Kommunene er, ifølge en spørreundersøkelse blant landets rådmenn, tilsynelatende godt i gang med arbeidet med lærings- og mestringstjenester og -tilbud. Det er grunn til å stille spørsmål ved om det faktisk er slik, noe vi utdyper i denne artikkelen. Vi følger også opp med telefonintervjuer av tjenestene.
Oppdatering 19. mai 2015: Da vi publiserte denne artikkelen antok vi at noen rådmenn hadde svart ut fra en annen oppfatning av hva som er lærings- og mestringstjenester enn det som ble beskrevet i spørreskjemaet vi sendte dem. Dette fikk vi bekreftet da vi intervjuet personene rådmennene hadde oppgitt som ledere av lærings- og mestringstjenestene. Da viste det seg at over halvparten likevel ikke hadde en lærings- og mestringstjeneste. Dataene i denne artikkelen er derfor utdaterte. Bruk heller dataene fra intervjuene med lederne av tjenestene som du finner i artikkel publisert her på mestring.no 19. mai 2015.
Om spørreundersøkelsen
I oktober 2014 ble det sendt ut et strukturert spørreskjema til alle landets kommuner. Skjemaet hadde åpne kommentarfelt knyttet til noen av spørsmålene. I skjemaet ble det fokusert på fire hovedspørsmål:
- Tilbyr kommunen lærings- og mestringstilbud?
- Hvordan har kommunen organisert lærings- og mestringstjenesten?
- Hvilke planer har kommunen for å etablere en lærings- og mestringstjeneste?
- Hvem kan NK LMH ta kontakt med i kommunen for videre samarbeid?
Spørreskjemaet ble sendt til rådmenn i alle landets 428 kommuner. I Oslo ble skjemaet sendt til bydelsdirektørene i de 15 bydelene. Etter 14 dager ble det sendt en purring med en ukes svarfrist.
I denne artikkelen benytter vi bydelsdirektør synonymt med rådmann og bydel synonymt med kommune.
Lærings- og mestringstilbud
Lærings- og mestringstilbud er i hovedsak gruppebaserte tilbud til personer som har langvarige helseutfordringer, og deres pårørende. Målet er å bidra til økt mestring og bedre livskvalitet.
Brukermedvirkning står sentralt. Alle tilbud skal utvikles og gjennomføres i sidestilt samarbeid mellom fagpersoner og erfarne brukere/brukerrepresentanter.
Etablering av lærings- og mestringstjenester i kommunene er i en oppstartsfase. For å kunne støtte opp under etablering av kommunale og interkommunale lærings- og mestringstjenester på en god måte, trenger Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) kunnskap om status for lærings- og mestringsarbeidet i kommunene.
NK LMH avsluttet før jul første fase av kartleggingen av lærings- og mestringstjenesten i kommuner og bydeler. 144 (33 %) av 442 mulige rådmenn og bydelsdirektører har svart på spørreskjemaet NK LMH sendte ut i oktober 2014 (se faktaboks). Kartleggingen inngår i NK LMHs satsningsområde nasjonale oversikter over tjenester og aktivitet i perioden 2014–2016.
Hvem har tjenester og tilbud?
Hensikten med første fase av kartleggingen har vært å få kunnskap om hvilke kommuner som har etablert en kommunal eller interkommunal lærings- og mestringstjeneste. Vi ønsket å få kontaktinformasjon til den som har ansvar for lærings- og mestringsarbeidet i kommunen, slik at vi i andre fase av kartleggingen kan ta målrettet kontakt for å foreta et strukturert telefonintervju med den enkelte tjenesten. Hensikten har også vært å få en oversikt over hvilke kommuner som foreløpig ikke har lærings- og mestringstjenester og eventuelt hvilke planer kommunen har for å etablere en slik tjeneste.
Hvor i løypa er kommunene?
95 (66 %) av de 144 kommunene som svarte, oppgir at de tilbyr lærings- og mestringstilbud, mens 49 (34 %) av de 144 kommunene foreløpig ikke har lærings- og mestringstilbud i kommunen (figur 1 under).
64 (44 %) av 144 kommuner oppgir at de har lærings- og mestringstilbud organisert i en felles tjeneste (se figur 2 under). 31 (22 %) av 144 kommuner har tilbud, men disse er ikke organisert i en tjeneste (se figur 2 under).
Av de 49 kommunene som ikke har tilbud, og dermed mest sannsynlig heller ingen tjeneste, var det kun 18 kommuner som svarte at kommunen ikke har planer om en lærings- og mestringstjeneste (figur 3). Altså er det kun 18 (13 %) av 144 kommuner som verken har tilbud eller planer om å opprette en tjeneste.
Tallene kan indikere at kommunene er godt i gang med å etablere en lærings- og mestringstjeneste. På den annen side kan det stilles spørsmål ved om svarene er representative for kommune-Norge og om rådmennene har svart ut fra den forståelsen av læring og mestring som ligger til grunn for kartleggingen. De åpne kommentarfeltene knyttet til de ulike spørsmålene i spørreskjemaet belyser noe av dette.
Hvilke kommuner har svart?
Til tross for at vi presiserte at det var viktig at også de som ikke har en tjeneste, besvarte skjemaet, er det på bakgrunn av erfaringer nærliggende å tro at det er de kommunene som har lærings- og mestringstilbud og tjenester, som har svart. Rådmenn som opplevde at spørsmålene ikke var relevante for deres kommune, som verken har tilbud eller tjenester og kanskje heller ikke kjenner begrepene, lot kanskje være å svare på spørsmålene.
Rådmenn fra enkelte små kommuner beskrev at de ikke har stor nok befolkning til å få tilstrekkelig antall deltakere til grupper. Spesielt utfordrende er det å få samlet diagnosespesifikke grupper. Det er derfor kanskje slik at det er de store kommunene med tettest befolkning som er i gang med lærings- og mestringsvirksomhet. Det er kanskje også disse kommunene som hyppigst har svart på skjemaet. Noe som kan støtte opp om dette er at i Finnmark og Sogn og Fjordane som er fylker med lange avstander og lav befolkningstetthet, har kun én rådmann fra hvert av fylkene besvart spørreskjemaet.
Har kommunene svart på det vi spurte om?
Lærings- og mestringstilbud er gruppetilbud for personer som har langvarige helseutfordringer, og deres pårørende. Tilbudet skal være planlagt, gjennomført og evaluert i sidestilt samarbeid mellom fagpersoner og brukere. Til tross for at dette ble definert i skjemaet, er det ikke sikkert at begrepene framsto som helt tydelige for dem som svarte. Det er derfor ikke sikkert at det er den forståelsen som NK LMH har av læring og mestring, som ligger til grunn for svarene fra rådmennene.
I de åpne feltene i skjemaet viste rådmennene til mange tilbud som ikke kommer inn under definisjonen av lærings- og mestringstilbud. Det ble vist til livsstilskurs med temaer som kosthold og røykeslutt som ikke nødvendigvis er rettet mot personer som har langvarige helseutfordringer. Det ble også vist til kurs i depresjonsmestring (KiD) og kurs i mestring av belastninger (KiB) som ikke følger arbeidsmåten for lærings- og mestringstilbud.
Når vi ser på hva den enkelte lærings- og mestringstjenesten kalles, kan det også være god grunn til å tro at rådmennene svarte ut fra en annen forståelse av læring og mestring enn NK LMH legger til grunn. Det er kun Narvik og Sandefjord som kaller tjenesten et lærings- og mestringssenter. Det er ni tjenester som har læring eller mestring i navnet, for eksempel friskliv og mestring eller livsstil og mestring. De fleste kommunene oppgir frisklivssentral som navnet på tjenesten.
Utfordringer i en startfase
Flere av de 64 kommunene som har en felles organisering av tjenesten, viser til at de er i oppstartfasen, og enkelte av kommunene oppga at de foreløpig ikke er kommet i gang med tilbud. Andre oppga at tjenesten foreløpig er prosjektfinansiert, og at videreføringen er usikker.
Økonomiske rammer, mangel på fagpersoner, små lokaler og manglende infrastruktur ble nevnt som utfordringer ved etablering og videreføring av tjenester. Én sa det slik: «I en situasjon med små kommunale ressurser er det vanskelig å argumentere for hvorfor vi skal satse på denne typen tjenester. Ja, vi vet at forebyggende arbeid er lurt, men det er ikke så lett i konkurranse med vedtaksbaserte tjenester i helse og omsorg.»
Videre arbeid med kartlegging i kommuner
Det er grunn til å stille spørsmål ved om svarene fra rådmennene gir et korrekt bilde med hensyn til etablering av lærings- og mestringstjenester i Norge. Det er sannsynlig at det er en større del av de kommunene som har en lærings- og mestringstjeneste som har svart på skjemaet, og at de som ikke har en tjeneste, har latt være. Det er også sannsynlig at noen av rådmennene har svart ut fra en annen oppfatning av hva som er lærings- og mestringstilbud og -tjeneste enn det som ble beskrevet i spørreskjemaet.
Svarene fra rådmennene har uansett gitt oss nyttig kunnskap om 144 kommuner. I tillegg har kartleggingen gitt oss kunnskap om ytterligere 44 kommuner på grunn av interkommunale samarbeid.
Vi har fått kontaktinformasjon til de kommunene som oppgir at de har en lærings- og mestringstjeneste, slik at vi i andre fase av kartleggingen, som er telefonintervju av tjenesten, kan ta direkte kontakt med leder av lærings- og mestringstjenesten der det finnes.
Telefonintervjuene av lærings- og mestringstjenestene som vi holder på med nå vil gi en mer omfattende oversikt over tjenestens omfang, organisering og innhold i landets kommuner.
NK LMH vil også ringe de resterende kommunene som ikke svarte på spørreskjemaet i første fase og foreta telefonintervju der de oppgir at de har en tjeneste.
Resultatene av andre fase vil bli publisert på mestring.no i løpet av våren 2015.
Resultater av første fase av kartleggingen
Figur 1 viser at 95 (66 %) av 144 kommuner oppgir at de tilbyr lærings- og mestringstilbud. 49 (34 %) av de 144 kommunene har foreløpig ingen lærings- og mestringstilbud i kommunen.
Figur 2 viser de 95 kommunene som oppga at de har lærings- og mestringstilbud (se figur 1). 64 kommuner (44 % av 144 kommuner) oppgir at de har en felles organisering av tilbudene i en lærings- og mestringstjeneste. 18 kommuner har valgt å ansette en kommunal eller interkommunal koordinator eller kontaktperson. 46 kommuner har valgt å organisere lærings- og mestringstilbudene i et kommunalt eller interkommunalt senter eller en enhet.
Mange kommuner har lærings- og mestringstilbud i ulike avdelinger uten en felles organisering. De 24 kommunene som svarte at de ikke har felles organisering, og de 7 kommunene som svarte at de har en annen organisering, har alle lærings- og mestringstilbud, men ikke organisert i en egen tjeneste.
Figur 3 viser de 49 kommunene som svarte at de ikke har lærings- og mestringstilbud (se figur 1), og de 24 kommunene som svarte at de har lærings- og mestringstilbud, men at tilbudene ikke er organisert i en felles enhet (se figur 2). 25 av 73 kommuner (17 % av 144 kommuner) svarte at de har planer om å etablere en lærings- og mestringstjeneste. 31 av 73 kommuner (22 % av 144 kommuner) har foreløpig ingen planer. Det var ingen kommuner som svarte at de ikke ønsker å etablere en egen tjeneste for lærings- og mestringstilbudene.
I de 15 kommunene som svarte annet, viste noen til at kommunen har lærings- og mestringstilbud uten en felles organisering og andre til at de har en frisklivssentral som de tenker kan tilby lærings- og mestringstilbud med tiden.
Den vertikalen streken på hver stolpe markerer antallet som kommer fra de 49 som ikke har lærings- og mestringstilbud, til venstre, og antallet som kommer fra de 24 som ikke har en felles organisering av tilbudene, til høyre. Av de 49 kommunene som ikke har tilbud, er det kun 18 som ikke har planer om å opprette en tjeneste. Altså er det kun 18 av 144 kommuner (13 %) som ikke har tilbud og heller ikke har planer om å etablere en lærings- og mestringstjeneste.
Skrevet av Bente Berg
