NK LMH starter nå arbeidet med å samle erfaringene og kunnskapen som trengs for å beskrive gode modeller for lærings- og mestringsaktiviteter i kommunene og samhandling om aktivitetene.
Norske kommuner er i en oppbyggingsfase hva gjelder lærings- og mestringstjenester (se faktaboks). I den sammenheng er det viktig med kompetanseutveksling med spesialisthelsetjenesten som har drevet med lærings- og mestringstjenester i over ti år.
Som nasjonal kompetansetjeneste skal Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) støtte opp under kommunenes arbeid med å bygge opp kompetanse innen lærings- og mestringsfeltet.
Må lage mer systematisk oversikt
– For å nå det overordnede nasjonale målet om helhetlige og likeverdige helsetjenester for alle, og for å understøtte utviklings- og kvalitetsarbeid innen lærings- og mestringsfeltet, trenger vi en bedre og mer systematisk oversikt over hva kommunene gjør innen feltet allerede. Vi går i gang med å lage en slik oversikt nå, sier spesialrådgiver Kari Hvinden ved NK LMH.
Lærings- og mestringstjenester i kommunene
Lærings- og mestringstjenester arrangerer gruppebaserte lærings- og mestringstilbud. Slike tilbud legger til rette for at personer som har langvarige helseutfordringer, og deres pårørende, får utvidet innsikt i egen situasjon og blir styrket i å mestre hverdagen. Fagpersoner og brukere samarbeider om å utvikle, holde og evaluere tilbudene.
I spesialisthelsetjenesten er det etablert lærings- og mestringssentre ved alle helseforetak. I kommunehelsetjenesten er lærings- og mestringstjenester i en oppbyggingsfase som følge av samhandlingsreformen.
Den organisatoriske plasseringen av kommunale lærings- og mestringstjenester varierer. De kan for eksempel være knyttet til lærings- og mestringssentre, frisklivssentraler, lokalmedisinske sentre eller helsehus.
Den kommunale virksomheten skal bygge videre på etablerte tjenester i spesialisthelsetjenesten, men skal i større grad være rettet mot store diagnosegrupper og diagnoseuavhengige tilbud med fokus på «å leve med» langvarige helseutfordringer.
– I tillegg vil vi se på hvordan helseforetak og kommuner samarbeider, hvordan kommuner samarbeider seg imellom og hvordan ulike enheter innad i kommuner samarbeider.
Vil beskrive gode modeller
Hvinden understreker at oversikter over lærings- og mestringsaktivitet er ferskvare, og hun regner ikke med å få uttømmende oversikter. Det viktigste er å samle nok erfaringer og kunnskap om organisatoriske modeller for samarbeid og ansvarsdeling mellom de ulike nivåene i kommunene og spesialisthelsetjenesten, til at NK LMH kan videreformidle gode, konkrete eksempler på slike modeller.
Hun forventer at det vil være behov for ulike organisatoriske løsninger, sett i lys av blant annet kommunestørrelse, befolkningstetthet, kompetanse og andre lokale løsninger og prioriteringer. Dette er også det NK LMH anbefalte i 2011 (last ned anbefaling i pdf) og det som er praksis i dag.
Nyttig for beslutningstakere
– Egenskapene ved de ulike modellene, samt praksiserfaringer, vil være viktig og nyttig kunnskap for kommuner som står på terskelen til å etablere lærings- og mestringstjenester, mener Hvinden.
Oversiktene NK LMH skal lage, vil kunne tjene som grunnlag for anbefalinger i videre utviklingsarbeid innen feltet, og kan gi nyttig informasjon til beslutningstakere både lokalt, regionalt og nasjonalt.
Før sommer leverte NK LMH notatet «Utredning av ansvarslinjer og oppgavedeling for lærings- og mestringstjenester i spesialisthelsetjenesten» til Helsedirektoratet (les mer om dette arbeidet og last ned notatet). Notatet tjener som et grunnlagsdokument i eventuelt videre arbeid med å utvikle en veileder som omhandler fagområdet læring og mestring. Også arbeidet som skal gjøres nå med å kartlegge aktiviteter og samhandling, vil være nyttig i et eventuelt arbeid med veileder.
Tekst og foto: av Norunn K. Torheim
