Helsepersonell skal bidra til å styrke den enkeltes ressurser og helsekompetanse. Men hvordan gjøres dette i praksis? Det utforskes i en fersk artikkel.
Helping patients mobilize their personal strengths within a rheumatology setting: A qualitative study with healthcare providers ble nylig publisert i tidsskriftet European Journal for Person Centered Healthcare. Du kan lese hele artikkelen her.
Artikkelen er skrevet i forbindelse med et prosjekt som har til hensikt å utvikle et digitalt verktøy i form av en app, kalt Styrkefunn. Appen skal støtte pasienter i å reflektere over egne styrker og ressurser i forkant av en samtale om mestring av langvarige helseutfordringer. Prosjektet ledes av Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS). Det er Olöf B. Kristjansdottir, forsker ved SPS og Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH), som leder prosjektet.
I denne studien deltok 16 fagpersoner fra et sykehus i Oslo-området. De fleste deltok i en fokusgruppe, mens noen ble intervjuet individuelt. Deltakerne hadde ulik fagbakgrunn og jobbet enten på en rehabiliteringsavdeling for inneliggende pasienter eller på en avdeling med ansvar for polikliniske konsultasjoner og mestringskurs.
Relasjonsbygging, motivasjon og kunnskap
Artikkelen beskriver hva helsepersonell mener er viktig i arbeidet med å styrke den enkelte pasients ressurser. Noe av det som ble fremhevet var viktigheten av å skape en god relasjon med pasienten og å bruke aktiv lytting og andre samtaleteknikker for å vri fokuset over på det som fungerer bra og ressurser som kan bygges på. Pasienten trenger å føle seg trygg på at egne problemer tas på alvor før styrker og ressurser kan utforskes aktivt.
Utforsking av motivasjon, mål og verdier som en viktig del av ressursfokuset ble også løftet fram av fagpersonene som deltok i studien. Flere fortalte at for å få tak i ressursene er det viktig å se egenskaper og ferdigheter opp mot et mål. De snakket også om hvordan styrkene må vurderes ut ifra pasientens situasjon og motivasjon for endring.
Noe annet deltakerne fortalte mye om, var hvordan de jobber med å understøtte mestringstro, sykdomsforståelse og kunnskap om mestring. På mestringskurs settes det av tid til gruppesamtale der styrker og de positive mestringshistoriene aktivt løftes fram.
Ikke uten utfordringer
Flere av deltakerne ønsket å legge mer vekt på styrker og ressurser enn det de fikk til i praksis. Blant utfordringene var begrenset tid til samtale og behov for å prioritere fokus på sykdom og utfordringer, samt pasientens forventinger til samtalen og varierende grad av motivasjon for endring. Til tross for bred enighet om viktigheten av å ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser, ble det også snakket om behov for en bevisst holdning og aktiv tilnærming for å få dette til i praksis.
Prosjektgruppen
Med seg i prosjektarbeidet har Olöf B. Kristjansdottir hatt en rekke dyktige forskere: Heidi A. Zangi (Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering), Cornelia Ruland og Jelena Mirkovic (Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning), Kurt Stange (Case Western University, Cleveland) og Una Stenberg fra NK LMH.
