Samhandler om tilbud for barn og unge som er pårørende

SMIL, 4 bilder av barn og unge

De som har deltatt i SMIL, forteller at det er godt å snakke med andre som har opplevd noe av det samme: «jeg slipper å forklare, de bare forstår».

I Kristiansand samarbeider kommunen og helseforetaket om SMIL – et gruppetilbud for barn og unge som har foreldre som har psykiske problemer og/eller rusproblemer. De får gode tilbakemeldinger fra deltakerne og ønsker langsiktige samarbeidsavtaler.

 

Før sommeren inngikk familiesentrene i Kristiansand kommune og lærings- og mestringssenteret (LMS) og avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) ved Sørlandet sykehus HF en samarbeidsavtale om lærings- og mestringstilbudet «SMIL – styrket mestring i livet».

Om «SMIL – styrket mestring i livet» – gruppetilbud for barn og unge

Gruppetilbudet «SMIL – styrket mestring i livet» retter seg mot barn og unge som har foreldre som har psykisk lidelse og/eller rusproblemer, og deres familier. Også barn og unge som selv strever, kan være med i gruppene.

SMIL er et forebyggende og helsefremmende tiltak. Læring og styrket mestringsopplevelse gjennom felles aktivitet, lek og samtale, står i sentrum for tilbudet.

SMIL-gruppene har vanligvis 6–8 deltakere og er et trygt sted for samtale. Barna og de unge blir sett, hørt og tatt på alvor, og deres egne ressurser løftes fram. Samtaler og aktivitet blir tilpasset deltakernes alder og gruppesammensetningen.

SMIL skal gi økt kunnskap om psykiske lidelser og rusproblemer og hvordan det kan påvirke familien. Det er en forutsetning at foreldrene støtter opp om barnas deltakelse. I SMIL inngår også familiesamlinger og foreldretreff. Det er en målsetting å styrke relasjonen mellom foreldre og barn gjennom større grad av gjensidig åpenhet, innsikt og forståelse. Fokus her er å bistå foreldrene i å innta barnas perspektiv, samt å støtte og veilede foreldrene i deres rolle.

Som for alle lærings- og mestringstilbud, er brukermedvirkning et grunnleggende prinsipp i SMIL. Personer som har relevant erfaringskompetanse samarbeider med fagpersoner om å planlegge, gjennomføre og evaluere tilbudene. Brukerrepresentantene må ha relevant og bearbeidet egenerfaring, være personlig egnet og ha egnet formidlingskompetanse.

Tilbakemeldinger fra tidligere SMIL-deltakere:
Der var fint å dele – alle hadde samme ord. (jente 12 år)
Jeg skjønte at det ikke bare var meg. (gutt 11 år)

SMIL er utviklet av Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) i samarbeid med spesialist- og kommunehelsetjenesten og aktuelle bruker- og interesseorganisasjoner. SMIL har en grunnstruktur som gir rom for fleksibilitet og lokale tilpasninger. I 2010 og 2011 ga NK LMH ut prosjektmidler til lærings- og mestringssentre i helseforetak som ville sette i gang SMIL-tilbud i samarbeid med kommuner. SMIL-tilbud finnes i dag over hele landet.

Veien fra Morildgrupper til SMIL-grupper og sorggrupper i Kristiansand

Før SMIL drev familiesentrene i Kristiansand såkalte Morildgrupper for barn som har foreldre som har psykiske lidelser. Gruppene ble drevet uten særskilt økonomisk støtte til tiltaket.

Etter en gjennomgang av tiltaket i 2009, prøvde familiesentrene å få på plass samarbeidsavtale med Sørlandet sykehus HF etter modell fra samarbeid mellom kommunene Asker og Bærum og Vestre Viken HF om gruppetilbudet «Du er ikke den eneste» som står sentralt i deres arbeid med barn som pårørende. Dette forsøket nådde ikke fram, men våren 2011 fikk familiesentrene forespørsel om samarbeid fra lærings- og mestringssenteret ved Sørlandet sykehus HF. Der hadde de fått prosjektmidler fra NK LMH for å starte SMIL-grupper.

Etter en periode med planlegging høsten 2011, startet de første barne- og ungdomsgruppene i SMIL i januar 2012. Etter vellykkede kurs fikk de også med seg avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) som de har kjørt to SMIL-grupper sammen med i 2013. I tillegg til SMIL-grupper, har familiesentrene sorggrupper for barn som har opplevd å miste noen.

Gerd Rokseth fra Randesund familiesenter, Torill Idsøe fra Vågsbygd familiesenter, Per Øyvind Lindgren fra Sentrum familiesenter og Helene Morvik fra lærings- og mestringssenteret, ansatte ved ABUP og brukermedvirkere holder arbeidet i gang framover.

SMIL er et gruppetilbud for barn og unge som har foreldre som har psykiske problemer og/eller rusproblemer (se tekstboks). Mange barn og unge som er i en slik situasjon, kan bekymre seg for foreldrene, føle skyld og kjenne seg alene. I gruppene møter de andre som enten opplever eller har opplevd, noe av det samme.

Statusrapport og tilbakeblikk

Før sommeren leverte lederne for de tre familiesentrene i byen også en rapport som beskriver resultatene av arbeidet med barn og unge som pårørende fra 1999 til 2013 (se tekstboks). I rapporten trekker de fram tilbakemeldinger fra brukerne av tilbudene, og gruppelederne og oppsummerer hva de selv mener om tilbudene de har hatt i denne perioden.

Gode tilbakemeldinger

For deltakerne har det vært viktig å møte andre i liknende situasjon og å vite at det er flere som har det på liknende måter.
Gruppelederne sier at en stor overvekt av foreldrene forteller om positive endringer hos barna, som på forskjellige måter også har virket positivt inn på familien.

Deltakere i ungdomsgruppene har vurdert sitt utbytte som høyt. De har i etterkant fått mulighet til å delta på «Kick off – en leir med mening». Det er en årlig sommerleir i Kristiansand for ungdom som enten strever selv, eller har noen i familien som strever psykisk eller med rus (les om leiren i artikkel fra Fædrelandsvennen i sommer).

Noe av det deltakerne i ungdomsgruppene har uttalt:

  • Lærte mye om meg selv!
  • Ønsker lengre kurs og mer tid hver gang.
  • Betydd mest: å møte andre i samme situasjon.

Lederne ved familiesentrene konkluderer med at grupper er et svært egnet tiltak for barn som pårørende, og at det bør inngå som en del av kommunens tiltakskjede for barn som pårørende.

De ønsker også en ekstern evaluering for å se om noe bør endres, og for å se hvilke utviklingsmuligheter som finnes.

Viktig brukermedvirkning

Brukermedvirkning er sentralt i SMIL. På samlingene i Kristiansand er en voksen brukerrepresentant til stede og tilgjengelig med sine erfaringer og sin kompetanse, og er en rollemodell til støtte og til formidling av håp.

En ung brukerrepresentant som er jevngammel med, eller noe eldre enn, SMIL-deltakerne, er også med. Han eller hun må ha bearbeidet og avklart sin situasjon på en måte som gjør at vedkommende kan bidra inn på enkelte samlinger med sin historie og erfaring.

Gruppelederne tror ikke deltakerne hadde åpnet seg på samme måte, dersom ikke brukerrepresentantene hadde deltatt i SMIL. De tror også at «håpsdimensjonen» styrkes gjennom at deltakerne møter brukermedvirkere som har gjort verdifulle erfaringer som de formidler, blant annet om det å gjøre gode valg i livet.

Fulle kurs

I Kristiansand har etterspørselen etter SMIL vært større enn tilbudet, så noen av dem som har henvendt seg, har dessverre ikke fått plass. To grupper som starter i januar er nå fulle.  Dette er ifølge de SMIL-ansvarlige unikt, for flere tilsvarende tilbud strever med rekruttering.

Helsesøstre i skolen er de som rekrutterer flest deltakere. Helsesøstrene har uttrykt at forutsigbarheten ved gruppene er avgjørende. Deltakerne vet når tilbudene starter, og hva de inneholder.

Felles ansvar og forpliktelser

I avtalen om SMIL-samarbeid som ble inngått i juni, har kommunen og sykehuset dokumentert felles ansvar og forpliktelser og spesifisert forpliktelsene. Dette omfatter blant annet ansvar og aktiviteter knyttet til rekruttering og gjennomføring av grupper; utvikling og videreføring av tiltak; rutiner og kompetanse; bidrag i henhold til økonomi og ressurser og brukermedvirkning.

Avtalen sikrer også formell forankring av tilbudet de har samarbeidet om siden 2011. Avtalen varer til tiltaket er ferdig evaluert våren/sommeren 2014.

Avtalepartene ønsker mer langsiktige samarbeidsavtaler der de forplikter seg blant annet med hensyn til støtte til at gruppeledere får frigjøre den tid og kapasitet som kreves for å drive tiltaket. På nyåret 2015 inngikk helseforetaket og kommunen en ny avtale som varer til gjennomført evaluering i 2016.

Lærings- og mestringssenterets innsats avgjørende

Per Øyvind Lindgren og Helene Morvik

Per Øyvind Lindgren fra Kristiansand kommune og Helene Morvik fra Sørlandet sykehus HF samarbeider godt om SMIL.

Per Øyvind Lindgren fra Sentrum familiesenter påpeker at lærings- og mestringssenteret ved Helene Morvik har vært helt avgjørende for å få gruppetilbudet SMIL på plass. Prosjektmidler fra Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) har gjort det mulig for lærings- og mestringssenteret å fordype seg i arbeidet og gjøre en grundig og ordentlig jobb, og senteret har vært bindeleddet mellom kommunen og helseforetaket.

– Dette er eksempel på hvordan det er arbeidet godt med forankring i ledelse for en mer langsiktig satsing på barn og unge som pårørende, sier Siw Bratli. Hun er konstituert leder ved NK LMH og ledet SMIL-prosjektet ved NK LMH fra 2008 til 2010.

– Vår erfaring er at forutsigbare tilbud er viktig, legger hun til.

 

Kilder:

  • Fra «Morild» til «SMIL» og sorggrupper – om gruppetilbud for barn som pårørende i Kristiansand, Oppsummering av aktiviteten fra 1999–2013, Rapport fra Gerd Rokseth, Randesund familiesenter, Torill Idsøe, Vågsbygd familiesenter og Per Øyvind Lindgren, Sentrum familiesenter, Kristiansand juni 2013
  • Samarbeidsavtale mellom familiesentrene i Kristiansand kommune og Sørlandet Sykehus (SSHF) angående forebyggende hjelp til barn og unge som pårørende – gruppetilbudet SMIL – Styrket Mestring i Livet, Kristiansand juni 2013

Skrevet av Norunn K. Torheim

  • Publisert: 12. desember 2013.
  • Sist oppdatert: 24. februar 2015.

Design og utvikling: Senson AS