God effekt av håndartrosekurs

Testing før og etter håndartrosekurs ved Nordlandssykehuset viser mindre symptomer, smerter og stivhet, samt bedre funksjon tre måneder etter endt kurs. Her deler kursarrangørene sine erfaringer.

Ergoterapiavdelingen ved Nordlandssykehuset hadde et ønske om å effektivisere pasientforløpet for pasienter med håndartrose. Høsten 2020 startet de derfor opp et kurstilbud for pasientene, med påfølgende trening og testing. Kurset kom i stand etter at ergoterapeutene Ingrid Festø og Kristine Lundby hadde hospitert på et lignende tilbud ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo. Det ble etablert en tverrfaglig arbeidsgruppe der sidestilt samarbeid mellom fagpersoner og brukerrepresentanter stod sentralt.

Arbeidsgruppen har bestått av ergoterapeutene Ingrid Festø og Andrea Harjo, brukerrepresentantene Åse Annie Opsjøn, Ivar Martinsen og Tore Mårli, sekretær Annie Bach, ortoped Cecilie Wold, revmatolog Rune Njålla og rådgiver Anniken Evjen ved Lærings- og mestringssenteret (LMS). I tillegg har ergoterapeutene hatt et tett samarbeid med forskerne Ingvild Kjeken og Anne Therese Tveter ved Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR).

Tydeligere forløp

For å plukke opp aktuelle kursdeltakere, ble det etablert et tydeligere pasientforløp for pasienter med klinisk mistanke om håndartrose. Det vil si pasienter som har smerter, stivhet og/eller redusert grepsfunksjon uten at det foreligger traume eller mistanke om annen sykdom/skade.

Forløpet startet med henvisning fra fastlege eller intern lege til ergoterapiavdelingen. Ergoterapeutene vurderte om pasienten ville ha mest nytte av kurstilbudet eller individuell oppfølging. Pasientene som ble vurdert til å ha nytte av gruppeopplæringen, fikk innkalling til kurs og to ulike kartleggingsskjemaer som skulle fylles ut og returneres før kursdagen.

Kursdagen

Hensikten med håndartrosekurset er å øke pasientenes kunnskap og forståelse for sykdommen, samt introdusere verktøy for å håndtere og redusere symptomer og plager. Målet er at deltakerne skulle finne gode måter å mestre hverdagen med artrose på.

På kursdagen møtte pasientene ergoterapeut, revmatolog eller ortoped, en erfaren brukerrepresentant og en gruppeterapeut. Tematikk som ble berørt på kurset var informasjon om håndartrose, mulige behandlingsalternativ, instruksjon i ergonomiske grep og teknikker, samt informasjon om ortoser og hjelpemidler. Det ble i fellesskap gjennomgått et treningsprogram med øvelser valgt ut for pasienter med håndartrose etter NKRR sine anbefalinger.

Brukerrepresentanten delte sine erfaringer med å leve med håndartrose, og gruppeterapeuten ledet en gruppesamtale med fokus på å mestre det å leve med kronisk sykdom.

Gruppeterapeuten imponerte når hun tok opp ting som kan være vanskelig for artrosepasienter, og dermed fikk folk til å åpne seg og fortelle (kursdeltaker)

Kursdagen hadde en varighet på fem og en halv time, og 8 til 10 kursdeltakere ble invitert.

Etter kursdagen

Dagen etter kurset var pasientene satt opp til individuell kontrolltime med oppfølging, kartlegging og testing.

Etter den individuelle kontrolltimen reiste pasientene hjem og ble anbefalt å jobbe med treningsprogrammet minst tre ganger per uke. De ble også oppfordret til å ta i bruk ergonomiske teknikker, grepshjelpemidler og bruke ortose. Etter tre måneder kom pasientene inn til ny individuell kontroll, kartlegging og testing.

Endringer underveis

I løpet av de to årene kurset har vært gjennomført, har innholdet blitt justert etter tilbakemelding fra deltakerne. Teori om og praktisk gjennomgang av småhjelpemidler er tatt inn i programmet. Kosthold, søvnens betydning for opplevelse av smerter og håndtering av frustrasjon tematiseres tydeligere.

Legeforelesningen som noen ganger gis av revmatolog og andre ganger av ortoped er samkjørte, slik at deltakerne får samme innhold uavhengig av legens spesialitet. Kurslederne har også hatt mer fokus på forventningsavklaring og at disse blir svart ut av de ulike foreleserne underveis i kurset. Her har pedagogisk sol vært et godt verktøy.

Gruppesamtalen til slutt stusset jeg litt på i utgangspunktet, men den delen synes jeg var nyttig. Fint å bli kjent med hverandres perspektiver og tanker om sin situasjon (kursdeltaker)

Brukermedvirkning

Antallet brukerrepresentanter i arbeidsgruppen utvidet seg underveis fra to til tre. Brukerrepresentantene var påvirket av sin håndartrose i ulik grad, hadde ulik alder og kjønn og bidro dermed med ulike perspektiver, erfaringer og tips inn i kurset. Variasjonen i brukererfaringer, kombinert med at det er flere å fordele oppdragene på, ga kurset ekstra styrke.

Brukerrepresentantene hospiterte på hverandres innlegg og hadde samling en gang i året til erfaringsmøte sammen med kurslederne og rådgiver fra LMS. Her ble utfordringer luftet, gode tips og råd delt og brukerinnlegg ble forbedret.

Å høre på brukerrepresentanten ga håp om mer bevegelighet i fingrene (kursdeltaker)

Med ni kurs i året opplevde brukerrepresentantene at det var passelig å være tre stykker å fordele oppdragene på. På denne måten ble det hverken for lenge mellom hver gang de holdt sitt brukerinnlegg eller for mange oppdrag i løpet av et år.

Deltakerevaluering

På slutten av hver kursdag ble det satt av tid til muntlig evaluering av dagen. I tillegg fikk alle deltakere tilsendt digitalt evalueringsskjema fra Questback etter kurset. Avslutningsvis på året ble alle tilbakemeldingene oppsummert og gjennomgått av arbeidsgruppen. På årsevalueringen ble man også enige om eventuelle endringer for å forbedre tilbudet.

Mange av de muntlige tilbakemeldingene handlet om at kursdeltakerne opplevde og forholdt seg annerledes til hendene sine etter kurset enn de gjorde før kurset.

Det viktigste har vært fokuset på hvordan hverdagslige oppgaver kan løses uten å endre livsførsel (kursdeltaker)

I den skriftlige evalueringen kom det frem at det som hadde vært viktigst for deltakerne var informasjon om artrose, behandling og behandlingsalternativ, gjennomgang av treningsøvelser og hjelpemidler, å møte andre i samme situasjon og å møte en likeperson.

Flott og veldig informativt foredrag fra brukerrepresentant, som gjorde at man fikk noen a-ha opplevelser om sin egen hverdag og helse (kursdeltaker)

16 av 29 respondenter i 2020 svarte at de hadde fått informasjon om tilbudet fra fastlegen.

Måling av effekt og resultater

Alle kursdeltakere i perioden september 2020 til og med mars 2022 ble invitert til å delta i måling av effekt. De 110 som takket ja fikk målt håndkraft og leddbevegelighet og fylte ut spørreskjemaer om smerter, stivhet, og aktivitets-utførelse (MAP-Hand) ved oppstart og ved tre måneders kontroll. 87 deltakere møtte opp til kontrollen.

Før kursstart rapporterte deltakerne størst problemer med å åpne skrukorker, lokk på syltetøyglass og hermetikkbokser, vri kluter, bære bæreposer eller tunge gjenstander og å klemme på tuber. Testing og spørreskjemaer etter tre måneder viser signifikante positive endringer i de fleste målene for symptom og funksjon.

Ser allerede at en håndøvelse som var veldig smertefull, ikke er riktig så vond nå. Spennende! (kursdeltaker)

Størst bedring ble rapportert i følgende aktiviteter:

• Åpne skrukorker, lokk på syltetøyglass og hermetikkbokser
• Vri kluter
• Skjære brød
• Skrelle rå grønnsaker
• Bære tunge gjenstander.

Veien videre

Kurset har vist gode resultater, men systematisk testing og registrering har vært ressurskrevende. Fremover går man bort fra testing og registrering før og etter kurs, noe som vil frigi ressurser til å øke antall kursdeltakere, samt frigi polikliniske timer hos ergoterapeutene til fordel for andre pasienter.

– Erfaringene og resultatene fra håndartosekurset bekrefter nytteverdien av god opplæring, både for den enkelte og for samfunnet. Sykehusene bør i større grad systematisere informasjon, veiledning, støttesamtaler og undervisning inn i pasientforløpene på lik linje som prøver, undersøkelser og behandling. Dette vil kunne redusere tilfeldighetene som eksisterer i dag når det kommer til hvilke tilbud ulike pasienter og diagnosegrupper får, sier Anniken Evjen, rådgiver, LMS Nordlandssykehuset

Ved å dele disse gode resultatene håper Ergoterapiavdelingen ved Nordlandssykehuset at andre sykehus blir inspirert til å starte opp lignende tilbud. For mer informasjon kan man ta kontakt med rådgiver Anniken Evjen ved Lærings- og mestringssenteret (anniken.evjen@nlsh.no) eller kursleder og ergoterapeut Ingrid Festø ved Ergoterapiavdelingen (ingrid.festo@nlsh.no).

Du kan lese mer om kurset her.

Tekst: Anniken Evjen og Ingrid Festø
Bilder: Anne Landsem