasienter og pårørende. De fleste ser for seg en kombinasjon av fysiske og digitale tilbud i fortsettelsen, uavhengig av pandemiens utvikling.

– Vi har satt stor pris på denne digitale rundreisen og samtalene med hver og én. Det har vært veldig hyggelig og nyttig, og vi er imponerte over både pågangsmot, endringsvilje og innsats i praksisfeltet. Erfaringene som er delt med oss er et viktig bidrag til kunnskapsgrunnlaget for videre arbeid med digitalisering. Vi ser frem til dialog og samarbeid også i fortsettelsen, sier Siw Bratli, leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH).

Tekst: Cecilia Sønstebø
Bildet er tatt av Free-Photos fra Pixabay