Publisert

Lærings- og mestringstilbud – nyttig og effektfullt

Positiv effekt og personlig utbytte er funn du kan lese om i den nylig publiserte forskningsartikkelen om nytte og effekt av lærings- og mestringstilbud. Resultatene fremkommer av en litteraturstudie ved NK LMH.

Som fagperson i en kommune eller sykehus som skal drive lærings- og mestringstilbud kreves det i dag at man kontinuerlig holder seg oppdatert på og tar i bruk tilgjengelig kunnskap. Hvor enkelt er dette i praksis?

For å kunne jobbe kunnskapsbasert er det nødvendig å dokumentere kvalitet og kontinuerlig evaluere og videreutvikle tilbud. Nettopp behovet for dokumentasjon av nytteverdi og effekt av deltakelse i gruppebaserte lærings- og mestringstilbud er bakgrunnen for at NK LMH i 2014 etablerte en prosjektgruppe som har gått gjennom forskningen på dette feltet. Nå har resultatene blitt oppsummert og publisert i tidsskriftet Patient Education and Counseling. Du finner forskningsartikkelen her.

Hovedfunn

Nærbilde av to hender som holder hverandre på et trebord.
Foto: iStock.com/lolostock

Formålet med denne litteraturgjennomgangen har vært å se på hva effektene av gruppebaserte lærings- og mestringstilbud er, samt hvordan deltakerne beskriver personlig utbytte av å delta i gruppebaserte lærings- og mestringstilbud.

Sett i lys av deltakernes erfaringer hadde lærings- og mestringstilbud størst betydning for det som handler om:

  • Gjensidig støtte og læring
  • Håp for framtiden
  • Livskvalitet og håndtering av helseutfordringer
  • Egen mestring
  • Brukermedvirkning

Når det gjelder effekt viser resultatene at lærings- og mestringstilbud har vært spesielt nyttig for tilegnelse av kunnskap, bevisstgjøring om ivaretakelse av egen helse, samt en positiv opplevelse av gjensidig støtte og håp.

Metode

I studien ble det gjennomført systematiske litteratursøk i en rekke databaser for å dekke både nasjonal og internasjonal forskning innen dette området. Metoden som ble benyttet (Scoping review) åpnet for å sammenligne resultater fra både studier med ulik metode og ulikt design. På denne måten sikret man seg et bredere resultat.

Solnedgang med teksten: Det hjalp meg å få mer selvtillit og bli mer uavhengig
Foto: Mette Haaland Øverby

Det ble imidlertid definert noen kriterier som de ulike studiene måtte oppfylle for å kunne inkluderes i analysen. Studiene som ble inkludert måtte ha undersøkt nytteverdi av tilbud som ligner mest mulig på et lærings- og mestringstilbud, slik vi kjenner de fra Norge. Det innebærer at tilbudene omhandler det å leve med en helseutfordring, at tilbudene er utviklet, gjennomført og evaluert med brukermedvirkning, inkluderer erfaringsdeling mellom deltakerne og kan foregå både i regi av kommune og sykehus.

Totalt var det 47 studier som oppfylte inklusjonskriteriene, og av disse var det 12 studier som var gjennomført i Norge. Studiene hadde flere kvinner enn menn som deltakere, med en gjennomsnittsalder på 55,2 år. Litteraturgjennomgangen viste at det er gjennomført flest slike studier innen psykisk helse og diabetes, og i mange av studiene hadde man rekruttert deltakere på tvers av diagnoser.

Denne litteraturgjennomgangen gjenspeiler bredden i forskningen, og resultatene likeså.
Gjennomgangen gir verdifull kunnskap fra ulike studier der forskningsresultatene utfyller hverandre godt. Likevel må det presiseres at dette er et forskningsfelt hvor behovet for å forske videre er stort.

Dersom du ikke har tilgang til fulltekst-versjon av artikkelen, send gjerne en mail til una.stenberg[at]mestring.no. Husk å bytte ut [at] med @ for å få sendt e-posten dersom du klikker på e-postadressene våre under når du skal sende e-post til oss.

Relevante lenker:

Tekst: Una Stenberg og Cecilia Sønstebø

  • Publisert: 25. august 2016.
  • Sist oppdatert: 25. august 2016.