Helsefagutdanningenes læreplaner formidler uklare og lave forventninger til fremtidig helsepersonell når det gjelder helsepedagogisk kompetanse. Det viser en nylig publisert studie.
Artikkelen Helsepedagogikk i læreplaner – en didaktisk analyse er publisert i Uniped.
Du kan lese artikkelen i sin helhet her.
Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) har i samarbeid med fagpersoner og forskere fra OsloMet studert læreplaner for bachelorutdanningene for ergoterapi-, fysioterapi- og sykepleieutdanningen. Studien viser at programplanene formidler uklare og lave forventninger til hva slags helsepedagogisk kompetanse studenter skal sitte igjen med etter endt utdanning.
– For eksempel er mange av læringsutbyttebeskrivelsene veldig generelle, sier førsteforfatter og seniorforsker ved NK LMH, André Vågan. Typiske formuleringer i planene er at studenter «har kunnskap om gruppeprosesser og kommunikasjon» eller «kan reflektere over egen kommunikasjon og samhandling».
I studien er det blant annet sett på hva planene forventer av kunnskap om brukermedvirkning og mestring.
– Det er stort sett teoretiske kunnskaper om brukermedvirkning og mestring som forventes av studenter eller kandidater, sier Vågan. Hvordan studenter skal lære å involvere brukere og legge til rette for mestring i praksis står det langt mindre om.
Planene har dessuten få henvisninger til arbeidskrav i praksis som relateres til helsepedagogisk kompetanse. Forfatterne tolker dette som et uttrykk for at utdanningene i liten grad fokuserer på helsepedagogikk og ikke oppfatter fagområdet som en sentral og naturlig del av undervisning.
– Dette er betenkelig med tanke på økte forventninger og behov for kompetanse i helse- og omsorgstjenesten, fortsetter Vågan.
Planer om flere studier
Denne studien har sett spesielt på program- og emneplanene for studentkullet 2013–2016 ved OsloMet. Det planlegges imidlertid en oppfølgingsstudie av hvilke endringer som blir foretatt etter at forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og nasjonale retningslinjer trer i kraft fra og med opptak til studieåret 2020/2021.
– Vi mener det er viktig å løfte helsepedagogikk som et fagområde, både i utdanningene og i forskningen, avslutter Vågan.
