Mestringsarbeidet starter idet pasienten møter legen første gang. Både leger og sykepleiere må få trening i å kartlegge pasientens ressurser tidlig og i å gi informasjon ut fra pasientens perspektiv og behov. Det mener professor Arnstein Finset ved Universitetet i Oslo.
Læring og mestring og pasientopplæring
Arnstein Finset innledet sitt foredrag med å se på hva som er læring og mestring og hva som er patient education eller pasientopplæring.
– Læring og mestring har blitt et begrep som hele helsetjenesten opplever som et viktig begrep. Pasientopplæring, som er oversettelse av engelske patient education, er et videre begrep som ikke har slått så godt an, sa han.
Han pekte på at det er flytende grenser mellom læring og mestring og pasientopplæring. Det er mye læring og mestring i pasientopplæring og han mener mestringsfokuset bør tidligere inn i pasientopplæringen enn når pasienten kommer til for eksempel et lærings- og mestringssenter i sykehuset.
Finset viste til det han kalte lærings- og mestringskjeden med
- tidlig informasjon og pasientopplæring
- lærings- og mestringstilbud etter utskrivning og senere i forløpet og
- læring og mestring i lokalmiljøet over lang tid
Her er det viktig for NK LMH å påpeke at nå som lærings- og mestringstjenester bygges opp i kommunene, kan lærings- og mestringstilbud også komme inn mye tidligere i forløpene, uavhengig av kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Når det gjelder skillet mellom læring og mestring og pasient- og pårørendeopplæring, har NK LMH som oppgave å faglig støtte opp under lærings- og mestringstjenester i både helseforetak og kommuner. Med lærings- og mestringstjenester og -tilbud mener NK LMH da tjenester og tilbud som retter seg mot personer som har langvarige helseutfordringer, og pårørende. Det skal være brukermedvirkning med sidestilt samarbeid mellom fagpersoner og brukere, pasienter og pårørende i planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbudene. Tilbudene foregår hovedsakelig i grupper, noen ganger med individuelle møter. Å møte andre i liknende situasjon har en stor verdi for personer som har langvarige helseutfordringer, og pårørende.
Gjennom satsingsområdet helsepedagogikk jobber også NK LMH med kommunikasjon mellom helsepersonell og brukere, pasienter og pårørende utover det som foregår i tilknytning til lærings- og mestringstilbud . Også forskningsarbeidet ved NK LMH går bredere, da forskerne ved NK LMH også ser på andre aktiviteter av relevans for lærings- og mestringsfeltet.
Professor Arnstein Finset ved Avdeling for medisinsk atferdsforskning ved Universitetet i Oslo holdt ett av hovedinnleggene på forskerkonferansen i regi av Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) 30. oktober 2014.
Han mener lærings- og mestringsarbeidet starter idet pasienten blir syk med noe som kan bli langvarig.
– Lærings- og mestringsarbeidet må starte allerede i allmennpraksis. Vi ser ofte at leger og sykepleiere stiller pasienten spørsmål om dysfunksjon og hva de ikke får til. De bør heller rette oppmerksomheten mot pasientens ressurser og fokusere på mestring.
Må inn i utdanningene
– Grunnholdningen til leger og sykepleiere er viktig. De må få trening i kommunikasjon som avdekker hva som er pasientens behov.
Finset forklarer at helsepersonell for det første må spørre pasienten «Hva tenker du selv om dette?». Og så må helsepersonell gi informasjon på en slik måte at de tar hensyn til det de finner ut gjennom dette spørsmålet.
– I ny plan for medisinstudiet i Oslo, tar de i mye større grad inn dette med å gi informasjon og å gi tilbakemelding til pasienten etter en undersøkelsen, for at pasienten skal få forståelse av hva som feiler vedkommende.
Her kan det nevnes at kommunikasjon mellom helsepersonell og brukere, pasienter og pårørende på en måte som fremmer mestring, er sentralt i helsepedagogikk. Helsepedagogikk er ett av fire overordnede satsingsområder ved NK LMH i perioden 2014–2016. NK LMH har også samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus for å se hvordan helsepedagogikk kan integreres i studieløpene for helseprofesjonsutdanningene.
Sentrale temaområder
Finset er redaktør for tidsskriftet PEC – Patient Education and Counseling. Der er kommunikasjon, pasientopplæring og læring og mestring i fokus. Ifølge Finset er det få andre tidsskrifter som har det.
Han ser at det er noen temaområder som går igjen innenfor feltet:
- brukernes opplevelse av helsetjenesten og hvordan de blir møtt
- brukernes kunnskap om helse og sykdom
- helseinformasjonsforståelse (health literacy). Dette er noe av det Finset mener man bør studere mer fordi det har stor betydning for etterlevelse av behandling. Det er pasientens helseinformasjonsforståelse, og ikke utdanning, som er viktigst for etterlevelse av behandling.
- helserelatert livskvalitet
- etterlevelse av behandling. Det er bedre å spørre om dette enn om pasientens tilfredshet med behandlingen.
- egenomsorg og selvhjelp (self-management)
- kommunikasjon. Finset mener dette er en del av lærings- og mestringsarbeidet og et sentralt virkemiddel for å fremme mestring.
- beslutningsprosesser. Her kan man ifølge Finset se på effekt av kommunikasjonstrening tilsvarende det Pål Gulbrandsen har gjort ved Akershus universitetssykehus HF (Ahus).
- sosial støtte
For dårlig spesifiserte tiltak
Finset mener det er et problem at det er varierende kvalitet på forskningen som har som mål å finne ut om bestemte intervensjoner har noe for seg. En intervensjon kan for eksempel være nettbaserte verktøy, gruppeopplæring eller kommunikasjonstrening av helsepersonell.
– Det er et stort problem at intervensjonene ikke er godt nok spesifisert i de vitenskapelige artiklene. Forskerne bruker ofte metodekapitlene til å forklare hvordan de har innhentet data, ikke til å spesifisere hvordan intervensjonen utføres. Da blir det vanskelig å sammenlikne intervensjonene, utdyper han.
Forskningsutfordringer
Finset avsluttet sitt innlegg med å si hvor han mener forskningsutfordringene innen læring og mestring og pasientopplæring ligger. Her er hans liste:
- studier av pasientens forståelse av egen sykdom og helse og hvordan det ivaretas
- studier av pasientforløp der man kommer tidlig inn i forløpet
- studier av mestringsatferd basert på teoretiske modeller av mestring. Finset mener det er viktig å se på hvordan mestringsbegrepet er definert, forstått og brukt og å se på det teoretiske grunnlaget der mestringsstrategi er noe som skal møte og avhjelpe belastninger, og der man analyserer belastningene. Læring er ifølge Finset mer teoretisk forankret gjennom helsepedagogikk.
- forskning på tiltak tidlig i sykdomsforløpet, for eksempel i hvilken grad og hvordan informasjon blir gitt. Det er ifølge Finset for lite vekt på dette i utdanningen av leger. I hvilken grad forberedes pasientene på helseutfordringene gjennom informasjon fra lege og sykepleier?
- tverrfaglige mestringsstrategier
- multisenterstudier – større randomiserte kontrollerte studier (RCT-er). Finset mener det er gode forhold for å utføre slike studier i Norge.
- studier av lokale tiltak og programmer
Tilbakemeldinger fra salen
Flere i salen ønsket å kommentere Finset innlegg. Her er noen noe av de som ble sagt:
- Det er viktig å se hvordan man snakker om mestring. Det må ikke bli slik at det handler om «å tenke seg frisk».
- Pårørendeperspektivet må med, altså det å se pårørende som selvstendige aktører, ikke bare hvilke ressurser de kan bidra med overfor den som har sykdommen.
- Det handler ikke bare om hvordan leger gir informasjon. Pasientene møter en rekke ulike grupper helsepersonell. Man bør heller snakke om helseveiledning og hvordan man utdanner alle yrkesgruppene som møter pasienter og pårørende.
I et innlegg senere på dagen, påpekte Birgit Brunborg fra Diakonhjemmet Høgskole at hun mener at man bør ha en videre forståelse av begrepet «health literacy» enn det Finset legger til grunn. Begrepet, bør i tillegg til helseinformasjonsforståelse, inkludere hvordan pasientene bruker informasjonen til å ta gode beslutninger om egen helse og medisinsk behandling. Brunborg viste til en fersk artikkel i Sykepleien forskning der begrepet diskuteres.
- Last ned pdf av Arnstein Finsets innlegg på NK LMHs forskerkonferanse 30. oktober 2014.
- Se artikkel med lenker til flere innlegg.
Tekst og bilde: Norunn K. Torheim
