Helsepedagogisk kompetanse er nødvendig

Forskning viser at helsepedagogisk kompetanse hos helsepersonell er en forutsetning for å styrke helsekompetanse hos pasienter og pårørende. En nyere kunnskapsoppsummering utdyper hva den helsepedagogiske kompetansen består av og hvordan denne kompetansen kan tilegnes.

Helsekompetanse har de siste årene fått økt oppmerksomhet blant myndigheter, i fag- og forskningsmiljø og innen lærings- og mestringsvirksomheten. Samtidig peker nyere studier internasjonalt og nasjonalt på en usikkerhet blant helsepersonell, både når det gjelder hva begrepet betyr og hva man som helsepersonell kan gjøre for å styrke helsekompetansen hos pasienter og pårørende gjennom kommunikasjon, undervisning og veiledning (Finbråten mfl. 2023, Chang mfl. 2017). Helsekompetanse er også lite vektlagt i helsefagutdanningene.

Dette står i kontrast til den nasjonale strategien for å øke helsekompetansen i befolkningen, hvor kompetanse innen helsekommunikasjon og helsepedagogikk anses som helt vesentlig (HOD 2019).

Forskning på effekt av lærings- og mestringstilbud på helsekompetanse blant pasienter og pårørende er økende. Studier om hva slags kompetanse helsepersonell trenger for å bidra til økt helsekompetanse har derimot vært mindre forsket på (Chang mfl. 2017). Bortsett fra studier om helsepersonells kommunikasjonsferdigheter og deres bruk av teach-back som verktøy for å øke helsekompetanse (Hemamali mfl. 2023), har forskning på hva helsepedagogisk kompetanse egentlig innebærer i liten grad vært belyst.

En systematisk oversikt med tittelen “Professional Responsiveness to Health Literacy: A Scoping Review” har sammenstilt studier på temaet, nærmere bestemt 34 studier publisert i perioden 2006 til 2020.

Hva handler helsepedagogisk kompetanse om?

Kjernen i det forfatterne anser som nødvendig kompetanse er at helsepersonell:

• må ha kjennskap til definisjonen av helsekompetanse
• må ha kjennskap til konsekvensene av manglende helsekompetanse for pasienter og pårørende
• kan kartlegge den enkeltes helsekompetanse og utvikle, tilpasse og evaluere ulike helsepedagogiske tilnærminger og metoder til den enkeltes behov, ressurser og forutsetninger

Helsepedagogisk kompetanse rettet mot å styrke helsekompetansen hos ulike målgrupper består ifølge forfatterne mer spesifikt av:

• teoretiske og helsefaglige kunnskaper om helsekompetanse som begrep og fenomen og hvordan kartlegge den enkeltes helsekompetanse
• pedagogiske kunnskaper om og ferdigheter i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning, veiledning og formidling tilpasset den enkeltes behov
• kommunikasjonsferdigheter i møter eller samtaler med pasienter og pårørende som bidrar til å identifisere og fremme den enkeltes helsekompetanse
• relasjonskompetanse, det vil si evnen til å etablere en god relasjon og inngå i et positivt samspill, preget av tillit og involvering, med pasienter, pårørende og hele familier
• tverrfaglige samarbeidsevner, det vil si å kunne samarbeide hensiktsmessig med helsepersonell og andre i planlegging av tilbud eller kurs

Sentrale elementer for kompetanseheving

Kunnskapsoppsummeringen sammenfatter også forskning på sentrale elementer ved kurs i helsepedagogikk med mål om å bedre helsepersonells evne til å øke pasienters og pårørendes helsekompetanse. Disse elementene er:

• undervisning eller formidling av kunnskap
• konkrete aktiviteter/oppgaver eller problemløsning i grupper knyttet til praksis
• simulering og ferdighetstrening i form av rollespill eller øvelser
• praksisstudier, det vil si å øve seg på undervisning, veiledning og informasjon til faktiske pasienter eller pårørende

Slike varierte læringsaktiviteter og undervisningsformer der man kombinerer foredrag med gruppearbeid, dialog, erfaringsdeling og refleksjon er sentrale elementer, viser kunnskapsoppsummeringen.

Gjenkjennbare funn

Ifølge seniorforsker André Vågan ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) samsvarer funnene i denne kunnskapsoppsummeringen med tidligere forskning og erfaring fra praksisfeltet.

– Funnene er langt på vei i tråd med tidligere oppsummeringer av forskning som vi har gjort. De passer også godt sammen med de kunnskapsbaserte anbefalingene vi har utviklet med utgangspunkt i best tilgjengelig forskning, fag- og erfaringskunnskap, sier Vågan.

Kunnskapsoppsummeringen tar imidlertid ikke opp kompetanse knyttet til digital tilrettelegging for økt helsekompetanse blant pasienter og pårørende. Det er heller ikke beskrevet hvordan helsepersonell og brukerrepresentanter kan få trening i å bruke digitale ressurser og læringsaktiviteter på kurs i helsepedagogikk.

– Digitale kunnskaper og ferdigheter blant helsepersonell blir en stadig viktigere del av den helsepedagogiske kompetansen som trengs, sier Vågan, som er prosjektleder for en litteraturstudie om digitale løsninger i lærings- og mestringstilbud. Dette er derfor vektlagt på digitale kurs i helsepedagogikk som NK LMH tilbyr i vår og i høst. Her trenger vi å innhente kunnskap på en systematisk måte for å lære mer om hvordan slike kurs bidrar til økt helsepedagogisk kompetanse blant deltakerne, avslutter Vågan.

Referanser

• Cesar, F. C. R., Moraes, K. L., Brasil, V. V., Alves, A. G., Barbosa, M. A., & Oliveira, L. M. de A. C. (2022). Professional Responsiveness to Health Literacy: A Scoping Review. HLRP: Health Literacy Research and Practice, 6(2). https://doi.org/10.3928/24748307-20220418-02
• Chang, L.-C., Chen, Y.-C., Liao, L.-L., Wu, F. L., Hsieh, P.-L., & Chen, H.-J. (2017). Validation of the instrument of health literacy competencies for Chinese-speaking health professionals. PLOS ONE, 12(3), e0172859. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0172859
• Chang, L.-C., Chen, Y.-C., Wu, F. L., & Liao, L.-L. (2017). Exploring health literacy competencies towards patient education programme for Chinese-speaking healthcare professionals: a Delphi study. BMJ Open, 7(1), e011772. https://doi.org/10.1136/bmjopen-2016-011772
• Finbråten, H. S., Romedal, S., Borge, C. R., & Eie, A. (2023). Helsekompetanse i pasient- og pårørendeopplæring – en tematisk analyse. Sykepleien Forskning, 91893, e-91893. https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2023.91893
• Helse- og omsorgsdepartementet 2019. Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen. 2019-2023.
• Hvinden, K., & Henriksen, A.-H. (2019). Håndbok i helsepedagogikk – kunnskapsbaserte anbefalinger ved utvikling av kurs i helsepedagogikk for fagpersoner og brukerrepresentanter. NK LMH-rapport, 978-82-92686-35-5.
• Kristjansdottir, O. B., Vågan, A., Svavarsdóttir, M. H., Børve, H. B., Hvinden, K., Duprez, V., Van Hecke, A., Heyn, L., Strømme, H., & Stenberg, U. (2021). Training interventions for healthcare providers offering group-based patient education. A scoping review. Patient Education and Counseling, 104(5). https://doi.org/10.1016/j.pec.2020.12.006
• Vågan, A., & Børve, H. B. (2016). «Erfarne brukere og fagpersoner må ha tillit til hverandre og ha avklart rollene de har i dette feltet. Begge perspektivene trengs for å skape gode tilbud.» Fokusgruppeintervju om kurs i helsepedagogikk. NK LMH notat 2/2016.
• Vågan, A., Eika, K., & Skirbekk, H. (2016). Helsepedagogisk kompetanse, læring og mestring. Sykepleien Forskning, 59702, e-59702. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2016.59702
• Digitale løsninger i gruppebaserte tilbud – en litteraturstudie