Samhandling om kommunale lærings- og mestringstjenester

Spesialisthelsetjenesten bidrar betydelig med kompetanse i etablering og utvikling av kommunale lærings- og mestringstjenester. Like fullt gjenstår mye arbeid før det er en god oppgavedeling mellom lærings- og mestringstjenestene i kommunene og helseforetakene og god nok kompetanse og kapasitet i kommunene. Det viser en kartlegging fra NK LMH.

Kartlegging, samarbeid og tannhjul

Hvordan står det til med helseforetakenes og kommunenes samhandling om lærings- og mestringstjenester? Dette er den siste av tre artikler om resultatene fra NK LMHs kartlegging blant norske kommuner vinteren 2014/2015. Den første artikkelen som beskriver de kommunale tjenestene og omfanget av kommunale lærings- og mestringstjenester og -tilbud, ble publisert 19. mai. Den andre artikkelen som beskriver hvilke gevinster kommunene ser av kommunale lærings- og mestringstjenester og -tilbud, ble publisert 26. mai. Illustrasjonsbilde: istockphoto.com.

 

Om kartleggingen

NK LMH skal støtte faglig opp under lærings- og mestringstjenester. Lærings- og mestrings-tjenester og -tilbud har hittil stort sett vært å finne i helseforetak. Samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47 (2008–2009)) forutsetter at veksten i bruk av spesialisthelsetjenester skal dempes ved at en større del av helse- og omsorgstjenestene ytes av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Som en følge av dette etableres det nå lærings- og mestringstjenester også i kommunene.

For å støtte opp under lærings- og mestringstjenestene på en god måte trenger NK LMH oversikt over hvor kommunene står i arbeidet med å etablere lærings- og mestringstjenester.

Samhandlingsreformen oppfordrer til at spesialisthelsetjenesten og kommunene samhandler ved etablering av lærings- og mestring i kommunene. Spesialisthelsetjenesten har en lovpålagt veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten (spesialisthelsetjenesteloven § 6-3). Samarbeidet skal føre til at kommunen får nødvendig faglige kompetanse og at helseforetaket og kommunen koordinerer sine tjenester slik at alle brukere, pasienter og pårørende som har behov, får tilbud om helhetlige og sammenhengende tjenester (rundskriv I-3/2013).

Om lærings- og mestringstjenester og -tilbud og brukermedvirkning

En lærings- og mestringstjeneste kan være et senter eller en avdeling som har i oppgave å bistå i utvikling av, eller å tilby, lærings- og mestringstilbud. Noen velger å ha en lærings- og mestringskoordinator som koordinerer tilbud i regi av ulike kommunale enheter. Lærings- og mestringstilbud er hovedsakelig gruppebaserte. Målgruppa er personer som har langvarige helseutfordringer, og deres pårørende.

Brukermedvirkning er en forutsetning i utvikling av både lærings- og mestringstjenester og -tilbud. Alle tjenester videreutvikles, og tilbud planlegges, gjennomføres og evalueres, i et sidestilt samarbeid mellom brukerrepresentanter, også kalt erfarne brukere, og fagpersoner.

Kommunene er i en startfase når det gjelder å få på plass lærings- og mestringstjenester og -tilbud for personer som har langvarige helseutfordringer, og deres pårørende. Kartleggingen Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) har gjennomført i vinter viser at 34 av 41 kommunale lærings- og mestringstjenester, som til sammen dekker 72 kommuner, samhandler med sitt helseforetak.

Lederne ved de kommunale lærings- og mestringstjenestene som NK LMH har intervjuet, viser til at spesialisthelsetjenesten bidrar med nødvendig kompetanse i etablering og utvikling av de kommunale lærings- og mestringstjenestene og -tilbudene. De kommunene der helseforetaket bidrar mest, er de som i minst grad viser til manglende kompetanse i lærings- og mestringsarbeidet, og som oftere trekker brukere med i arbeidet.

Flere mener imidlertid at det er en lang vei å gå før kommunene kan gi nødvendige lærings- og mestringstilbud for brukere, pasienter og pårørende. Enkelte er bekymret for at lærings- og mestringstjenesten i helseforetaket bygges ned til tross for at lærings- og mestringstjenesten ennå ikke er en prioritert oppgave i kommunene.

Skal lærings- og mestringstjenesten i helseforetak og kommuner sammen være med og bidra inn i helhetlige og sammenhengende pasientforløp slik samhandlingsreformen legger opp til, må lærings- og mestringstjenestene i kommunene utvikles og styrkes slik det nå legges opp til i Meld. St. 26 Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet som ble lagt fram nå nylig. Samtidig må helseforetakene fortsatt gi lærings- og mestringstilbud til blant annet personer som har sjeldne diagnoser eller diagnoser som krever spesialisert fagkompetanse. Helseforetakene må dessuten ha ressurser til å bidra med veiledning og kompetanse i kommunene.

Her kan du lese mer utfyllende om funnene i NK LMHs kartlegging:

Helseforetaket bidrar med kunnskap

Spesialisthelsetjenesten har 15 års erfaring med lærings- og mestringstjenester og -tilbud. I kommunene er tjenestene i en startsfase. Få kommuner har erfaring med brukermedvirkning på systemnivå og gruppetilbud til personer som har langvarige helseutfordringer, og deres pårørende. Helseforetaket er forpliktet til å tilføre kommunen nødvendig kunnskap slik at kommunen i framtida kan utføre oppgaver som sykehus tilbyr i dag (se faktaboks).

NK LMHs kartlegging viser at 34 av 41 lærings- og mestringstjenester samhandler med sitt helseforetak (se figur 1).

Kartleggingkommuner, samhandling, figur 1

Figur 1. Lederne av de 41 kommunale lærings- og mestringstjenestene ble spurt om kommunen samarbeider med helseforetaket.

Dersom kommunene som inngår i interkommunale samarbeid inkluderes, samhandler til sammen 72 kommuner med helseforetak om lærings- og mestringstjenester og -tilbud.

Når vi spurte lederne av de 34 tjenestene hvordan helseforetaket bidrar i utvikling av lærings- og mestringstjenesten i kommunene, svarte 26 at de bidrar i utvikling av lærings- og mestringstjenesten i kommunen (se figur 2).

Kartleggingkommuner, samhandling, figur 2

Figur 2. Lederne av de 34 tjenestene i kommuner som samarbeider med helseforetaket (jamfør figur 1), ble spurt om hvordan helseforetaket bidrar i utvikling av lærings- og mestringstjenesten i kommunen.

Når kommunene i interkommunale samarbeid inkluderes, har til sammen 59 kommuner samarbeid med helseforetaket om utvikling av tjenesten. Ansatte i lærings- og mestringstjenesten i helseforetaket deltar for eksempel i nettverksgruppe, ressursgruppe, referansegruppe, prosjektgruppe eller liknende, for å bidra med erfaringer og kompetanse knyttet til læring og mestring som fagområde. Hensikten er å etablere og videreutvikle tjenesten.

Helsepedagogisk kompetanse har betydning for kvaliteten på lærings- og mestringstilbud. Kurs i helsepedagogikk omhandler hvordan helsepersonell bør samhandle med brukere, pasienter og pårørende når målet er å legge til rette for læring og fremme mestring ved langvarige helseutfordringer. 23 svarte at helseforetakene tilbyr kurs i helsepedagogikk for fagpersoner fra kommunen og brukerrepresentanter som skal delta i planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbud. Når kommunene i interkommunale samarbeid inkluderes, gir helseforetakene helsepedagogiske tilbud i til sammen 46 kommuner.

26 svarte at spesialisthelsetjenesten bidrar i planlegging, gjennomføring og evaluering av lærings- og mestringstilbud i kommunen. Spesialisthelsetjenesten bidrar enten ved at ansatte i lærings- og mestringstjenesten bidrar i planlegging og gjennomføring av lærings- og mestringstilbud i kommunen, eller at de bidrar med spesialisert fagkompetanse som for eksempel leger, ernæringsfysiologer eller psykologer. Når kommunene i interkommunale samarbeid inkluderes, så gjelder dette 62 kommuner.

Ikke alle samarbeider om kunnskap og kompetanse

Mange helseforetak bidrar både i utvikling av lærings- og mestringstjenesten, med tilbud om kurs i helsepedagogikk og i planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbud. Andre helseforetak bidrar noe mindre. 6 av lederne sa at de verken samarbeider med helseforetaket i etablering og utvikling av lærings- og mestringstjenester eller -tilbud. Disse 6 betegnes som frisklivssentraler som også gir lærings- og mestringstilbud, og ingen av dem inngår i interkommunale samarbeid.

Helseforetakene har en viktig rolle

Helseforetakene har en viktig rolle i etablering og utvikling av lærings- og mestringstjenesten i kommunene. Det ser ut til at de kommunene som svarte at de enten ikke samarbeidet med helseforetaket eller de samarbeidet i liten grad, viste til mindre grad av brukermedvirkning. Tallene er små, men det ser ut til at kommuner som samarbeider med helseforetak oftere har brukere som foredragsholdere og brukerne får oftere lønn eller honorar.

Det ser også ut til at de som fortalte om ingen eller liten grad av samarbeid med helseforetaket, viste til mer bekymring over mangel på kompetanse i lærings- og mestringsarbeidet. De fortalte at fagpersoner i kommunen er usikre på både å møte og undervise en gruppe brukere, pasienter eller pårørende, og hvordan de skal bidra til en god gruppeprosess.

Mangel på koordinering av lærings- og mestringstilbud

I tillegg til at samarbeidsavtalene mellom helseforetakene og kommunene skal bidra til at helseforetaket tilfører kommunen kunnskap, skal avtalene bidra til at kommunen og spesialisthelsetjenesten koordinerer sine tjenester generelt slik at tjenestetilbudet kan oppleves helhetlige og sammenhengende for den enkelte bruker, pasient eller pårørende. Vi stilte ingen spørsmål som gikk konkret på koordinering av lærings- og mestringstjenestene, men i intervjuene trakk mange fram behov for koordinering av det samlede tjenestetilbudet fra helseforetaket og kommunen også når det gjelder læring og mestring.

Flere mente at det ikke finnes noen form for koordinering av hvilke lærings- og mestringstilbud som gis av helseforetaket og hvilke som tilbys fra kommunens side. Én hevdet at helseforetaket og kommunen tilbyr lærings- og mestringstilbud til de samme målgruppene. Én visste ikke hvilke målgrupper det gis tilbud til ved helseforetaket. Flere mente at det er en lang vei å gå før det samlede tilbudet fra lærings- og mestringstjenesten i helseforetaket og i kommunen sammen kan bidra til at brukere, pasienter og pårørende opplever helhetlige og sammenhengende forløp i helsetjenesten.

Fortsatt behov for tilbud i spesialisthelsetjenesten

Lederne ved lærings- og mestringstjenestene i kommunene var tydelige på behovet for at spesialisthelsetjenesten fortsatt gir lærings- og mestringstilbud. De fleste kommuner er for små til at det lar seg gjøre å samle grupper for personer som har sjeldne diagnoser, og for personer som har diagnoser som krever spesialisert fagkompetanse. Følgelig bør tilbud for personer som har disse diagnosene, fortsatt ligge under helseforetakene. Tilbud som går på tvers av diagnoser, eller tilbud som gis til store diagnosegrupper, personer som er tidlig i sykdomsforløpet, og personer som har diagnoser som ikke hører inn under spesialisthelsetjenesten, egner seg imidlertid kanskje best i kommunene. Dette er i tråd med oppfordringer fra myndighetene og NK LMH.

Utfordringer i koordinering av lærings- og mestringstjenestene

Flere poengterte at deres kommune har for lavt befolkningsgrunnlag, og dekker for store arealer, til at det er hensiktsmessig å gjennomføre gruppetilbud for brukere, pasienter og deres pårørende. De så heller ikke mulighet for at dette kunne gjennomføres som interkommunale samarbeid.

Ifølge samhandlingsreformen skal kommunehelsetjenesten overta en større del av pasient- og pårørendeopplæringen, herunder lærings- og mestringstilbud. Flere framhevet at lærings- og mestringstjenestene i kommunen foreløpig ikke var rustet til denne oppgaven. De viste til at læring og mestring ikke er en lovpålagt tjeneste og dermed ikke er en prioritert oppgave i kommunen. Noen mente at det ble lagt for mye ansvar på kommunene uten at de hadde økonomi til å ta ansvaret. Én sa: «Vi har fått en ny oppgave, uten penger».

Enkelte kommunale ledere var bekymret over at lærings- og mestringstjenestene i helseforetakene blir bygget ned uten at kommunene er rustet til, eller i stand til, å gi lærings- og mestringstilbud til brukere, pasienter og pårørende som har behov for det. En viste til en stor bekymring over samarbeidet med spesialisthelsetjenesten og sa: «Samhandlingsreformen har ført til nedleggelse av lærings- og mestringstjenester på sykehuset og ikke oppbygging i kommunen. Det er en utfordring.»Bente Berg

Se også:

Skrevet av Bente Berg, spesialrådgiver ved NK LMH med ansvar for satsingsområdet nasjonale oversikter over tjenester og aktivitet.

  • Publisert: 9. juni 2015.
  • Sist oppdatert: 9. juni 2015.

Design og utvikling: Senson AS