Opplever studenter på helsefagutdanningene at det legges godt nok til rette for læring av helsepedagogikk? Og henger teori og praksis sammen? En forskningsstudie som adresserer disse spørsmålene er nylig publisert i UNIPED.
En utfordring for profesjonsutdanninger generelt er at læringsaktiviteter finner sted på ulike læringsarenaer, enten det foregår i utdanningsinstitusjonen eller i praksisfeltet. I en studie nylig er publisert i UNIPED – Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk intervjues siste års studenter på sykepleie, ergoterapi og fysioterapi om dette. Et viktig tema omhandler hvordan studenter opplever at utdanningene legger til rette for læring av helsepedagogikk, og om de opplever en god sammenheng mellom teoriundervisning og praksisstudier. Det er Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) i samarbeid med forskere og undervisere fra OsloMet som har gjennomført studien.
Her kan du lese hele artikkelen.
– I fjor publiserte vi en studie der vi undersøkte i hvilken grad helsepedagogikk inngår i læreplanene til helsefagutdanningene. Funnene tydet på at helsepedagogikk i liten grad blir prioritert. Vi ønsket derfor å intervjue studenter for å få mer kunnskap om temaet, sier André Vågan, medforfatter og seniorforsker ved NK LMH.
Helsepedagogikk – et teoretisk begrep
Intervjuene tyder på at helsepedagogikk som begrep og fagområde i liten grad blir diskutert og forklart for studentene. Sykepleierstudentene oppfattet helsepedagogikk først og fremst som et teoretisk begrep relatert til pensumlitteratur og eksamensspørsmål. Fysioterapistudentene sa at de ikke hadde hørt om begrepet. Ergoterapistudentene hadde lest om temaet i pensumlitteraturen, men mente dette sjelden ble tatt i bruk i undervisning og i praksisstudier.
Etterlyser tydeligere kobling mellom teori og praksis
Videre tyder studien på at selv om studentene ser sammenhengen mellom helsepedagogiske temaer, som for eksempel brukermedvirkning og mestring, ønsker de et sterkere fokus på dette i utdanningen og mer øvelser og tilbakemeldinger på egen helsepedagogiske kompetanseutvikling.
– Studien fremhever betydningen av at studenter får delta i relevante læresituasjoner i praksisstudiene. Studentene etterlyser blant annet praktisk trening i hvordan de kan veilede eller undervise pasienter, brukere eller pårørende, slik at de opplever økt mestring i arbeidshverdagen, sier Bjørg Christiansen, professor og hovedforfatter av studien.
Nye læreplaner – økt fokus og bedre sammenheng?
Det er vedtatt felles læringsutbyttebeskrivelser innen relasjonsbygging, veiledning og kommunikasjon fra og med høsten i år (Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger), noe som er et signal om at helsepedagogikk kommer til å vektlegges i større grad i utdanningene. Hvorvidt det blir slik, gjenstår å se.
– Utdanningsprogrammene må vektlegge helsepedagogikk i større grad og skape en bedre sammenheng mellom undervisning i helsepedagogiske temaer og praktisk utøvelse, ellers vil mye viktig kunnskap forbli teoretisk for studentene, avrunder Christiansen.
Relevante lenker
