Hvordan implementere arbeidsmåten for læring og mestring i kommunal helse- og omsorgstjeneste?

Med læring og mestring inn i nytt helsehus i Fredrikstad gjelder det å finne ut hva som er mulighetene og smarte måter å arbeide på, både i egen virksomhet og sammen med andre. Kanskje er koordinatorrollen mest hensiktsmessig.

 

Vinteren 2013 besøkte mestring.no Fredrikstad kommune. Der fikk vi høre hvordan Thomas Andersen og Live Hellum, som begge er ergoterapeuter, jobbet med lærings- og mestringsaktiviteter (se faktaboks).

Siden den gang har det skjedd mye i Fredrikstad. Kommunen har fått nye lokaler i Helsehuset, og læring og mestring er i aller høyeste grad en del av kommunens satsing.

Hvor begynner man?

Hilde Freim som nå leder avdelingen for læring og mestring (se organisasjonskart), har prøvd å finne ut hvordan hun best mulig skal organisere og drive arbeidet med lærings- og mestringstilbud.

I juni tok spesialrådgiver Kari Hvinden, som har ansvar for Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helses (NK LMHs) satsing på kommunale lærings- og mestringstjenester, og undertegnede turen til Fredrikstad for å høre hvilke muligheter som finnes for tjenesten, og hvilke utfordringer kommuner som Fredrikstad har, når de skal etablere lærings- og mestringstjenester og -tilbud.

Brukermedvirkning satt i system – sentralt og utfordrende

Freim er spesielt opptatt av å få gode systemer for brukermedvirkning og å få forankret arbeidsmåten for lærings- og mestringstilbud i virksomheten. Arbeidsmåten med brukermedvirkning på systemnivå forutsetter sidestilt samarbeid mellom fagpersoner og brukerrepresentanter i planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbud. Dette skal bidra til å sette brukernes behov i sentrum og til å gi god kvalitet på tjenesten.

– Hvilke krav skal vi stille til brukere som skal være erfaringskonsulenter, og de som holder innlegg på lærings- og mestringskurs? Hvordan kvalitetssikrer vi deres bidrag samtidig som de er reelle brukere? Er det naturlig å ta inn brukere når et kurs er ferdigutviklet, spør hun.

– Det er absolutt relevant å ta inn brukere der tilbudene i utgangspunktet er ferdig utviklet. Dette for å få god lokal tilpasning og for å ta utgangspunkt i de konkrete brukernes behov. Det er viktig å holde fast i brukermedvirkning på systemnivå, svarer Kari Hvinden fra NK LMH.

Erfaringskonsulent Jon-Inge Haugen er også med og møter oss.

– Jeg tror det er viktig ikke å bli utdanna bruker, da kan man bli mer belærende. Jeg skal ikke gi gode tips og råd, jeg skal vise at jeg forstår. Jeg tror det er lurt å ha vært bruker lenge og ikke begynne som brukerrepresentant med en gang, sier han.

Selv er ikke Haugen knyttet til noen brukerorganisasjon. Han har erfaring med sykelig overvekt og har vært involvert i tilbud ved overvektspoliklinikken ved Sykehuset Østfold HF. Han har både deltatt på startkurs selv og vært med som brukerrepresentant. I dag jobber han sammen med psykolog ansatt i virksomheten for å utvikle og holde et tilbud med motivasjonsgrupper som skal i gang fra høsten 2014. Dette er et tilbud i Frisklivssentralen.

Hvinden påpeker at brukere også har en viktig rolle i pedagogisk opplæring av fagpersoner. Vi trenger brukernes perspektiv inn i de helsepedagogiske tilbudene.

– Som brukerrepresentant på lærings- og mestringskurs må man dessuten kunne dra linjer mot andre som har opplevelser som likner. Dette er noe man får øvelse i på blant annet likepersonskurs i regi av brukerorganisasjonene, legger hun til.

Freim skulle gjerne sett at det fantes et system for å vite hvilke brukere som er tilgjengelige slik at man vet at de man får med, er klare for å være med som brukerrepresentanter. Dette forutsetter nær dialog med brukere og brukerorganisasjoner.

NK LMH vil jobbe mer med spørsmål knyttet til brukermedvirkning nå som behovet for brukerrepresentanter øker i takt med oppbyggingen av kommunale lærings- og mestringstjenester.

Må dokumentere effekt

Et annet tema som opptar Freim, er å få på plass systemer for å dokumentere resultater av tilbud for både brukere, pasienter og pårørende.

– Vi må evaluere deltakernes prosess og endringer fra gang til gang og før og etter kurset, i tillegg til standard på lokaler og kursopplegget. Men det er ikke bare å oversette evalueringsskjema brukt i andre sammenhenger. Vi må vite hva vi måler.

Hvinden forteller at det nasjonalt har blitt prøvd ut evalueringsverktøy for lærings- og mestringstilbud. Dette forskningsarbeidet har vært støttet at NK LMH.

– Det er for eksempel vist at mestringstro indikerer mestring. Ved kurs for personer som skal ned i vekt slik som motivasjonsgruppene i Fredrikstad, kan tro på egen mestring ha betydning for resultatet, sier hun.

Informasjonsarbeid og samarbeid

Siden Freim startet høsten 2013 har hun jobbet med å informere om tilbudet til blant andre fastleger, brukerorganisasjoner og frivillige. I tillegg har innbyggerne i kommunen fått informasjon gjennom åpningsfest for Frisklivssentralen foran rådhuset, og oppslag i lokalavisa.

Fra oktober 2014 blir det lagt til rette for at brukerorganisasjoner og pasientforeninger kan ha likepersonsarbeid i Helsehuset. De kan blant annet informere om sine tilbud på helsetorget i første etasje. Det er nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra ulike pasientforeninger som skal beskrive organisering, innhold og avgrensning for informasjons- og likepersonsarbeid på Helsehuset.

En annen viktig del av lederjobben er å søke om eksterne midler for å stimulere til utvikling og innovasjon. Det er behov for å utvide arbeidsstokken med både fagpersoner og erfarne brukere og å samarbeide med eksterne aktører.

Kommunen samarbeider med Høgskolen i Østfold og Norgesuniversitetet om videreutdanning i tverrprofesjonell samhandling med brukerperspektiv. Her skal ansatte fra virksomheten friskliv og mestring delta høsten 2014. De har også samarbeid om å være praksissted for studenter.

– Å få kunnskap om brukermedvirkning og helsepedagogikk inn i studieløpene er viktig og noe NK LMH er opptatt av. Vi samarbeider med Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om et utviklingsarbeid for å få lærings- og mestringstjenester som praksissteder for studenter i profesjonsutdanninger, så her kan vi utveksle erfaringer etter hvert, sier Hvinden.

Koordinatorrolle mest hensiktsmessig?

Freim har fått spørsmål fra andre i virksomheten om det kommer til å bli slik at alle som jobber med lærings- og mestringstilbud skal inn og jobbe i avdelingen. Men hun ser for seg en annen løsning.

– Kanskje skal jeg ha en koordinatorrolle med avdelingen som et lokalt kompetansesenter på dette med brukermedvirkning på systemnivå og lærings- og mestringsmodellen, og bidra til at modellen blir et redskap for alle i den kommunale helsetjenesten, sier hun.

– Min og avdelingens jobb kan være å kjenne kunnskapsgrunnlaget og bidra til å øke kompetansen på helsepedagogikk, å sikre kvalitet i tjenestene gjennom bruk av arbeidsmåten for lærings- og mestringstilbud med systematisk brukermedvirkning og å ansette erfaringskonsulenter. I tillegg må vi følge med på utviklingen nasjonalt og NK LMHs arbeid, utdyper hun.

Hun ser for seg at dersom noen for eksempel får inn en bestilling om at de trenger lærings- og mestringskurs for kvinner med muskel- og skjelettsmerter, kan de si: «her er arbeidsmåten». De kan vise til hva de skal huske i planleggingsfasen, som lengde på kurs, tider, hvilke mestringsmodeller som finnes, hva som er fast og hva må tilpasses for hvert enkelt kurs. Hun mener de trenger en mal for hvordan arbeide med lærings- og mestringskurs i virksomheten.

– Arbeidsformen med koordinator er det de har i blant annet Tromsø, og for så vidt også i helseforetak der lærings- og mestringssentrene ansvarliggjør avdelinger og klinikker, påpeker Hvinden.

God forankring i kommunen

Freim har fått lærings- og mestringsarbeidet godt forankret i kommunen. Det er en egen styringsgruppe for lærings- og mestringstilbudene med kommuneoverlege, konsulent på rådhuset og virksomhetsleder. Her kan hun melde inn saker og få råd og veiledning.

Hun forteller at kommunen er i gang med å utarbeide en plan for rehabilitering og habilitering. I den forbindelse er det nedsatt en egen arbeidsgruppe som skal beskrive læring og mestring som supplerende tilbud i et rehabiliteringsforløp.

Hun påpeker at arbeidet med reell brukermedvirkning i fokus og systematisk evaluering, har blitt veldig godt tatt imot av kommunalsjefen.

Kommunen blir også ytterligere involvert nå som Fredrikstad har overtatt lederansvaret i nettverket for læring og mestring for kommunene i Østfold og sykehuset i Østfold. Dette nettverket har vært i gang siden 2011 i regi av Sykehuset Østfold HF. Fra juni 2014 har Freim vært leder for nettverket.

Tekst og foto: Norunn K. Torheim