Det fremkommer av sykehusplanen at regjeringen ønsker revisjon av lærings- og mestringsvirksomheten for bedre å ivareta brukeres oppfølgingsbehov.
Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 beskriver lærings- og mestringstjenestene som en sentrale for å realisere pasientens helsetjeneste. Det vektlegges at mye har skjedd siden lærings- og mestringssentrene ble etablert i sykehusene og at tiden er inne for å vurdere hvordan tjenestene best kan ivareta brukeres behov. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt for revisjon av lærings- og mestringstjenestene i spesialisthelsetjenesten. Tilsvarende har Helsedirektoratet fått ansvaret for en gjennomgang av oppgavedeling og samhandling mellom lærings- og mestringstjenestene i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette vil danne grunnlag for det videre arbeidet med å utvikle lærings- og mestringstjenestene.
– Det er svært positivt at lærings- og mestringsvirksomheten får en tydelig plass i regjeringens nye planverk. Dette bærer bud om at læring og mestring kan få en tydeligere prioritering i tiden fremover, sier Siw Bratli, leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH).
Pasienten som aktiv deltaker
I sykehusplanen understreker regjeringen at de vil styrke brukermedvirkning i helsetjenesten. For å gjøre det enklere for brukere å delta i beslutninger om egen helse og å sikre at deres stemmer blir hørt i utvikling av tjenester, vil regjeringen følge tre hovedstrategier:
- Heve helsekompetansen i befolkningen
- Involvere pasienter og pårørende i beslutninger på individ- og systemnivå
- Å gjøre kommunikasjonen med pasienten mer tilgjengelig og lettere å forstå
Kompetanse er et av fire hovedtemaer i den nye nasjonale helse- og sykehusplanen, både helsekompetanse hos den enkelte innbygger og kompetanseutvikling blant helsepersonell.
Den enkeltes helsekompetanse har stor betydning for evnen til å være en aktiv deltaker. En av regjeringens målsettinger er å se nærmere på hvordan lærings- og mestringstjenesten kan bidra til å heve helsekompetansen i befolkning. Les mer om regjeringens strategi for å øke befolkningens helsekompetanse er.
– Vi støtter regjeringens satsing på kompetanse og intensjon om å styrke helsepersonells kompetanse for å yte bedre tjenester til brukere, pasienter og pårørende. I denne forbindelse bør helsepedagogikk og den pedagogiske funksjonen som helsepersonell har, vies spesiell oppmerksomhet, fortsetter Bratli.
Samhandling, psykisk helsevern og teknologi er de tre andre hovedtemaene i sykehusplanen.
Helsefellesskap og samhandling
Som et overordnet grep for å styrke samhandling, ønsker regjeringen å etablere 19 helsefelleskap mellom helseforetakene og de tilhørende kommunene. I helsefelleskapene vil representanter fra helseforetak, kommuner, lokale fastleger og brukere møtes for å planlegge og utvikle tjenestene sammen. Helsefellesskapene skal organiseres på tre nivåer for å sikre riktig kompetanse og myndighet i samhandlingsarbeidet. Regjeringen anbefaler at helsefellesskapene skiller tydeligere mellom overordnede, strategiske og faglige beslutninger.
I sykehusplanen beskrives også kommende endringer knyttet til innsatsstyrt finansiering (ISF) som støtter opp om samhandling. Les mer om aktuelle endringer i ISF for lærings- og mestringsfeltet her.
– Overordnet gir sykehusplanen et positiv inntrykk, så gjenstår det å se i hvilken grad det lykkes å realisere planens intensjoner, avslutter Bratli.
