Det er med stor glede vi ser at den nye nasjonale retningslinjen for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie har et eget kompetanseområde knyttet til helsekompetanse, pasientopplæring og veiledning.
Den nye forskriften om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie trådte i kraft i januar 2020 og gjelder for universiteter og høgskoler som tilbyr denne utdanningen. Kunnskapsdepartementet har tidligere invitert til høring på forskriften, og Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) ga et omfattende innspill til dette utkastet. I vårt høringsinnspill la vi vekt på at helsepedagogikk burde få en større plass i forskriften, og at det måtte legges større vekt på mestring og det å inkludere brukernes helseressurser når det handler om å håndtere helseutfordringer. Vi er svært tilfredse med at dette nå er inkludert i forskriften på en tydelig måte. Forskriften er et svært godt eksempel på hvordan helsepedagogikk kan integreres i en masterutdanning og kan ha overføringsverdi til andre helsefaglige utdanninger.
Eget kapittel om helsekompetanse, pasientopplæring og veiledning
Den nye forskriften har nå et eget kapittel (3) der det gis en omfattende beskrivelse av hva kandidatene skal tilegne seg av kunnskaper og ferdigheter innen dette området. Her gjengis innhold fra §7, §8 og §9.
Når det handler om kunnskap (§7) så skal kandidaten ha:
- kunnskap om pasienters, brukeres og pårørendes vanlige reaksjoner og behov ved sykdom i et alders-, kjønns-, sosialt-, og flerkulturelt perspektiv
- inngående kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, for å bidra til likeverdige helse- og omsorgstjenester for alle grupper i samfunnet, inklusive nasjonale minoriteter og samers rettigheter som urfolk
- kunnskap om helsepedagogikk, inklusive hvordan kartlegge og aktivere helseressurser hos brukere, pasienter og pårørende, og inngående kunnskap om effektive mestringsstøttende tiltak
- inngående kunnskap om hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers sykdomsforståelse, sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg.
Kandidatene skal i tillegg ha tilstrekkelige ferdigheter (§8) til å kunne:
- bruke kartleggingsverktøy for å vurdere ressurser, helsekompetanse og grad av psykisk, fysisk, sosial mestring
- analysere pasienters levevaner, ressurser, mestringsevne og sosiale situasjon i lys av blant annet deres språklige og kulturelle bakgrunn, og iverksette tiltak for å kunne fremme helse og forebygge eller begrense helsesvikt.
Kapittel 3 inkluderer også krav til en generell kompetanse (§9) som kandidaten skal ha innen dette feltet: Kandidaten skal kunne anvende:
- kommunikasjons- og samhandlingsmetoder for å sikre at pasienter, brukere og pårørendes medbestemmelse og autonomi ivaretas i alle ledd
- kunnskapsbaserte og helsepedagogiske metoder for å undervise og veilede pasienter, brukere og pårørende, tilpasset deres helsekompetanse, for å støtte pasientene i å ta velinformerte beslutninger og fremme mestring, funksjon og livskvalitet
- sine kunnskaper om hvordan diagnose og behandling kan påvirke seksualitet, fysisk og psykisk, og veilede pasienter og pårørende om dette.
Utvikling av praktiske ferdigheter
Studiet skal utformes slik at læringsutbyttene oppnås, noe som inkluderer en praksisperiode på minimum 12 uker à 40 timer per uke. Utdanningsinstitusjonene skal forsikre seg om at de utvalgte praksisstedene tilbyr relevante læresituasjoner, kunnskapsbaserte tjenester og kompetente veiledere. Ferdighetstrening, simulering og kritiske refleksjoner skal utgjøre minimum seks uker à 40 timer/uke og bør supplere teori- og praksisstudiene. Praksisstudier, ferdighetstrening og simulering skal kunne benyttes i gjennomføringen av valgemner og fordypningsoppgaver.
Hvem tilbyr nye masterprogrammer?
Universiteter og høgskoler er nå i gang med å lage planer for nye masterprogrammer, og det blir spennende å se hvem som tilbyr denne masterutdanningen framover. Hva som blir innholdet og utformingen i læreplanene blir også spennende å følge med på. Det er å forvente at dere som arbeider med lærings- og mestringsvirksomhet i praksisfeltet vil bli involvert i noen grad, spesielt når det handler om praksisstudier og utvikling av gode ferdigheter knyttet til informasjon, undervisning og veiledning av brukere, pasienter og pårørende.
Studiet har 120 studiepoeng.
- Les forskriften i sin helhet her.
- Du finner vårt høringsinnspill i sin helhet her.
- Les mer om høringen på regjeringen sin nettside.
Tekst: Kari Hvinden
Foto: Eivind Røhne
