Publisert

Helsepedagogiske tilbud som samhandlingsarena i Helse Bergen

Felles helsepedagogiske tilbud for ansatte i helseforetak og kommuner er en god arena for nettverksbygging og kompetansedeling som kan bidra til å gi brukere, pasienter og pårørende bedre og mer helhetlige lærings- og mestringstilbud der de bor.

Av Hilde Blindheim Børve
rådgiver ved lærings- og mestringssenteret i Helse Bergen HF

Lærings- og mestringssenteret i Helse Bergen HF
Lærings- og mestringssenteret i Helse Bergen HF. Fra venstre: Reidun Braut Kjosås som har hatt en sentral rolle i utviklingen og gjennomføringen av endringsmodulen, Cathrine Bjorvotn som er leder av senteret og som sitter i referansegruppen for Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH), Hilde Blindheim Børve og senterkoordinator Lisbeth Lysvold. Foto: Helga Maria Sund, Haukeland universitetssjukehus.

Helsepersonell har behov for formidlings- og veiledningskompetanse i mange av sine arbeidsoppgaver. Helse Bergen HF har tilbud om helsepedagogikk for både egne ansatte, representanter fra brukerorganisasjoner og ansatte i tilhørende kommuner.

De tre modulene

1. Startmodul – kurs i helsepedagogikk

Innhold: En «startpakke» i pedagogikk, inklusiv motiverende intervju/samtale også kalt «MI», på 3 + 2 dager. MI er en samarbeidsrettet samtalestil som har til formål å styrke en persons egen motivasjon og engasjement med tanke på å gjøre endringer. Kompetanse innen MI er spesifikt nevnt i Helsedirektoratets veileder for etablering av frisklivssentraler.

Målgruppe: Ansatte og erfarne brukere med formidlingsoppgaver.

Læringsmål for kurset

  • å gi styrke og trygghet i formidlingsrollen
  • å kunne skille mellom undervisning og læring, og å fremme evnen til likeverdig dialog og refleksjon mellom fagpersonell og brukere
  • å få kunnskap om gruppeprosesser og hvordan gruppeleder kan veilede deltakerne i egne prosesser
  • å få kunnskap og ferdigheter til å gå inn i veilederrollen, framfor ekspertrollen
  • å oppdage at motivasjon ikke er noe kursleder gir, men at motivasjon må hentes hos den enkelte kursdeltaker

Tema de 5 dagene

  • samarbeid om pasient og pårørendeopplæring i et helsefremmende perspektiv
  • brukermedvirkning og arbeidsmåten for lærings- og mestringstilbud (standard metode)
  • hva er læring, opplæring og mestring, og hvordan ivareta den pedagogiske rollen
  • varige helseforandringer, tap og endring, med hverdagen i fokus
  • motiverende intervju/samtale (MI) og endringsarbeid
  • læring i gruppe, gruppeprosesser, gruppeledelse og utvikling av læringstilbud
  • kommunikasjon og helsefremmende samtaler. Hvilket fokus har vi?

Arbeidsmetoder på kurset: Foredrag, praktiske oppgaver, musikk, video, arbeid i grupper med framlegg, dialog og refleksjoner. Kurset er praktisk rettet, vi teoretiserer praksis og gir verktøy til bruk i egen arbeidshverdag.

Denne startmodulen er en forutsetning for å gå videre til andre moduler.

2. Endringsmodul – hvordan jobbe med endringsprosesser/-strategier?

Innhold: Hvordan motivere til endring? Et kurslederkurs som handler om hvordan fagpersoner kan jobbe med endringsprosesser knyttet til levevaner generelt, men spesielt til kost og fysisk aktivitet.

Målgruppe: Ansatte som arbeider helsefremmende og forebyggende. Det forutsettes grunnkompetanse fra startmodulen i helsepedagogikk, inklusiv motiverende intervju/samtale (MI), for å starte på dette kurset.

Læringsmål for kurset

  • å ha grunnleggende kunnskap om sammenhengen mellom kosthold og helse, samt mellom fysisk aktivitet og helse, etter anbefalinger fra nasjonale myndigheter
  • å kunne formidle anbefalinger om kost/ernæring og fysisk aktivitet på en oppdagende og motiverende måte, og å kunne anvende verktøy for endringsprosesser knyttet til fysisk aktivitet og kost
  • å kunne anvende motiverende intervju/samtale (MI) som metode for å motivere til endret helseatferd

Tema de 4 dagene

  • motiverende intervju/samtale (MI) som endringsmetode/samtalestil er gjennomgående i hele kurset
  • tilnærmingen til både kost/ernæring og fysisk aktivitet er praktisk rettet og gir verktøy som kan brukes til samtale og kursopplegg for ulike brukergrupper
  • etter noen uker arrangeres dag 4 av kurset med oppfølging og erfaringsutveksling

Arbeidsmetoder på kurset: Praktisk og oppdagende. Vi har en kreativ bruk av matvarer som kombineres med en teoretisk refleksjon og gjennomgang. Bevisstgjørende oppgaver oppfordrer til å ta egne beslutninger. Aktiviteter er omtalt teoretisk, i tillegg gjør vi egne erfaringer rundt aktivitetene. Det legges vekt på å samle verktøy til bruk i egen arbeidshverdag.

3. Mestringsmodul – hvordan jobbe med mestringsprosesser/-strategier?

Innhold: Et kurslederkurs som gir en enkel teoretisk tilnærming til mestringsbegrepet og praktiske verktøy/metoder. Dette er anvendbart som innhold i kurs til brukergrupper som har langvarige helseutfordringer, uavhengig av diagnoser. Fokus er å mestre og å leve med egen sykdom eller varig funksjonsnedsettelse.

Målgruppe: Ansatte som arbeider forebyggende, helsefremmende og som gir mestringsstøtte.

Læringsmål for kurset

  • å kjenne til ulike teoretiske tilnærminger og verktøy som kan brukes for å mestre hverdagen
  • å kjenne til selvhjelpsbegrepet og
  • selvhjelpsorganisasjoner
  • å kjenne til at fysisk aktivitet kan brukes til trening, fokusering og avspenning
  • å se verdien av brukermedvirkning og å jobbe tverrfaglig
  • å bli i stand til å planlegge og gjennomføre kurs i livsmestring

Tema for de 4 dagene

  • sentrale teoretiske tema innen mestring, hverdagsmestring, kognitiv teori, salutogenese, mindfulness, motiverende intervju/samtale (MI) og selvhjelp, belyses og drøftes
  • innlegg fra erfarne brukere, med et reflektert og avklart forhold til egne mestringsstrategier
  • praktiske verktøy, med teoretisk forankring, som kan brukes i møte med brukere og i kurssammenheng
  • innføring i selvhjelp som mestringsmetode
  • etter en tid arrangeres dag 4 med flere tema og erfaringsutveksling

Arbeidsmetoder på kurset: Praktiske og oppdagende. Bevisstgjørende oppgaver på kursdagene og mellom dag tre og fire. Oppfordrer til drøftinger og til å se på nytt. Det legges vekt på å samle og anvende verktøy til bruk i egen arbeidshverdag.

Personalressurser til gjennomføring
Alle de tre modulene er utviklet, og blir i hovedsak gjennomført, ved hjelp av personalressurser fra lærings- og mestringssenteret i Helse Bergen HF. I tillegg har vi bidrag og innlegg fra erfarne brukere, brukerorganisasjoner, Selvhjelp Norge, fagpersoner fra kommunehelsetjenesten, lærings- og mestringsnettverket i Helse Bergen samt ansatte fra andre avdelinger i Helse Bergen HF.

Tre moduler

Lærings- og mestringssenteret i Helse Bergen HF har i bortimot 10 år hatt tilbud om kurs i helsepedagogikk.
Tilbudet består i dag av

  1. Startmodul, 5 dager
  2. Endringsmodul, 4 dager
  3. Mestringsmodul, 4 dager

Les mer om tilbudene i faktaboksen til høyre.

Viktig kompetanse for helsetjenesten

Som helsepersonell har vi mange ulike formidlingsoppgaver. Én til én kommunikasjon foregår både formelt og uformelt. I tillegg har vi mer planlagte formidlingsoppgaver rettet mot grupper.

Det er viktig at helsepersonell har kunnskap om

  • hvordan vi kommuniserer helsebudskapet og skaper motivasjon for nødvendig endring og mestring
  • hva som skal formidles. Dette avhenger av målgruppen.
  • de vi samtaler med, eller veileder. Budskapet må tilpasses den enkelte eller gruppen.

Dette kan synes elementært, men vi må ta inn over oss at mangelfull kommunikasjon er en av de vanligste grunnene til klager rettet mot helsetjenesten.

Praktisk rettet pedagogikk

Det er mange kilder til kunnskap om pedagogikk. Høgskoler og universitet utdanner pedagoger, og vi som jobber i lærings- og mestringssentrene i helseforetakene, skal ikke gå dem i næringen. Det vårt kompetansetilbud derimot kan bidra med, er praktisk rettet pedagogikk der vi tar i bruk undervisnings­metoder som gir fagpersoner og brukerrepresentanter rom for egne oppdagelser som setter i gang prosesser.

Fagpersoner og brukerrepresentanter som deltar på helse­pedagogikkursene, blir oppfordret til å stoppe opp og vurdere egen praksis, for å bli mer bevisste på egne holdninger og verdier.

Vi viser for eksempel betydningen av det første møtet på første kursdag. Hvordan presenterer vi oss, og hva fokuserer vi på i bli-kjent-runden? Hva skjer når vi ikke får presentere fagbakgrunn og yrke, men yndlingsmat og favorittårstid? Hvordan kan vi bidra til å skape en arena for mestring, trygghet og læring?

Deltakerne blir også oppfordret til å dele opplevelser i situasjoner der de ikke forstår eller oppfatter det andre ser. Slike situasjoner kan bidra til at fagpersoner og brukerrepresentanter blir mer bevisste på opplevelsen av å ikke mestre, og hvordan det er å kjenne på forventningspress i rollen som formidlere.

I tillegg deler vi som kursledere på helsepedagogikkursene, de dilemmaene og opplevelsene vi står overfor der og da. Dette kan bidra til å vise ulike perspektiver. Vi legger også opp til gruppe­arbeid der deltakerne skal framføre en formidlingsoppgave og anvende motiverende intervju/samtale (MI) som metode (se faktaboks side 27). De får tilbakemelding fra både gruppen og de andre på kurset, samt veiledning fra kursleder.

Vi støtter oss til ulik teori, forskning og praksis i forståelsen av helsefremmende arbeid, helsepedagogikk, brukermedvirkning, dialog, empowerment, endring og mestring. Vi bruker for eksempel Albert Banduras teori om self-efficacy (mestringstro), Aaron Antonovskys salutogenese (teorien om hvordan helse blir til), Prochaska og DiClementes stages of change (stadiemodellen) og motiverende intervju/samtale (MI).

Utgangspunktet er: Hva har våre brukere, pasienter og pårørende behov for når de har fått en helseutfordring? Bortsett fra å få kunnskap om diagnose, behandlingsopplegg og egeninnsats, er det vesentlig for dem å få kjennskap til redskaper for hvordan en kan gjøre endringer og leve med og mestre livet med denne helseutfordringen – stor eller liten. Mye av det de går gjennom, er uavhengig av diagnose, derfor er det dette som er hovedfokus i helsepedagogikkursene.

De som deltar på helsepedagogikkurs, skal kunne bidra inn i lærings- og mestringstilbud for brukere, pasienter og pårørende i et tverrfaglig og sidestilt samarbeid, i tråd med arbeidsmåten for lærings- og mestringstilbud. Det sidestilte samarbeidet skal bidra til å sikre at brukere, pasienter og pårørende får et godt opplæringstilbud.

Felles arena

Samhandlingsreformen har gitt ansatte i kommunehelse­tjenesten nye oppgaver og forventninger. Det helsefremmende og forebyggende arbeidet skal styrkes og flere må ta del i disse oppgavene. Vi ser en endret oppgavedeling mellom helseforetak og kommuner.

Lærings- og mestringstilbudene, som hittil i stor grad har vært forankret i helseforetakene, skal nå foregå både i helseforetak og kommuner. I den anledning kommer også spørsmålene: Hvem skal utføre hva? Skal noen slutte med noe mens andre starter opp? Skal vi konkurrere om brukerne, eller skal vi gi brukerne en opplevelse av et sømløst helsetilbud?

For at vi som helsepersonell skal kunne gi våre brukere en opplevelse av sammenhengende helsetjenester, er det vesentlig at vi møtes på en felles arena. Et helsepedagogisk tilbud kan være nettopp det.

I Helse Bergen HF tilstreber vi å sette sammen grupper med deltakere både fra primær- og spesialisthelsetjenesten, samt erfarne brukere med formidlingsoppgaver. På den måten kan kursene også være en arena for nettverksbygging mellom de ulike avdelingene i foretaket, mellom ulike kommuner og mellom ansatte i foretak og kommuner. Likeledes fremmer denne deltakelsen likeverdigheten mellom fag- og brukerkompetanse.

Utvidet tilbud med mer om endring og mestring

Opprinnelig var det helsepedagogiske tilbudet i Helse Bergen HF et firedagers kurs. Fra 2013 har tilbudet blitt betydelig om­­­arbeidet og utvidet med en endringsmodul og en mestringsmodul. Noe av bakgrunnen for det, er at ansatte i helse­tjenestene er tjent med å tilegne seg redskaper som har en bred anvendelse, samt at tilbudene på kommunalt, og kanskje også interkommunalt nivå, i stor grad vil favne om flere diagnoser og handle om å leve med.

Vi opplever at det etterspørres egnede redskap til bruk i møte med de helseutfordringene som angår mange – spesielt de ikke-smittsomme sykdommene (jamfør nasjonal strategi på området – NCD-strategien).

Vi ser at fellesnevnerne for mange ulike diagnoser nettopp er endring og mestring.
Der er mye endring i mestringsarbeid, og mye mestring i endringsarbeid. Selv om disse begrepene griper over i hverandre, har vi valgt å skille dem for å belyse at det kan være ulike tilnærminger og strategier til endrings- og mestringsarbeid.

Praktisk gjennomføring og erfaringer

Helse Bergen fikk i 2013 tildelt prosjektmidler fra Helse Vest RHF for å utvikle og igangsette kursmodulene innen helsepedagogikk. Pågangen har vært stor, og vi har i 2014 arrangert inntil tre kurs i helsepedagogikk (startmodulen) i semesteret, i tillegg til både endrings- og mestringsmodulen. Deltakelse er gratis ut 2014 for brukerrepresentanter, ansatte i våre 23 samarbeidskommuner samt ansatte i foretaket. Vi har i liten grad hatt mulighet for å kunne tilby kursplass til andre og betalende deltakere.

Ikke alle som deltar på startmodulen, velger å delta på de to andre modulene. Avhengig av kompetanse og stilling har deltakerne ulike kompetansebehov. Overraskende mange velger imidlertid å ta del i alle tre modulene, til sammen 13 dager. Etter å ha gjennomført startmodulen, kan en melde seg på en eller to andre moduler når det måtte passe. Etter gjennomføring av modulene, er kursdeltakerne godt rustet til å utvikle og gjennomføre kurs- eller gruppetilbud, slik som lærings- og mestringstilbud for brukere, pasienter og pårørende, i egen kommune eller avdeling.

Skreddersydde tilbud

Vi ser en økende etterspørsel fra avdelinger og klinikker etter skreddersydde kurstilbud innen helsepedagogikk. Våren 2014 gjennomførte vi et komprimert kurstilbud for psykoseavdelingen ved Kronstad distriktspsykiatriske senter (DPS) i Helse Bergen HF. Dette arrangerte vi lokalt på denne arbeidsplassen. Her ble deler av startmodulen samt endringsmodulen satt sammen til et komprimert kurs. De ansatte, som kom fra både Kronstad DPS og Bergen kommune, hadde allerede mye kompetanse, men ønsket spesifikke emner fra modulene.

Desentraliserte kompetansetilbud

Høsten 2014 skal vi arrangere et desentralisert kurs i helsepedagogikk (startmodulen) i en av de fire kommuneregionene som vi samhandler med. Kurset vil bli arrangert i Kvam herad og tilbys kommuneansatte i nærliggende kommuner. Tanken er at dette kan samle ansatte fra flere kommuner i regionen, og bidra til økt engasjement og fellesskap. Dette kan resultere i flere lærings- og mestringstilbud lokalt i kommunene. Brukerne vil trolig være tjent med å i størst mulig grad få lærings- og mestringstilbud der de bor.

Hva bringer framtiden?

Ansatte i primær- og spesialisthelsetjenesten har mye å tilføre hverandre. Vi skal ikke primært overføre kompetanse til hverandre, men satser på felles kompetansemobilisering. I forlengelsen av kurstilbudene tilbyr lærings- og mestringssenteret en fagdag. Denne arrangeres hvert semester og fungerer som en felles arena som bidrar til kontinuitet i samhandlingen om både helsepedagogiske tilbud og lærings- og mestringstilbud.

Takket være prosjektmidler fra Helse Vest RHF i 2013, opprettet Helse Bergen HF et lærings- og mestringsnettverk ut mot de 23 kommunene helseforetaket samarbeider med. Fire kommune­representanter og en representant fra lærings- og mestrings­senteret fra Helse Bergen HF utgjør nettverksgruppen som fungerer som en arena for å utveksle erfaringer og kompetanse, rekruttere deltakere til det helsepedagogiske tilbudet i Helse Bergen HF, samt initiere tilbud i kommunene.

Synergieffektene av at ansatte i kommuner og helseforetak samhandler, er mange. Målet er at lærings- og mestringstilbud blir faste, forutsigbare deler av pasientforløpene. Framtidens lærings- og mestringstilbud må vi derfor utvikle sammen!

Mye å ta med seg tilbake til jobb. En annen måte å møte pasienter, pårørende og medarbeidere på.
uttalelse fra kursdeltaker

Variasjonen og sammenhengen mellom modulene. Fleksibelt når en kan ta kursene.
Får det til å passe inn i en travel hverdag.
uttalelse fra kursdeltaker

Blitt oppmerksom på effekten av å lytte kontra å gi råd.
Ser nytteverdi i nettverk som jeg har stiftet bekjentskap med. Gleder meg til å arrangere kurs og være kursleder!
uttalelse fra kursdeltaker

Absolutt nyttig å delta på disse modulene. Ser sammenhenger og muligheter. Fått bekreftet at en har kunnskap – men fått hjelp til systematisering/verktøy. Ingen fasit – bare muligheter!
uttalelse fra kursdeltaker

  • Publisert: 2. september 2014.
  • Sist oppdatert: 4. januar 2019.