Organiserte oppfølgingstiltak ser ut til å ha umiddelbar positiv effekt på hvordan man fungerer i hverdagen og hvordan man mestrer livet med helseutfordringer. Effekter på lengre sikt vet vi for lite om. Dette kommer frem i en ny kunnskapsoppsummering fra NK LMH.
NK LMH har publisert en kunnskapsoppsummering som kritisk vurderer internasjonal forskning på effekt av organiserte oppfølgingstiltak tilsvarende norske frisklivstiltak. Mange kommuner har frisklivsentraler. Sentralenes tilbud er godt etablerte og en viktig del av den helsefremmende og forebyggende lærings- og mestringsvirksomheten. Gitt utbredelsen av frisklivstilbud ønsket Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) å undersøke hvilken effekt slike tiltak har.
Strukturerte oppfølgingstiltak
Tiltakene som er undersøkt i kunnskapsoppsummeringen er organiserte oppfølgingstiltak med en varighet på 10 til 14 uker og minst ett ukentlig fysisk oppmøte. De er gitt i en kommunal setting med et strukturert opplegg. Målgruppen er personer med, eller med økt risiko for å utvikle, sykdom eller andre helseutfordringer. Disse tilbudene er sammenlignet med ingen tiltak eller vanlig oppfølging.
Slike tiltak er ment å være helsefremmende, forebyggende, lavterskel og for en bred og sammensatt gruppe mennesker. Det ble derfor prioritert å undersøke effekt på utfall som er viktige for hvordan man har det, hvordan man fungerer i hverdagen og mestrer livet med helseutfordringer.
Hva fant vi?
Resultatene viser at organiserte oppfølgingstiltak, tilsvarende norske frisklivstiltak, ser ut til å ha en umiddelbar positiv effekt. Fysisk fungering, sosial fungering, fysisk rollefungering, mestringstro og livskvalitet er blant utfallene som bedres. Fysiske symptomer som smerter reduseres både på kort og lang sikt, mens en reduksjon i fatigue (utmattelse) ses kun på lengre sikt.
Effekten på utfall som sier noen om følelsesmessig fungering, eksempelvis depresjon og angst, er usikker på kort og lengre sikt. Brukermedvirkning i utvikling, planlegging, gjennomføring og evaluering av de organiserte oppfølgingstiltakene ble ikke rapportert. To studier (norske) oppga imidlertid å ha involvert personer med brukererfaring i planlegging og utførelse av selve studien.
– Kunnskapsoppsummeringen gir et godt grunnlag for å konkludere med at det er flere positive effekter av organiserte oppfølgingstiltak på kort sikt. De positive effektene er i tråd med hva som er realistisk å forvente etter et relativt kortvarig og kostnadslavt tiltak. Spørsmålet videre er hva effektene er på lengre sikt og om tiltakene faktisk er relevante på tvers av blant annet kjønn, alder og helseutfordring, sier Marita Sporstøl Fønhus, seniorforsker ved NK LMH.
Nytte for praksisfeltet
Denne kunnskapsoppsummeringen er et viktig bidrag til den forskningsbaserte kunnskapen for lærings- og mestringsfeltet. Oppsummeringen er detaljrik slik at de som jobber i praksis og med forskning kan se hva slags studier, personer, tiltak, sammenligninger, utfall og settinger som ligger til grunn. Dette vil forhåpentlig gjøre det lettere å vurdere hva som lar seg best gjennomføre i den praksisen og settingen man selv er eller jobber i.
– Vi håper kunnskapsoppsummeringen kommer til nytte for de som bruker, tilbyr eller utvikler helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunene, avslutter Fønhus.
Les hele rapporten her: Effekt av organiserte oppfølgingstiltak tilsvarende frisklivstiltak
Les en omtale av kunnskapsoppsummeringen i Sykepleien Forskning.
