Det har lenge vært ønskelig å ta i bruk mer digitale løsninger innen lærings- og mestringsfeltet, og nå er det mer aktuelt enn noen gang. Økt kunnskap om behov, løsninger og nytteverdi blir viktig fremover.
«Evidensen er epidemiens første offer». Dette var overskriften på en kronikk i Dagens Medisin av Bjørn Hofmann rett før påske (05.04.20). Usikkerhet og en hverdag preget av at alt nærmest er satt på vent utfordrer oss på helt nye måter. Hofmann er professor innen medisinsk etikk, og hans bekymring i denne kronikken handler om at det akkurat nå er spesielt viktig at handling og kunnskap går hånd i hånd.
I denne artikkelen tar vi et overordnet blikk på behov i praksisfeltet, mulige løsninger og kunnskap om utbytte ved digitale lærings- og mestringstilbud.
Behov i feltet
Mange som til daglig jobber med planlegging og gjennomføring av ulike lærings- og mestringstilbud opplever nå at det ikke er mulig å drive tilbud slik man pleier. Ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) får vi tilbakemeldinger fra fagpersoner og brukerorganisasjoner om at det nå jobbes på spreng over det ganske land med å finne alternative måter å drive tilbud på. Hva kan enkelt gjøres digitalt, og når vi digitaliserer, hvilke helsepedagogiske grep må vi ta? Hvilke refusjonsordninger gjelder for digital mestringsstøtte? Og hva med personvern og sikkerhet når man møtes digitalt? Dette er blant spørsmålene som har dukket opp, og som vi ønsker å belyse på ulike måter fremover.
Online grupper
Praktiske råd fra Vatne og Fjermestad:
- Teste teknikken i forkant og ha teknisk backup
- Ha laptop/telefon/nettbrett på hardt underlag, og plassere seg tett inntil kamera
- Ha kontaktinformasjon til alle deltakere liggende klart
- Lage kjøreregler på forhånd for tekniske problemer underveis
- Gjenta det som sies (praktisk hvis det er lydproblemer)
- Se etter tegn/reaksjoner
- Benevn det du ser
- Vent på svar
- Be om spørsmål eller kommentarer fra andre
- Forsterk spontane spørsmål eller reaksjoner verbalt eller nonverbalt (bruk kroppsspråk aktivt, eks tommel opp)
- Ha rutiner for turtagning og tegn for at man ønsker å si noe, eks hånd opp foran kameraet (lurt for å hindre avbrytelser og at deltakere snakker samtidig)
Ulike digitale løsninger
Det finnes flere ulike løsninger vi kan ta i bruk for å digitalisere lærings- og mestringstilbud. I samtalegrupper på Frambu bruker de Helsenett, noe de har god erfaring med, blant annet i støttegrupper for søsken. Frambu arrangerte webinar om hvordan drive støttegrupper online i begynnelsen av april. Torun Vatne og Krister Fjermestad, begge psykologer ved Frambu delte da sine erfaringer med gruppebaserte videomøter. I tekstboksen kan du lese mer om noen av de konkrete rådene de delte i dette webinaret. Hele webinaret med presentasjoner ligger ute på deres nettsider.
Det finnes flere aktuelle digitale løsninger. Direktoratet for e-helse oppdaterer sine nettsider fortløpende med oversikter over tilgjengelige verktøy for å kunne tilby ulike helsetjenester digitalt. Vi har skrevet litt mer om et av de godkjente alternativene som driftes av Norsk Helsenett. Les mer om videotjenesten Join her.
Nye roller og samarbeidsformer
Valg av digital løsning (Helsenett, Teams, Skype etc.) er viktig, men likevel bare én del av det å utvikle og implementere digitale tilbud. Støtte til læring og mestring digitalt handler i stor grad om å utvikle nye roller og samarbeidsformer. Hvordan kan digitale løsninger anvendes innen lærings- og mestringsvirksomhet og i ulike faser av et pasientforløp? Hvilken kompetanse trenger pasienter og helsepersonell for å anvende digitale løsninger og bedre pasienters motivasjon og mestring?
Dette og mer om digitale helsetjenester, læring og mestring er skissert og drøftet av Hilde Eide og Tom Eide i den rykende ferske læreboken om helsepedagogikk, kapittel 8.
Forskning på digitale lærings- og mestringstilbud
Mange henvendelser til NK LMH i disse dager handler i tillegg om kunnskapsgrunnlaget for utvikling av digitale lærings- og mestringstilbud. Hva vet vi fra forskning innen feltet?
En oversiktsartikkel av Gentry med kollegaer har undersøkt forskningen på nettbaserte gruppetilbud for voksne ved bruk av videoløsninger (som Helsenett). Den er publisert i tidsskriftet Journal of Telemedicine and Telecare i 2019 og har tittelen: Evidence for telehealth group-based treatment: A systematic review. Tilbudene som er undersøkt i denne oversikten omfatter gruppebasert undervisning, samtale/støttegrupper og mer terapeutiske behandlingsgrupper. De fleste gruppene hadde 6-14 møter. Det ble inkludert 40 studier i gjennomgangen. De inkluderte studiene hadde samlet data ved hjelp av ulike metoder, og det var stor variasjon i typer tilbud som var undersøkt.
Lovende resultater
Resultatene viser at deltakerne i en rekke studier opplevde det som svært positivt å delta i nettbaserte gruppetilbud. Mange opplevde mindre ensomhet, og de opplevde at deres deltakelse var av verdi for de andre i gruppen. I to av studiene kommer det fram at deltakerne hadde ønsket seg et møte innledningsvis som hadde vært ansikt-til-ansikt. I to studier kom det også fram at deltakerne foretrakk at tilbudet var nettbasert framfor ansikt-til-ansikt. De studiene som hadde undersøkt effekt eller utbytte av deltakelse i tilbud fant at de som deltok rapporterte færre symptomer på angst og depresjon, høyere livskvalitet og mindre stress etter endt tilbud. Forfatterne understreker imidlertid at det er stort behov for forskning innen dette feltet.
Aktuelle forskningsmiljøer i Norge
Det finnes flere forskningsmiljøer i Norge som jobber med prosjekter som har relevans for digitale løsninger, læring og mestring. Her er noen aktuelle å følge med på:
- Nasjonalt senter for e-helseforskning
- Avdeling for Digital Helseforskning, Oslo universitetssykehus
Du finner alt vi har publisert knyttet til korona og lærings- og mestringsvirksomhet på en egen temaside på mestring.no.
Skrevet av: Una Stenberg, Olöf Kristjansdottir og Kari Fredriksen
Bilde: Shutterstock
