Det finnes ulike muligheter til å styrke egen kompetanse innen helsepedagogikk utover det profesjonsutdanninger og praksiserfaring gir. Utdanningsinstitusjoner, helseforetak, kommuner og en rekke private tilbydere har kurs med kompetanseheving i helsepedagogikk som mål. Mange tilbud er spesielt lagt til rette for fagpersoner eller brukerrepresentanter, andre gir muligheter for felles kompetanseheving uavhengig av bakgrunn eller forkunnskaper.
Kurs ved helseforetakene
Kompetansehevende kurs i helsepedagogikk tilbys ved de fleste helseforetak i landet, gjerne i regi av lærings- og mestringstjenesten/-sentrene. NK LMH gjennomførte i 2015 en kartlegging. Kursene varierer betydelig med hensyn til innhold, form, varighet og kapasitet. De er etablert med bakgrunn i lokale forhold og er preget av lokale behov, prioriteringer, tilgjengelig kompetanse og økonomiske ressurser. Mange av helseforetakene inviterer brukerrepresentanter til å delta på hele eller deler av sine kurstilbud. Omfanget varierer mellom én og 13 kursdager, de fleste er på mellom to og fem kursdager. Spørsmål om kompetansehevende kurs i helsepedagogikk ved sykehusene kan rettes direkte til dem. Du finner en liste over foretakenes lærings- og mestringstjenester her.
Hva er gode kurs i helsepedagogikk?
NK LMH gjennomførte i 2015 fokusgruppeintervjuer med personer som har omfattende erfaring med og kjennskap til kurs i helsepedagogikk innen helseforetakene. Formålet med intervjuene var å utdype evalueringer av kurs, innhente synspunkter på hva som utgjør sentrale temaer i kursene, samt hvordan man best mulig kan legge til rette for kompetanseheving i helsepedagogikk. Deltakerne i fokusgruppene besto av representanter fra helseforetak, kommuner, samt Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).
Tre hovedtemaer utkrystalliserte seg. Det første hovedtemaet var knyttet til innholdet i kursene der kommunikasjon, brukermedvirkning og gruppeledelse ble fremhevet som sentralt. Det andre hovedtemaet var undervisningsmetoder og pedagogisk tilnærming. Betydningen av å ha varierte, praksisnære og deltakersentrerte undervisningsformer i kursene ble trukket fram, samt praktisk ferdighetstrening og veiledning, både underveis og etter endt kurs. Kursene må være tilpasset deltakernes behov og ulike måter å lære på. Betydningen av at de som leder kurs i helsepedagogikk selv fremtrer som gode rollemodeller ble fremhevet som et tredje viktig tema. Les hele rapporten her eller en nyhetsartikkel om funnene i rapporten.
Det er en rekke utdanninger som har kompetanseheving i helsepedagogikk som mål. NK LMH har laget en oversikt over relevante utdanninger. Den inkluderer en beskrivelse av hvordan gå fram for å finne utdanningene.
Det finnes også muligheter for nettbasert kompetanseheving innen helsepedagogikk. Noen eksempler finner du her:
- Helsepedagogikk, Regional kompetansetjeneste for pasient- og pårørendeopplæring (RK PPO)
- Helsepedagogikk for brukere, Vårres, Regionalt brukerstyrt senter i Midt-Norge
- Motiverende intervju (MI), Helsedirektoratet
- Empatisk kommunikasjon ved Institutt for Empatisk Kommunikasjon (EK)
Lesetips
- Christiansen B. (red) (2013). Helseveiledning. Gyldendal.
- Hinrichsen EK (2012). Håndbog til lærings- og mestringsuddannelser. Erfaringsviden og faglig viden hånd i hånd. Århus: Region Midtjylland, CFK. Folkesundhet og Kvalitetsudvikling.
- Tveiten S (2016). Helsepedagogikk. Pasient- og pårørendeopplæring. Fagbokforlaget
- Tveiten S (2013). Veiledning – mer enn ord (4.utg.). Fagbokforlaget.
- Vågan, A., Eika, K. & Skirbekk, H. (2016). Helsepedagogisk kompetanse, læring og mestring. Sykepleien forskning, 11 (e-59702).
- Hvinden K. og Henriksen AH. (2021). Hvordan kan vi overføre kunnskap, holdninger og ferdigheter fra kurs til praksisutøvelse? Sykepleien fagutvikling.