Dynamisk problemløsning øker sjansen for at pasienter lykkes med å løse de utfordringene de har knyttet til egen sykdom og får til varige endringer. Et nyttig verktøy i denne prosessen, er refleksjonsark som gjør at pasient og helsepersonell raskere kommer inn på det som er viktig for pasienten.
Utgangspunktet for forskningen til den danske forskeren Vibeke Zoffmann har vært å finne ut hvordan samtaler mellom pasienter og helsepersonell i større grad kan bidra til å mobilisere pasientens eget potensial – det vi kaller empowerment.
– En viktig del av dette er å sette pasienter i stand til å ta egne avgjørelser slik at de kan ta større ansvar for egen helse.
Det sa hun i fjor da mestring.no omtalte hennes metode Guidet Egen-Beslutning (GEB) og forskningen som ligger bak metoden.
Zoffmann jobber som seniorforsker ved Steno Diabetes Center (SDC) i Danmark. I tillegg har hun en tjue prosent stilling ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH).
Får utnyttet tiden bedre
Zoffmann utviklet GEB-metoden for pasienter som har diabetes type 1 med dårlig regulert blodsukker. Den har senere blitt brukt av pasienter som har andre diagnoser.
Bruk av refleksjonsark står sentralt i metoden. Refleksjonsarkene bidrar til at pasienter lettere klarer å identifisere, uttrykke og dele unike og uventede utfordringer knyttet til det å leve med sykdommen de har. Slik blir både pasientens tid før og etter samtalene med helsepersonell og tiden pasient og helsepersonell har sammen, utnyttet bedre.
Sammen klarer pasient og helsepersonell lettere å identifisere hva som er viktig for pasienten og kan diskutere hva pasienten med fordel kan ta tak i for å kunne leve bedre med sykdommen. Dette legger et godt grunnlag for å komme inn i en prosess med dynamisk problemløsning som skal motivere pasienten til å ta større ansvar for egen helse (se tekstboks nederst på siden).
Må finne egen motivasjon
– Dynamisk problemløsning bidrar til at personer som har diabetes, finner sin egen motivasjon for å ville ha godt regulert blodsukker. Som ledd i det, får de presentert presis forskningsbasert kunnskap om hvor hyppig henholdsvis øyekomplikasjoner og lavt blodsukker som de trenger hjelp til fra andre for å klare å oppnå, forekommer på forskjellige nivåer av HbA1c [det vil si langtidsblodsukker]. Slik får de et evidensbasert grunnlag for å selv bestemme hvilken risikoprofil de vil ha, forklarer Zoffmann.
– Ved å fremme pasientenes selvbestemmelse på denne måten, øker pasientene sine evner til å leve med sykdommen og å vedlikeholde endringene. De finner sin egen vei til et bedre regulert blodsukker.
Zoffmann forteller at det kan ha vært slik at helsepersonell har mast og bedt pasienten gjøre slik og slik for å få bedre regulert blodsukker, mens det som har skjedd er at pasienten har utviklet motstand og kanskje til og med har gjort det motsatte av det helsepersonellet har sagt.
– Ved hjelp av GEB kan helsepersonell unngå å skape motstand, hjelpe pasienten til å finne sin egen vei, snu motivasjonene på hodet og la pasienten oppdage de små framskrittene selv, sier hun.
– Da kan pasientene sette seg egne mål for hva de vil forandre og hva slags blodsukkerverdier de vil ha. Målet er at pasientene sakte, men sikkert, skal utvikle egen motivasjon for å ha et godt liv med sykdommen og et godt regulert blodsukker.
Gode tilbakemeldinger fra pasienter og helsepersonell
På NK LMHs forskerkonferanse i fjor høst presenterte Zoffmann GEB-metoden og forskningen som ligger bak den.
Hun viste blant annet sitater fra pasienter og en sykepleier som har brukt metoden.
– Sitatene viser at spesielt når livet med en kronisk sykdom er vanskelig, er det bruk for metoder som GEB, påpeker hun.
Her er noen av sitatene (på dansk)):
Dynamisk problemløsning
Dynamisk problemløsning i GEB, kan ifølge Zoffmann foregå som følger:
- Sirkle inn det som er vanskelig og utfordrende
Ved hjelp av refleksjonsark, sirkler pasient og helsepersonell inn det som er vanskelig og utfordrende for hver enkelt pasient.
I denne prosessen kan pasienten oppdage nye ting ved seg selv og sykdommen. - Avtale innsatsområde
Basert på pasientens refleksjoner, diskuterer pasient og helsepersonell hva pasienten kan jobbe spesielt med.
Prosessen bidrar til at pasienten kan få nye ideer til tankesett eller handlinger som gjør at de håndterer sykdommen bedre. Pasient og helsepersonell avtaler hvilke handlinger pasienten skal gå i gang med. - Iverksette plan
Pasienten gjennomfører handlingene i hverdagslivet, støttet på de samtalene pasienten har hatt med helsepersonellet. Det kan for eksempel handle om hva man skal svare dersom noen kritiserer hvordan vedkommende håndterer sykdommen. - Tilbakemeldinger på handlinger
Når pasienten kommer tilbake, snakker pasient og helsepersonell om hva som har skjedd med nytt tankemønster eller ny handling. - Oversette bevis for fordelaktig pasientatferd
Helsepersonell kan oversette vitenskapelige funn om sammenhengen mellom helseskader og dårlig regulert blodsukker på en måte som gir mening for pasienten slik at pasienten kan velge sin egen risikoprofil. - Motivasjon basert på autonomi (selvbestemmelse)
Når pasientene har utviklet egen motivasjon for å ta avgjørelser for å nå de målene de mener er viktige for dem, er det lettere får dem å oppnå og vedlikeholde en blodsukkerregulering som de er tilfredse med.
Se også:
- Last ned Zoffmanns presentasjon «Guidet Egen-Beslutning kan udløse et potentiale til forandring» fra NK LMHs forskerkonferanse 2013 (pdf)
- Bedre helsekommunikasjon med ny refleksjonsbasert metode, artikkel på mestring.no 30. mai 2013
Her får du omtale av Zoffmanns forskning som ligger til grunn for metoden Guidet Egen-Beslutning (GEB) og lenker til de vitenskapelige artiklene som beskriver metoden. Du kan også laste ned norske versjoner av refleksjonsarkene for personer har type 1 diabetes. - Forskerkonferansen 2013: nettverk neste, artikkel på mestring.no 18. november 2013
Her finner du de andre presentasjonene fra konferansen og intervju med noen av de andre forskerne
Skrevet av Norunn K. Torheim
