Midt under Covid-19 utbruddet kom boken Helsepedagogiske metoder – teori og praksis ut. Et av kapitlene i boken heter Digital helse, læring og mestring. Da boken ble sendt til trykk visste vi lite om hvor aktuelt dette temaet skulle vise seg å bli denne våren.
I læreboken om helsepedagogikk som ble utgitt i slutten av mars har to professorer ved Vitensenteret Helse og Teknologi ved Universitetet i Sørøst-Norge, Hilde Eide og Tom Eide, skrevet et kapittel om hvordan man kan legge digitalt til rette for læring og mestring av helseutfordringer. Kapitlet tar opp en rekke spørsmål som har fått økt aktualitet i lys av Covid-19 situasjon vi nå står i. Hvordan kan digitale løsninger tas i bruk i lærings- og mestringsvirksomhet og i forskjellige faser av et pasientforløp? Hvilke utfordringer ser man med den digitale utviklingen i helse- og omsorgstjenesten? Hva sier forskningen?
Digital helsekompetanse blant pasienter …
Kapitlet tar også opp viktigheten av digital helsekompetanse, både blant pasienter, brukere helsepersonell og befolkningen forøvrig. Personers og pasienters evne til å forstå, vurdere og anvende digital helseinformasjon – for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse, har sjelden vært viktigere enn nå. Befolkningen trenger derfor mer enn noen gang digital helsekompetanse, det vil si kunnskap og ferdigheter til å nyttiggjøre seg digitalt baserte tjenester, enten det er knyttet til Covid-19 eller andre helseutfordringer.
… og helsepersonell
Covid-19 situasjon aktualiserer også behovet for helsepersonells digitale helsekompetanse. Helsepersonell etterlyser informasjon om hvor og hvordan de kan initiere nettbaserte lærings- og mestringstilbud til brukere, pasienter eller pårørende, som ikke lengre kan møtes ansikt til ansikt. Digital helsekompetanse blant helsepersonell innebærer imidlertid mer enn å finne og ta i bruk ulike løsninger. I bokkapitlet beskriver Eide og Eide fire aspekter ved slik kompetanse som det er viktig å tenke gjennom.
Teknologisk kompetanse
Et aspekt er teknologisk kompetanse, det vil si kunnskaper og praktiske ferdigheter i bruk av digital teknologi som anvendes i helse- og omsorgtjenesten. Teknologisk kompetanse innebærer både det å ta teknologien i bruk på egen hånd, men også å støtte andre i å bruke teknologien på en best mulig måte. Mange helsefagutøvere har liten erfaring med bruk av digitale løsninger og har behov for en oversikt over hvor de kan finne informasjon og hvem de kan kontakte (for mer om dette, les Lærings- og mestringstilbud via video.
Eide og Eide presenterer aktuell forskning på de ulike områdene som gjerne ligger godt skjult i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. De viser blant annet til den norske forskeren Bjørn Hofmann og hans nyttige oversikt over ulike typer teknologiske løsninger og funksjoner og hvilke pasient- og brukerbehov de retter seg mot:
| Teknologiens funksjon | Eksempler på typer teknologi |
| 1 Kommunikasjon og støtte | Løsninger for videobasert kommunikasjon på avstand, informasjon på internett, sosiale digitale grupper, e-post og digital kommunikasjon som er asynkron |
| 2 Kompensatorisk teknologi | Ulike typer alarmer og sensorer som betjenes på avstand, ulike typer hjelpemidler som støtter fysiske utfordringer (rullatorer, trappeheis), hjelpemidler til syns- og hørsels- utfordringer, intelligente proteser, hjelp til å spise og drikke, GPS, kognitiv trening og assistanse |
| 3 Hjelp til hverdagslige gjøremål | Automatiske pilledispensere, teknologi for personlig hygiene (toalettbesøk, dusj), mat på nett, treningsapparater |
| 4 Oppfølging av sykdom | Nettbaserte skjemaer, monitorering av vitale tegn (som blodtrykks- og hjerterytmemonitorering), kolskoffert, blodglukosemåling |
| 5 Behandling på avstand | Oppfølging digitalt eller ved videokommunikasjon, robotteknologi, ulike typer webbaserte behandlinger (ofte psykologisk eller psykososialt) |
| 6 Rehabiliteringsteknologi | Spill og treningsinstruksjoner til opptrening: spesial- utviklet teknologi for fysisk og kognitiv opptrening etter skader og/eller for eksempel slag |
| 7 Underholdning | Video, spill, filmer, lydbøker etc. til fritid og glede |
| 8 Sosial og emosjonell støtte og stimulering | Sosiale roboter som selen Paro, eller humanoide roboter som Pepper og Nao |
Mestringskompetanse
Et annet aspekt ved digital helsekompetanse er mestringskompetanse. Fra et helsepersonell-perspektiv vil dette si kunnskaper om hvordan man kan bruke de aktuelle teknologiene (apper, digitale treningslogger mm.) slik at den enkeltes motivasjon og evner til å mestre helsesituasjonen styrkes. Mestringskompetanse kan både knytte seg til spesifikke fysiske eller psykiske helseutfordringer eller en type behandling eller oppfølging.
Pedagogisk kompetanse
Et tredje aspekt er pedagogisk kompetanse. Det vil si kunnskaper og ferdigheter i veiledning, undervisning og kommunikasjon som gjør at pasienter tilegner seg digitale ferdigheter og blir motivert til å anvende digital teknologi. Som forfatterne understreker har gode digitale løsninger ingen funksjon hvis ikke pasienten ser nytten av den, ikke klarer å bruke den eller er skeptiske, for eksempel av grunner knyttet til personvern.
Innovasjons- og implementeringskompetanse
Et siste aspekt er innovasjons-og implementeringskompetanse. Dette handler om å ha kunnskap om og å forstå hvilken rolle og ansvar helsepersonell har i innovasjonsprosesser og digitaliseringsprosesser, slik at resultatet blir best mulig for brukere, pasienter og pårørende. Det handler blant annet om å oppdage og melde i fra når noe svikter, utvikle bedre prosedyrer og rutiner og å samarbeide med andre faggrupper om utbedring av teknologiske svakheter.
Nye roller
Ifølge forfatterne spiller helsepersonell en svært viktig rolle i innovasjons- og implementeringsarbeid. En viktig grunn er at de har god kunnskap om hva brukere, pasienter og pårørende har behov for og er i stand til å vurdere hvilke teknologiske eller digitale løsninger som fungerer. I tillegg til å ta i bruk digitale løsninger er de viktige aktører i utviklingen av en ny praksis, med tilhørende systemer, rutiner, roller, samarbeids-, og kommunikasjonsformer. De skriver: «For helsepersonell betyr dette at arbeidsplassen og praksis kan bli arenaer for innovasjon og utvikling av ny teknologi, samtidig som man har et løpende ansvar for pasienter, brukere og pårørende» (Eide og Eide 2020: 161-162).
Som forfatterne poengterer har digital transformasjon lenge stått høyt på listen over politisk prioriterte tema, nasjonalt så vel som internasjonalt. Dette kommer neppe til å endre seg i tiden som kommer. Snarere tvert om. Covid-19 har gjort oss dramatisk oppmerksomme på behovet. Men for å lykkes med digital transformasjon blir det viktig å ta innover seg både helsepersonellets krevende tosidige rolle i slike prosesser og behovet for systematisk kompetansebygging.
Skrevet av André Vågan
Bilde: Shutterstock
