Publisert

Bedre med skreddersydd e-rehabilitering?

Konstantinos Antypas, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin
Konstantinos Antypas, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin
Doktorgradsstipendiat Konstantinos Antypas ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin viser fram internettverktøyet på nettbrett. Foto: Norunn K. Torheim.

Fysisk aktivitet er viktig for at personer som har hjerte- og karsykdom, skal komme seg igjen etter sykehusopphold, men det kan være vanskelig å opprettholde en mer aktiv livsstil. Forskere i Tromsø undersøker hvordan internettbaserte egenmestringsverktøy kan støtte dem best mulig.

Sosial støtte kan hjelpe personer som prøver å få til en livsstilsendring.

– Dersom du får støtte fra andre som har vært gjennom det samme og som har fått til varig endring, øker det sannsynligvis troen din på at du kan få til å endre atferd selv, sier Konstantinos Antypas. Han er doktorgradsstipendiat ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) i Tromsø.

Det er imidlertid ikke alle som har behov for livsstilsendring, som har mulighet til å delta på gruppetilbud der de møter andre i samme situasjon og helsepersonell ansikt til ansikt. Det kan for eksempel skyldes at de bor langt unna slike tilbud. Da kan e-læringsverktøy som de får tilgang til via internett, være et godt alternativ.

Tester to versjoner av internettverktøy

Det finnes mange ulike måter å bruke internett på i forbindelse med rehabilitering. Pasientene kan for eksempel få informasjon på en nettside, laste ned brosjyrer eller få tilgang til diskusjonsforum eller spør-en-ekspert-forum.

Det finnes også internettverktøy som kan skreddersys til hver enkelt basert på spørreskjema brukerne fyller ut. Når målet er å endre helseatferd, kan dette være mer effektivt enn å gi alle samme informasjon.

– Skreddersydde verktøy blir oppfattet som mer interessant og personlig relevant og likes bedre, leses grundigere, diskuteres mer og huskes bedre sammenliknet med verktøy som ikke er skreddersydde, forteller Antypas.

– Det er imidlertid få som har testet to versjoner av samme internettverktøy der bare det ene blir skreddersydd, for å se om dette stemmer for internettbaserte egenmestringsverktøy for personer som har hjerte- og karsykdom. Det er det vi tester nå.

Basert på psykologiske modeller

Hovedmålet til Antypas og hans kolleger er å se om det å bruke et slikt skreddersydd verktøy fører til økt fysisk aktivitet og økt mestringstro (engelsk self-efficacy) slik tidligere studier har antydet. De vil også se på hvilken effekt det har på blant annet livskvalitet.

Selve skreddersømmen i verktøyet er basert på helsepsykologiske teorier og er utviklet av Antypas’ veileder, førsteamanuensis Silje C. Wangberg.

– Grunntanken er at folk har ulike behov for støtte i ulike faser av en endringsprosess. Noen trenger hjelp med å bygge opp motivasjonen, andre trenger å øke troen på at de får det til, og noen trenger å få positiv tilbakemelding på endringer de allerede er i gang med, forteller hun.

– Vi lager algoritmer som forteller hva verktøyet skal gjøre ut fra hva brukerne har svart i spørreskjema. Slik får brukerne informasjon og tilbakemeldinger som er tilpasset hver enkelt, sier de to forskerne.

Wangberg forteller at de begynte med en enkel form for skreddersøm innenfor støtte til egenmestring hos personer som har diabetes, så gikk de videre til en noe mer avansert støtte til røykeslutt, før de nå jobber med komplekse algoritmer som skal støtte personer som skal være mer fysisk aktive etter hjerterehabilitering. De er opptatt av å analysere data på en slik måte at algoritmene kan gjøres stadig mer intelligente og effektive.

Tester ved Skibotn Rehabilitering

NSTs verktøy testes nå på personer som er til rehabilitering ved Skibotn Rehabilitering (LHL Helse). Det var Skibotn Rehabilitering som for flere år siden tok initiativ til samarbeid med NST for å få utviklet et internettverktøy som legger til rette for at de som er på rehabiliteringsopphold, kan holde kontakten i etterkant.

Siden januar 2012 har pasienter som har kommet til Skibotn for fire ukers rehabiliteringsopphold etter sykehusopphold på grunn av hjerte- og karsykdom, blitt spurt om de vil være med i forskningsprosjektet.

De som blir med, får opplæring i verktøyet mens de er ved Skibotn Rehabilitering og følges så i ett år etter at oppholdet er avsluttet.

Verktøyet er laget slik at det skal kunne brukes av alle.

– Vi har valgt å gi brukerne tilbakemelding via tekstmeldinger. I pasientgruppa vi jobber med her, er det mange eldre personer, og da kan vi ikke bruke avansert teknologi, sier Antypas.

– De kan ikke nødvendigvis mye data, men de fleste kan bruke tekstmeldinger, og med litt øvelse kan de bruke en enkel nettside. Fordelen med tekstmeldinger er dessuten at de fleste har med seg mobiltelefonen overalt, og da får de meldingene uansett hvor de er.

Har tatt utgangspunkt i brukernes behov

Brukere har vært aktivt involvert i utforming av internettverktøyet. En gruppe på elleve personer som selv har vært til rehabilitering ved Skibotn Rehabilitering, var med og diskuterte hva de mente ville være nyttig og hvordan de mente et slikt verktøy kunne støtte dem.

– De trenger støtte til å opprettholde fysisk aktivitet, å holde kontakt med de andre fra rehabiliteringssenteret, å sette seg realistiske mål og å planlegge hvordan de skal nå målene. De trenger også tilbakemelding på egen innsats, forteller Antypas.

– Vi fikk blant annet innspill på at de gjerne ville ha en tekstmelding på samme tidspunkt hver dag som sier at det er tid for trening. En treningsdagbok som andre kan se, slik at de forplikter seg, var også noe de ønsket seg.

Ser flere bruksmuligheter

Antypas’ påpeker at verktøyet har flere bruksområder. Det er laget slik at det er enkelt for andre å gjenbruke eller bygge videre på det. Selv ønsker de å tilpasse det til andre pasientgrupper som kan ha behov for oppfølging etter rehabiliteringsopphold.

Wangberg legger til at en viktig målsetting med verktøyet er å bidra til å minske risikoen for nye hjerte- eller karproblemer.

–  Verktøyet har videreføringspotensial som tilbud på tidligere stadium enn i rehabilitering og også for andre tilstander, siden vi primært jobber med støtte til økt fysisk aktivitet, sier hun.

Se også:

Skrevet av Norunn K. Torheim

 

  • Publisert: 6. mai 2013.
  • Sist oppdatert: 27. april 2018.