Mette Haaland-Øverby er nå tilknyttet NK LMH som medforsker med brukererfaring. Hun jobber sammen med NK LMHs forskere og vil sørge for å holde pasient- og pårørendeperspektivet oppe i forskningsprosjektene.
utenfor NK LMH.
Ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) er Mette Haaland-Øverby nå tilknyttet som medforsker med brukererfaring. Hun jobber sammen med forsker Una Stenberg på et prosjekt der de går gjennom litteratur for å oppsummere eksisterende forskning på opplevd effekt og nytte av lærings- og mestringstilbud.
Vil holde pasient- og pårørendeperspektivet oppe
– Samarbeidet har fått en god start ved NK LMH, og jeg har møtt mennesker som motiverer og engasjerer hverandre. I medforskning jobber vi sammen mot samme mål og tar gode beslutninger i fellesskap, forteller Haaland-Øverby.
– Min viktigste oppgave er å holde pasient- og pårørendeperspektivet oppe. Jeg forsøker å bidra til økt bevissthet hos dem jeg samarbeider med, og å tilføre forskningen andre perspektiver og nyanser.
Hun mener brukerperspektivet kan være vanskelig for forskere å ivareta uten å samarbeide med dem som vet hvor skoen trykker.
Bidrar til økt relevans
Forsker Una Stenberg er svært fornøyd med at NK LMH nå har tilknyttet seg en medforsker med brukererfaring.
– I nye forskningsprosjekter ved NK LMH ønsker vi å jobbe sammen med brukere gjennom hele forskningsprosessen. Vi har stor tro på at brukermedvirkning – også i forskningen, vil bidra til økt relevans, nytte og kvalitet på vår forskning. Ved Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning ved Oslo universitetssykehus HF har jeg i flere år samarbeidet med brukere i ulike forskningsprosjekter, og jeg har erfart at dette samarbeidet har bidratt til svært nyttige innspill, nye perspektiver og nyanseringer inn i arbeidet, sier Stenberg.
– Det er ikke er så vanlig at brukere er medforskere i gjennomgang av litteratur, så dette samarbeidet gleder jeg meg spesielt til å se fruktene av. Siden litteraturgjennomgangen vi jobber med nå, vil utgjøre et fundament for videre forskning ved NK LMH, er det spesielt viktig at brukerne er med fra starten av slik at vinkling av problemstillinger og design av framtidige studier også blir mest mulig relevante, understreker hun.
Haaland-Øverby legger til at det kan være vanskelig å forutse på hvilken måte og i hvilken grad et prosjekt kan dra nytte av brukermedvirkning. Samarbeid gjennom hele prosessen åpner for muligheter for påvirkning i et forum som tradisjonelt har vært forbeholdt forskere og akademikere.
Viktige bidrag i utviklingen av brukernes helsetjeneste
– Jeg opplever å ha samme agenda og interesse som forskerne, men har et annet utgangspunkt når mine synspunkter er basert på erfaring. Jeg tror at erfaringsperspektivet kan bidra til et bedre språk, bedre kommunikasjon, mer relevante tjenester og tilføre kunnskapsbasen viktige perspektiver som det er vanskelig for forskningen å finne uten brukermedvirkning, sier Haaland-Øverby.
Egenerfaring med langvarige helseutfordringer og et sterkt personlig og faglig engasjement for temaene som utforskes er utgangspunktet for Haaland-Øverbys synspunkter og innspill.
– Gjennom egenerfaring kan jeg kjenne meg igjen i teoretiske forklaringer, for eksempel Aaron Antonovskys forklaring på helse – salutogenese – og hvordan mestringsopplevelser påvirker helse. Erfaringskunnskap kan gi viktige bidrag i utviklingen av helsetjenester som er relevante og gode for dem som benytter tjenestene, mener hun.
Hun tror at kunnskapsutveksling mellom erfaringskunnskap og fagkunnskap bidrar til å bygge broer, utfordre maktfordeling og styrke tillitsforholdet mellom aktørene i helsetjenesten.
Norunn K. Torheim
