Det er en lang vei å gå før lærings- og mestringstjenestene i kommunene kan bidra til å dempe veksten i bruk av spesialisthelsetjenester slik samhandlingsreformen legger opp til. Kun 79 av 428 kommuner har lokale lærings- og mestringstilbud for brukere, pasienter og pårørende, viser en kartlegging fra NK LMH.
Metode
NK LMH skal støtte faglig opp under lærings- og mestringstjenester. Lærings- og mestrings-tjenester og -tilbud har hittil stort sett vært å finne i helseforetak. Samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47 (2008–2009)) forutsetter at veksten i bruk av spesialisthelsetjenester skal dempes ved at en større del av helse- og omsorgstjenestene ytes av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Som en følge av dette etableres det nå lærings- og mestringstjenester også i kommunene. For å støtte opp under lærings- og mestringstjenestene på en god måte trenger NK LMH oversikt over hvor kommunene står i arbeidet med å etablere lærings- og mestringstjenester.
For å kartlegge hvilke kommuner som har etablert en lærings- og mestringstjeneste, sendte NK LMH ut et spørreskjema til landets 427 rådmenn og 15 bydelsdirektører i Oslo. Kartleggingen ga oss kunnskap om til sammen 188 kommuner/bydeler (44 %). Der de oppga at de har en lærings- og mestringstjeneste fikk vi kontaktinformasjon til tjenesten. I de 254 kommunene/bydelene der de ikke svarte på spørreskjemaet, fulgte vi opp med en ringerunde der vi spurte om de har, eller ikke har, etablert en lærings- og mestringstjeneste.
NK LMH ønsket også kunnskap om den enkelte lærings- og mestringstjeneste. Basert på svarene fra ringerunden og kontaktinformasjon fra rådmennene, har vi foretatt telefonintervju av lederen av tjenesten. Vi benyttet et strukturert spørreskjema med noen åpne svaralternativer. Vi stilte spørsmål omkring organisering og samarbeid med helseforetak og brukerorganisasjoner, samt hvilke tilbud tjenestene gir. Telefonintervjuene ble utført av prosjektlederen for satsningsområdet nasjonale oversikter og av stipendiat ved NK LMH. Kartleggingen ble gjennomført i november og desember 2014 og januar 2015.
Vi samarbeidet tett med Nettverk for læring og meistring i Helse Vest RHF og koordinator av nettverket i utarbeidelsen av spørreskjemaene. Både spørreskjemaet til rådmennene og til lederne av lærings- og mestringstjenestene var på høring i arbeidsgruppa for NK LMHs kommunesatsning. Det ble også utført fire prøveintervjuer for hvert av skjemaene.
I denne analysen av dataene fra telefonintervjuene regnes de 15 bydelene i Oslo som én kommune.
Om lærings- og mestringstjenester og -tilbud og brukermedvirkning
En lærings- og mestringstjeneste kan være et senter eller en avdeling som har i oppgave å bistå i utvikling av, eller å tilby, lærings- og mestringstilbud. Noen velger å ha en lærings- og mestringskoordinator som koordinerer tilbud i regi av ulike kommunale enheter. Lærings- og mestringstilbud er hovedsakelig gruppebaserte. Målgruppa er personer som har langvarige helseutfordringer, og deres pårørende.
Brukermedvirkning er en forutsetning i utvikling av både lærings- og mestringstjenester og -tilbud. Alle tjenester videreutvikles, og tilbud planlegges, gjennomføres og evalueres, i et sidestilt samarbeid mellom brukerrepresentanter, også kalt erfarne brukere, og fagpersoner.
Kartleggingen Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) har gjennomført vinteren 2014/2015 (se faktaboks) viser at det finnes 28 kommunale og 13 interkommunale lærings- og mestringstjenester i Norge. Til sammen gir disse 41 tjenestene lærings- og mestringstilbud til innbyggere i 79 (18 %) av landets 428 kommuner. Av de 41 lærings- og mestringstjenestene er 27 organisert sammen med frisklivssentraler, sju er prosjektbaserte, fire har foreløpig ikke kommet i gang med tilbud og fire er ikke organisert i en egen tjeneste, men har mange års erfaring med flere ulike tilbud. 349 kommuner (72 %) har ingen lærings- og mestringstjeneste.
Det gis i hovedsak tilbud til personer som har diabetes, kols, hjerte- og karsykdommer og kreft, tilbud til andre målgrupper er sporadiske.
Ansatte i kommunene i Norge har generelt liten kunnskap om lærings- og mestringstjenester, og lærings- og mestringstilbudene forveksles lett med andre tilbud.
Kartleggingen viser at lærings- og mestringsfeltet er i en sped begynnelse og det er en lang vei å gå før lærings- og mestringstjenestene i kommunen kan bidra til å dempe veksten i bruk av spesialisthelsetjenester slik samhandlingsreformen legger opp til. NK LMH håper at Meld. St. 26 Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet vil bidra til å sikre nødvendige lærings- og mestringstjenester og -tilbud også i kommunene ved at regjeringen tydeliggjør kommunenes ansvar for å drive pasient-og pårørendeopplæring i helse- og omsorgstjenesteloven.
Her kan du lese mer utfyllende om funnene i NK LMHs kartlegging:
79 kommuner har, mens 349 kommuner har ikke, en lærings- og mestringstjeneste
NK LMHs kartlegging viser at det finnes 41 lærings- og mestringstjenester i kommunene. Av disse er 28 kommunale, mens 13 er interkommunale. De 13 interkommunale tjenestene inkluderer 51 kommuner. Tilsammen 79 (28+51, 18 %) av 428 kommuner i Norge har en kommunal, eller samarbeider om en interkommunal, lærings- og mestringstjeneste. Det vil si at 349 (72 %) kommuner ikke har en tjeneste.
NK LMH stilte ikke spørsmål om hvorvidt tjenesten er fast etablert eller om det er et prosjekt. Sju respondenter fortalte likevel at tjenesten er prosjektfinansiert. Det innebærer at minst sju av de 41 tjenestene ikke er sikre på å bli videreført.
Samhandling med brukerorganisasjonene
Gjennom sidestilt samarbeid mellom brukerrepresentanter/erfarne brukere og fagpersoner setter lærings- og mestringstjenesten brukerens, pasientens og pårørendes behov i sentrum. Hensikten er å bidra til tjenester av god kvalitet. I analysene har NK LMH kun inkludert kommuner som kan vise til sidestilt samarbeid mellom brukerrepresentanter/erfarne brukere og fagpersoner i utvikling, planlegging, gjennomføring og evaluering av det enkelte lærings- og mestringstilbud.
Av de 41 lærings- og mestringstjenestene svarte 29 at de også samarbeider med brukere og brukerorganisasjoner i nettverksgruppe, ressursgruppe, referansegruppe eller prosjektgruppe der hensikten er å etablere og utvikle tjenesten. Ti tjenester svarte nei på spørsmålet om de har brukerorganisasjoner med i etablering og utvikling av tjenesten. To tjenester visste ikke og kunne derfor ikke svare på spørsmålet.
I de åpne svaralternativene sa flere respondenter at det er lett å finne brukerrepresentanter i kommunen, mens andre mente at det er vanskelig. Noen fortalte at de ikke alltid får tak i brukere med samme diagnose som lærings- og mestringstilbudet er rettet mot. Av tjenestene som er i gang med tilbud, rekrutterer 33 brukere gjennom brukerorganisasjoner, tre utenom organisasjonene, mens én visste ikke.
Organisering av tjenestene varierer
For 27 av de 41 tjenestene oppga respondenten at det er frisklivssentralen som gir lærings- og mestringstilbud, eller at lærings- og mestringstjenesten er organisert sammen med frisklivssentralen. Når vi inkluderer interkommunale samarbeid, gjelder dette 51 kommuner. Åtte av de 27 tjenestene heter noe med mestring i kombinasjon med friskliv. De resterende 19 benevnes som frisklivssentraler som også gir lærings- og mestringstilbud.
Når interkommunale samarbeid inkluderes, har til sammen 24 av 79 kommuner i Norge en lærings- og mestringstjeneste som ikke er organisert under en frisklivsentral. Kun fire av de 41 tjenestene har en egen lærings- og mestringstjeneste i form av et senter eller en avdeling og som ikke er knyttet opp mot en frisklivssentral. Ingen av disse tjenestene inngår i interkommunale samarbeid. Seks tjenester har ansatt en koordinator eller leder for å samordne kommunale eller interkommunale lærings- og mestringstilbud, som ikke er organisert under frisklivssentraler. Stillingen kan være organisert under rehabiliteringstjeneste, distriktmedisinske sentere eller under virksomhet for helsefremming.
NK LMH hadde som mål å inkludere kommuner som har en etablert lærings- og mestringstjeneste, og ikke bare enkelte lærings- og mestringstilbud. Vi har likevel inkludert fire kommuner som kunne vise til mange års erfaring med flere og ulike tilbud som kan defineres som lærings- og mestringsvirksomhet.
Få tjenester gir mer enn fem lærings- og mestringstilbud
Det var få tjenester som oppga at de hadde gjennomført over fem tilbud det siste året. Fire av 41 lærings- og mestringstjenester er ikke kommet i gang med tilbud. De 37 tjenestene som er kommet i gang med tilbud, viste til omtrentlig 135 lærings- og mestringstilbud. De fleste av tilbudene er diagnoserettede og knyttet opp mot diabetes, kols, hjerte- og karsykdommer og kreft. Tilbud for andre diagnoser forekom sporadisk. Få tilbud var for personer som har langvarige helseutfordringer, på tvers av diagnoser. Der det fantes tilbud på tvers av diagnoser var det for eksempel tilbud om mestring av kroniske lidelser, eller tilbud for pårørende.
Mangel på kunnskap om lærings- og mestringstjenester
Spørsmål omkring tilbudene avdekket mangel på kunnskap om hva lærings- og mestringstilbud er. Samtalegrupper, individuell opplæring, tradisjonelle pasientskoler og livsstilsendringskurs ble nevnt som eksempler på lærings- og mestringstilbud, noe NK LMH ikke anser som lærings- og mestringstilbud.
Også den innledende runden der vi ville ha kontaktinformasjon til lærings- og mestringstjenestene avdekket mangel på kunnskap om lærings- og mestringstjenester og -tilbud. Blant de 254 kommunene der vi ikke fikk tilbakemeldinger fra rådmennene (se faktaboks) har det vært utfordrende å finne kommuner som har en lærings- og mestringstjeneste. Ringerunden viste at ansatte ved kommunale servicetorg og sentralbord hadde liten kunnskap om hva lærings- og mestringstjenester er. Det gjaldt både i kommuner som har lærings- og mestringstjenester, og de som ikke har det. Vi presiserte at læring og mestring handler om helse og spurte om å få snakke med en helseansvarlig. Dersom kommunen hadde en overordnet leder for helse, måtte vi som oftest definere hva vi mente med læring og mestring, før han eller hun kunne svare på om de hadde en slik tjeneste. I kommuner som ikke hadde en overordnet leder for helse, satte sentralbord eller servicetorg oss over til aldershjem, helsestasjon, habiliteringstjeneste, fysioterapiavdeling, rusomsorg eller annet. Her var det også få som hadde kunnskap om hva en lærings- og mestringstjeneste er. Ofte ble vi satt over fra avdeling til avdeling før noen kunne svare. Dersom dette ikke førte fram, spurte vi om kommunen har en frisklivssentral.
Ansatte i frisklivssentralene hadde stort sett større forståelse av hva læring og mestring er, men noen har fortsatt lite kjennskap til feltet. Enkelte var usikre på om de hadde lærings- og mestringstilbud, og hadde behov for en definisjon før de kunne si om de hadde en tjeneste.
Ved andre frisklivsentraler var ansatte sikre på at de hadde er lærings- og mestringstjeneste, men i løpet av telefonintervjuet som fulgte, kom det fram at tjenesten likevel ikke kom inn under hvordan NK LMH definerer lærings- og mestringstjenester (se faktaboks). De ble derfor ikke inkludert i analysen.
I en tidligere artikkel publisert på mestring.no tok vi for oss resultatene fra spørreundersøkelsen blant rådmennene. I analysen der antok vi at noen rådmenn svarte ut fra en annen oppfatning av hva som er lærings- og mestringstjenester enn det som var beskrevet i spørreskjemaet vi sendte dem. Da vi kontaktet personene rådmennene hadde oppgitt som ledere av lærings- og mestringstjenestene, fikk vi bekreftet dette. Mer enn halvparten av disse kommunene hadde likevel ikke en lærings- og mestringstjeneste, og ble følgelig heller ikke intervjuet.
Se også:
- Den andre artikkelen om resultatene fra kartleggingen, «Kommunale lærings- og mestringstjenester gir gevinst for brukere og fagpersoner», som beskriver hvilke gevinster kommunene ser av kommunale lærings- og mestringstjenester og -tilbud, mestring.no 26. mai 2015
- Den tredje artikkelen om resultatene fra kartleggingen, «Samhandling om kommunale lærings- og mestringstjenester», som beskriver samhandlingen mellom helseforetak og kommuner nærmere, mestring.no 9. juni 2015
- NK LMHs oversikt over kommunale lærings- og mestringstjenester. Denne er oppdatert på grunnlag av kartleggingen. I oversikten er det flere enn 41 tjenester fordi oversikten også inkluderer kommuner som har planer om å etablere en tjeneste.
Skrevet av Bente Berg, spesialrådgiver ved NK LMH
